Gå til innhold

Da gikk jeg til åpen konfrontasjon av en venninne som har irritert meg i lang tid...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hun har ingen familie og få venninner som ikke har barn. Hun ser på meg som sin nærmeste venninne og vil helst at vi er sammen flere ganger i uken. Jeg har mann og barn og syns èn gang per uke er maks. Jeg har også andre venner jeg ønsker å treffe.

 

Igår ringte hun og sendte e-post for å spørre om jeg kunne bli med henne og kjøpe en kjole. Jeg sa til henne at jeg ikke orket fordi jeg ville slappe av etter en slitsom uke og være sammen med barna mine. Fikk til svar at "du er faen meg kjip"!

 

Da sprakk det for meg. Jeg fortalte henne i klartekst at jeg er drittlei av å ikke få noen forståelse for at vi er i ulik livssituasjon, og at jeg ikke syns hun er i posisjon til å kreve noe av meg. Videre fortalte jeg henne at hun faktisk er den venninnen jeg treffer oftest, og at hun kan komme og være sammen med meg og barna på ettermiddager og på dagtid i helgene- istedenfor å bare ville være sammen når jeg ikke er med barna. Jeg sa at jeg trenger tid for meg selv, og at jeg ikke har kapasitet til å alltid skulle være der for henne.

 

Hun er nå blodig fornærmet:(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du har fortalt om henne før, og jeg syns konfrontasjonen var overmoden, du har jo prøvd å si det på mange penere måter.

Skrevet

Jeg skjønner at hun er fornærmet (da hun ikke klarer å sette seg inn i din situasjon), men jeg har mye mer forståelse for din situasjon. Enkelte kvelder må man bare ha for seg selv, og nyte at det er stille i huset. Familielivet kan være utrolig slitsomt, og det er vanskelig å forstå når man ikke har barn.

 

Håper det løser seg for dere etterhvert da!

Skrevet

He he, det kan jeg tenke meg. Men hun fikk det i klartekst da, kanskje ikke så rart at hun er fornærmet.

Meeen, det viktigste er jo barna dine, deg og å ikke føle seg bundet til å være smmen med henne når det passer henne.

Skrevet

Ja, jeg har fortalt om henne før. Dette var den berømte dråpen som fikk det til å renne over for meg.

 

Hun er nok litt deprimert over sin egen livssituasjon, men å rakke ned på oss som har familie blir feil måte å angripe det på.

 

Er spent på hvordan det vil gå med vennskapet vårt nå. Jeg får dessverre mindre og mindre lyst til å være sammen med henne.

 

 

Hi

Skrevet

Skjønner deg godt jeg. Lite fristende å være med folk som er "trengende". Får panikk av sånne folk.

Skrevet

Sånn da oppnådde du det du ville. Nemlig å bli kvitt ei venninne. Føles det ikke deilig?

Fortsett sånn.

Gjest overlord
Skrevet

Ser ikke problemet. Såpass må hun tåle.

Skrevet

jeg forstår deg VELDIG godt!! i mitt tilfelle er det min egen lillesøster som er sånn :( derfor kan jeg liksom ikke si det så rett ut heller.. men innimellom har jeg virkelig lyst!!

når gutten min ble født var mamma'n min med på fødselen (vi har bare samme far) og hun ringte min lillesøster på mammas side for å fortelle at lillegutt var født :) denne søsteren er 13 år og sååå stolt av å bli tante!! så hun skrev jo selfølgelig dette på facebook med en gang :)

jeg syntes bare det var koselig jeg.. men det gjorde ikke søsteren min på 18 år!!

innen jeg hadde rukket å komme meg fra fødeavd og inn på barsel så fikk jeg en sms som jeg nesten ble deprimert av.

hun hadde ikke vært på facebook selv, men hennes helbror på 14 hadde det, og han hadde fortalt henne at gutten var født.

i sms'n stod det: ja nå er jeg virkelig skuffa over deg!! jeg trodde jeg betydde mer for deg enn dette!! gidder du ikke engang si i fra at jeg har blitt tante? fikk faktisk høre det av bror som hadde sett det på face!! trodde kanskje du var såppas glad i meg at du fortalte det selv.. men neida! jeg er skikkelig såret nå!

 

hva faen svarer man på noe sånnt da!? det var under 2 timer siden jeg fødte!! og jeg hadde ikke ringt eller sendt mld til noen så hun var ikke "utelatt"

jeg begynte å gråte og ble nesten knust av den mld så jeg sa det til henne at nå er det faktisk min sønn som kommer før alle andre! ikke hun! og så spurte jeg om hun var klar over at man er MEGET sårbar og hormonell i denne tiden og at sånne ting kan føre til stress som utløser depresjoner og/eller tap av morsmelken!

hun sa jo unskyld da.. men tror ennå ikke hun har forstått det helt. for hun blir fortsatt skikkelig sur hvis hun vil ha besøk og jeg ikke orker.

hun blir t.o.m sur hvis vi snakker i tlf og gutten min gråter så jeg må legge på for å ta meg av han! :S hun er nok rett og slett sykelig sjalu tror jeg..

det virker som hun ikke forstår at søskenforhold forandrer seg over tiden. hun forstår ikke at det er stor forskjell på en 17 (snart 18)åring uten barn og en 24 åring med barn.. :(

skulle ønske jeg også klarte å få henne til å forstå det uten å såre henne..

 

sorry hvis jeg stjeler tråden din HI.

men er det noen som har noen råd til meg også?

Skrevet

Du er bare nødt til å kutte helt kontakten med energityver. Høres ut som om venninnen din er en av dem. Jeg har hatt et par av dem jeg også, og det går bare ikke i lengden! De spiser deg med hud og hår!

 

Gud, så mye bedre jeg har fått det etter å ha kuttet ut slike venninner...

Skrevet

Har ikke lyst å kutte henne ut. Har lyst å være sammen med henne ca èn gang per uke i tillegg til ved spesielle anledninger. Har lyst at hun skal akseptere at dette er tilstrekkelig, og at hun skal slutte å kalle meg for kjip og kjedelig.

 

 

Hi

Skrevet

Dytter da jeg gjerne vil ha flere innspill.

 

 

Hi

Skrevet

duracellkanina: er det tor åge som er far til ungen din ????????

Skrevet

Når jeg leser dette så innser jeg at jeg har vært venninnen din. Altså... Jeg oppførte meg likedan til min venninne. Hun ga meg aldri klar beskjed, men jeg tok et hint. Nå som jeg har barn forstår jeg min venninnes situasjon den gang og jeg forstår deg nå.

Din venninne må bare finne seg i at du har mindre tid. Hvis dere er gode nok venner vil hun se ting fra begge sidene og forhåpentligvis fortsette vennskapet uten å bli fornærmet hvis du ikke har tid osv.

 

Jeg syns du bare skal legge dette bak deg. La hun ta kontakt når hun er ferdig med å være fornærma. Du kan ikke ta tilbake ordene dine nå så hun må bare finne seg i hva du sa og rette seg etter det. Det ordner seg nok.

 

 

Skrevet

Det er ikke vanskelig å forstå når man ikke har barn., er bare å ha litt gangsyn Var lett å sette seg inn i den situsjonen syntes jeg i alle fall.

Skrevet

nei jeg kjenner nok ingen tor åge..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...