Har jeg angst?

[Anonym bruker]

Jeg har lenge slitt spesielt om kvelden når jeg skal legge meg med og puste. Det blir skikkelig tungt og vanskelig og puste.

Å så får jeg en urolig og litt skremmende følelse inni meg. Litt som frykt meg ikke helt det samme.

 

Jeg fikk fødselsdepresjon når jeg fikk datteren min, og da fortalte jeg helsesøster om dette og hun sa det var angstanfall.

Jeg sa ikke at jeg har hatt det før. Synes det bare blir værre og værre, og det er fryktelig ubehagelig..

 

Jeg har en traumatisk opplevese og et litt turbulent og psykisk voldelig forhold bak meg. Vet ikke om det har noe og si.

Isåfall, er dette noe jeg burde ta opp med legen min?

[Anonym bruker]

De er ikke angst

[Anonym bruker]

Er sånn jeg har det når jeg får angstanfall iallefall

[Anonym bruker]

Kan godt være angst. Ta det opp m legen uansett.

[Anonym bruker]

Hm.. Hva er det hvis det ikke er angst da? Bare angstanfall?

Burde det være noe mer enn dette for at det skal kunne kalles angst?

 

HI

 

[Anonym bruker]

Sånn føler jeg det når jeg har angst også. Men er ikke alltid at jeg føler frykt med det samme. Er gjerne hvis jeg ikke klarer å puste normalt igjen etter en stund at jeg blir "grepet av angsten", på en måte.

 

Den følelsen jeg får hvis pusteproblemene ikke går over, er litt som at kroppen min blir for trang, at sokkene blir for små eller buksene er for trange. Kroppen passer liksom ikke lenger.. Høres sikkert helt rart ut, men det er nok en slags angst. Kommer i perioder der jeg har mye psykisk stress. Kanskje du går igjennom noe nå som ligner en stressende periode du har hatt tidligere i livet ditt?

Uansett, det hjelper å sette ord på det og dele det med noen, tror jeg. Om det er legen din eller noen andre du stoler på, så gjør det for din egen del!

[Anonym bruker]

Jeg la inn et svar her over der jeg sier det goddt kan være angst.

 

Men unnskyld, nå skjønner jeg ikke. Mener du at "angst" og "angstanfall" er to ulike diagnoser?

 

For det mener ikke jeg. Det blir jo som å si at man enten har epilepsi ELLER epilepsianfall. Det er jo ikke sånn. Har man epilepsi, gir det seg utslag i epilepsianfall. På samme måte kan angst manifestere seg som angstanfall. Det ene er en diagnose, det andre er symptomene som gjøre at man kan stille den diagnosen.

[Anonym bruker]

Jeg syns det kan høres ut som om du har (ialle fall tendenser) til en angstlidelse - og da panikkangst. Ut i fra beskrivelsene dine høres det ut som om du ikke er så hardt rammet. Jeg syns absolutt du bør ta kontakt med lege. Slik at du kan få gjort noe med det (Finne utløsende årsak/lære mestringsteknikker) FØR anfallene dine utvikler seg til å bli alvorlige. Å oppsøke hjelp tidlig er det beste du kan gjøre for å unngå alvolig sykdom. Bare synd at folk som oftest oppsøker hjelp når sykdommen har nårr uhåndterbare høyder - da er veien ofte lenger å gå til å bli frisk.

 

Lykke til

[Lammelåret]

Hvis det ikke forstyrrer nattesøvnen eller daglige oppgaver er det ikke nødvendig å ta det opp med legen, men det er heller ikke dumt å gjøre det.

 

Kan være lurt å bearbeide det vonde som har skjedd deg, godt mulig angsten du opplever har sammenheng med det andre.

[Lammelåret]

Signerer denne.

 

Hovedinnlegger kan også ta kontakt med http://angstringen.no/

for råd og veiledning. Fastlegen er ikke alltid eneste svar eller løsning.

 

Jeg anbefaler ikke hi å starte på medisiner i første omgang, sats heller på innsikt og mestring. Det styrker også selvtilitten og gir mestringsfølelse. Det finnes mange selvhjelpsbøker om angst.

 

Lykke til hi!