Samboere og økonomi. Er jeg urimelig?

[Anonym bruker]

Hvordan gjør dere det? Har dere felles økonomi eller deres egen?

Jeg er student og får ca 9000 i mnd. Samboeren min har en god jobb og tjener nesten 600.000 i året, så her har vi ikke noe felles økonomi

 

Jeg bor i hans leilighet og han betaler på lånet (som er hans) og strøm på ca 1500 kr mnd. Det er liksom det han betaler i mnd som jeg er med å bruker. Jeg betaler mat og alt til babyen våres som tar minst 3000 kr i mnd. Samboeren min er også dyr i drift så mat til oss i mnd ligger på ca 3-4000 det også. Når vi er å handler prøver jeg å si "ja men er dette nødvendig å kjøpe da?" og "denne er jo billigere?" osv, men han er vandt til å ha god mat og det hele fra før vi ble i lag og fikk unge med meg.

 

Når jeg får så lite i mnd så hadde det ikke gjort noe om han kunne betalt LITT mer enn meg, men det virker som han tenker at siden jeg bor her GRATIS så skulle det bare mangle. Han har to lån siden han har kjøpt nytt hus, og må betale på det i tillegg til lånet på leiligheten før de andre overtar den, derfor betaler han bare renter på 4000 i mnd. Det pluss strøm blir jo 5500 i mnd. Telefonregninger og alt det andre tar ikke jeg del i siden jeg har min egen tlf å betale på. Jeg bare tenker at siden vi er kjærester og har barn sammen så kunne han hjulpet litt mer til økonomisk. For han betaler 5000 i mnd for oss, utenom hans private regninger, og jeg 7-8000 i mnd, når jeg får så lite og han så mye mer enn meg. Jeg får alldri sjangs til å spare et øre, mens pengene hans fyker inn på sin sparekonto. Er det bare jeg som er urimelig, eller synes dere at han kunne hjulpet litt mer?

[Anonym bruker]

Mente at han betaler 6000 i mnd på oss. Han betaler ikke ned på selve lånet enda. Og ja, jeg vet at jeg var dum som ble gravid på vgs, men med en kjæreste som tjener godt og som fortalte meg at dette kom til å gå bra, så trudde jeg at det skulle gå fint.

[Anonym bruker]

At du ikke betaler for å bo der så lenge han eier huset syntes jeg er riktig.

Han betaler jo ned på et lån og sitter igjen med huset/leiligheten og dens verdi. Du sitter ikke igjen med noe da du ikke har eierandel. Blir litt feil at han skal ha gevinst og du tap på å bo sammen.(og om han bare betaler renter så er det hans valg og ikke din feil tross allt.)

Men du burde betale halvparten av stømmen du bor jo der du og. Sp bør han betale halvparten av maten og halvparten av utgiftene til barnet. Det er da hans unge også.

 

Jeg har aldri bodd med noen uten å ha fullstendig felles økonomi jeg da så klarer ikke helt å sette meg inn i dette. Men skjønner godt at det er frustrerende.

Tror dere bør sette dere ned å snakke ordentlig sammen om økonomi. Å sitte å slite med å få pengene til å rekke mens samboer siter å koser seg kjøper det han vil og gjør det han vil uten en bekymmring (noe jeg antar han kan gjøre siden han tjener så godt.) vil slite ut deg og ødelegge forholdet i lengden.

 

Og du vil faktisk ha mye bedre råd og mindre økonomiske bekymmringer da om du bor alene med barnet.

Han ville måtte betale ganske høyt bidrag vil jeg tro og du får alle stønadene.

Nå sier jeg ikke at du skal gå fra samboern din, men at du skal være klar over at den utveien finnes alltid om ting ikke blir levelig for deg.

[Anonym bruker]

Her har jeg kun kontantstøtte og barnebidrag som inntekt og min samboer har 1,5. Likevell så eier jeg 50% av huset vi kjøpte i sommer enda han la 500.000 på bordet. Og det sier seg jo selv at jeg ikke betaler 50% av alt, hehe da hadde vi hatt problemer.

 

Før var det motsatt, jeg tjente mye mer enn han og han levde på meg og det var FØR vi fikk barn. Men vi har valgt å leve livet sammen, så da deler vi 50-50, sånn vil han ha det og sånn vil jeg ha det:) Vi tar valg og avgjørelser sammen for både hus, hjem økonomi og barn.

[Anonym bruker]

Han er urimelig synest jeg. Si at dere skal betale prosentvis ut fra årsinntektene deres, det er vel det mest rettferdige , tenker jeg

[Anonym bruker]

Sikkert bare jeg som er kjempe dum men bruker han ikke penger på barnet?

Mannen min og jeg har siden dag en som samboere delt på regniner og mat, felles sparekonto regningskonto og brukskonto.

Vi sørger jo for mat og klær sammen er ikke han lykkelig er ikke jeg lykkelig. Men nå har vi et ganske sundt forhold til å bruke penger da betaler regninger og lever etter det.

[Anonym bruker]

Jeg syns han er urimelig.

 

Men min mann er stikk motsatt. Fra vi ble kjærester betalte han med glede for meg og mitt barn. Trengte/ønsket hun seg noe spanderte han mer enn gjerne

Han har alltid (og kommer alltid til å gjøre det) tjent mer enn meg, ergo, han betaler mer. Vi betaler like mye i mat, omtrent. Har egen matkonto hvor vi setter av penger hver mnd. Og han betaler 10.000 mer enn meg i mnd til fellesting.

 

Nå er vi gift da, men vi har gjort det sånn fra dag 1.

[Anonym bruker]

Greit nok at han eier huset og du ikke har eierandel, men for å ha tak over hodet må man jo som regel betale en leie. Er aldri gratis å bo noe sted liksom.

 

Jeg mener at det letteste er å ha fellesøkonomi så lenge man bor sammen og har barn sammen, men vet selv at det er veldig vanskelig når det er så stort sprik mellom inntektene.

 

Her har han 10 000 mer enn meg i mnd, og vi har nettopp funnet ut at vi skal ha felles økonomi (han har alltid hjulpet om jeg slet med å betale noe)

og det føles såå mye bedre. alt blir så mye lettere når man slipper å tenke "din regning" "min regning" og dine penger, mine penger.

 

3-4000 til mat, mye? Vi bruker nok iallefall 5000 pr mnd. Ink bleier osv da og vi er 3 stk. Så syns ikke det var så veldig mye. Vi handler mye av det billigste også.