Er jeg for snill med sønnen min? Litt langt.

[Anonym bruker]

Han er 18 mnd nå, og er høyt og lavt døgnet rundt. Som regel får han svinse rundt på egen hånd, vi leker og tuller, men han leker best alene. Noen regler har vi - ovnen og brannslukkingsapparatet er off-limits, det er ikke lov til å klatre på stuebordet, og fugleburet leker vi ikke med. Men det er lov å leke med fjernkontrollen, vaskemaskinen (jeg trekker ut kontakten), og dekoderen til tv'n. Barnehagen sier de merker at han er vant til å få lov, hva nå enn det betyr :-)

 

Jeg hever så å si aldri stemmen. Jeg sier nesten aldri nei, og foretrekker å fjerne småen fra brannslukkingsapparatet, fremfor å krangle. Når lillen blir sint og kaster ting i gulvet, eller legger seg på rygg og nekter å gjøre et eller annet, venter jeg til han er ferdig, før jeg rolig gjennomfører det jeg planla. Som regel avleder jeg, eller overser oppførselen.

 

Noen i nærmiljøet har kommentert at de syns jeg er alt for snill med sønnen min. De syns det er helt rart at han får lov til å trykke på fjernkontrollen, og at han får lov til å kjøre lekebilene på stuebordet. Enkelte har også reagert på at jeg ikke hysjer på gutten min når han leker høylydt med hyling og hysterisk latter.

 

Jeg vet ikke helt om jeg er enig. Han er en blid og fornøyd unge som nesten aldri gjør noe galt (men det er muligens fordi jeg ikke har så mange regler og forbud). Han er kosete og god, morsom og sosial. Han blir sjelden sint, og sutrer kun når han er syk eller trøtt.

 

Jeg tror ikke jeg kjenner noen barn som får høre "Så flink du er!" så ofte som han gjør - jeg er virkelig fan av positiv oppdragelse. Er det helt på bærtur? Bør jeg "skjerpe inn"? Eller gjør jeg noe riktig? Jeg blir så usikker når alle rundt meg gjør alt helt annerledes enn oss.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er helt på bærtur, og at du gjør ganske mye riktig (etter min mening da*s*).

 

Når de er så unge, så er det fare for at det blir mye nei hele tiden. Så derfor synes jeg også avledning er en positiv ting. Selvsagt er det ting barn bør lære seg at er off limit (som f.eks brannslukkingsapparatet), og der bør man være helt konsekvent.

Men at han får lov til å bråke litt når han er helt inne i leken eller at han får trykke på fjernkontrollen, ser jeg ikke noe galt i. Jeg hysjer på vesla her hvis hun står rett og opp ned og hyler, men ellers er jo mye i den alderen hyl av glede. Og den gleden bør de får ha uten at vi ødelegger den.

 

Når det kommer til å rose barn, så er dette også en fin ting. Men der kan det faktisk bli litt for mye av det gode noen ganger. Kanskje ikke i den alderen, men det er trist hvis en 4-5 åring tror at jeg er verdens beste og ingen andre. Vanskelig å forklare, men bare slik at barnet med tiden får et realistisk syn på seg selv.

[Anonym bruker]

Jeg tror det finnes fordeler og ulemper med alle slags oppdragelsesmetoder. Jeg vil ikke komme med noen sterke meninger her siden jeg bare har en baby selv, men måten du gjør det på er den måten jeg selv håper jeg kan få til med mitt barn.

 

Det er viktig å huske på at barn er barn, ikke små voksne

[Anonym bruker]

Jeg tror man ofte som foreldre av aktive barn fort skjønner poenget med "pick your battle!". nei, det er ingen som blir skadet av at arvingen kjører bil på stuebordet, hopper i sofaen, eller griser med maten. Sammenlignet med en rolig jente på samme alder så ser man jo at forskjellen er stor (huttetu!), men så får man bare bite i seg det faktum at andre foreldre antakelig vil si at ens barn har dårlig oppdragelse, når sannheten er at barn

bare er forskjellig! Bare vent til de får seg en med et litt høyere aktivitetsnivå nesten gang!

 

Så lenge man gjennomfører når man først har sagt nei, så er det viktigste gjort, tror jeg. Er det ikke noe problem for deg, så er det ikke noe problem. Alikevel så er det antakelig på plass med et lite apropos: Selv om du synes ditt barn er det mest sjarmerende vesenet som går på to bein i dette univers, så er det ikke slik for resten av verden. Du bør derfor tenke på at han også skal fungere der ute i samfunnet også ;-)

[Anonym bruker]

Husk bare at du oppdrar en som skal bli en voksen i fremtiden.

 

Jeg forstår godt hva barnehagen mener, siden jeg har eldre barn(snart voksne også).

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ja, jeg sier ikke at han er flink hvis han ikke er det, hehe. Men jeg klarer ikke å slutte å bli forbauset over hvor mye han klarer, og hvor mye han forstår. Jeg blir overrasket hver dag!

 

Er det noe jeg ikke liker (f.eks. at han slår meg i sinne), så sier jeg det til han. Han får ikke sydd puter under armene, og mye må han finne ut av selv. Han er selvfølglig den flotteste gutten i verden, men jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe han med å tilpasse seg det virkelige liv. Så langt går det greit, jeg har aldri hørt ett vondt ord, og håper det holder seg sånn :-)

 

Takk for tilbakemeldinger. Det hjelper å høre at jeg gjør noe riktig!

 

HI

[Anonym bruker]

Hva mener de da, kan du utdype kanskje? :-)

[Anonym bruker]

"Vant til å få lov" batyr vel at det i en barnehage er MANGE flere ting og steder som er totalt off-limits, og at de andre ungene har lettere for å godta det? Og sånn må det jo være, at ett barn leker litt med fjernkontrollen går saktens an, men ikke 35. ( I mitt hjem ble det også forbudt, da mannen min ble lei av å kjøpe nye ettersom ungene herpa dem...)

 

Å la raserianfallene gå sin gang, og ta deg tid til å "vente dem ut" er også noe amn bare kan gjøre når man har all sin tid tilgjengelig til nr 1. Barnehagen kan seff ikke la alle få f eks kle på seg i sitt eget tempo, når alle har hylt ifra seg, og når de etter hvert tilfeldigvis får lyst. I så fall ville jo bhg aldri fått en dagsrytme de kunne følge. Og du selv ville måtte finne nye taktikker hvis du f eks hadde hatt en halvannetåring som hylte og sparket og en treåring som måtte på do, mens femåringen allerede hadde satt seg i bilen og begynt å "lekestyre" i førersetet. Da kan jeg love deg at den halvannetåringen fikk en helt annen oppvekst enn den du har nå...

 

Tre stykk som bruker utestemmen inne er heller ikke akseptabelt i en ogs samme husholdning, det er tortur for foreldrene, så det med hysjingen vil komme av seg selv hvis dere får flere barn.

 

Men hva du gjør, og hvordan du gjør det; jeg kan ikke si at det er noe du gjør "feil" - du lar han få lov til akkurat så mye som du bestemmer han skal få lov til, og du følger opp de få forbudene du har. Han reagerer på det som man ville vente, med å bli glad og trygg. Jeg kunne ikke ha tilbudt ett av mine barn så "løse tøyler" fordi det ville forplante seg på de andre, og da blir det litt annerledes.

 

Men om jeg kunne oppdra alle tre uten noen sinne å hysje på dem, uten å bruke sintestemmen av og til, eller uten å løfte opp en gjenstridig unge og tvinge den til å gjøre noe den ikke vil, da hadde jo det vært aller deiligst... dessverre er det slik at livet har en praktisk side også!

 

 

[Anonym bruker]

Det er vel signaler fra barnehagen om at han trenger mer grensesetting. Du er ikke "slem" mot gutten din om du oppdrar han, snarere tvert imot. Er han vant til å få gjøre som han vil hjemme kommer han til å få mye negative tilbakemeldinger fra andre( som du allerede opplever med barnehagen) og da har du gjort sønnen din en stor bjørnetjeneste. Det går an å kombinere positiv oppdragelse med bestemt grensesetting, og utifra det du forteller trenger han mer av det.

[Anonym bruker]

Hvorfor får han lov til å pelle på alt mulig? Hva gjør du når dere er hos andre? Skal det da plutselig ikke være lov å klå på fjernkontrollen?

For det får ikke småbarn som er på besøk her lov til, inkludert mitt eget.

 

Er nok greit med litt grensesetting synes du ikke? Før du vet ordet av det så har du en grei unge hjemme (selvsagt, han får jo lov til alt han vil), men en som er helt umulig hos andre, i bhg osv fordi der er det grenser og masse han ikke får lov til.

 

Det er lov å bruke litt sunn fornuft. Vi lever i et samfunn med lover og regler, grenser osv. Det er for meg greit å lære barn fra de er små - at ikke alt er lov.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig med 23:44. Det du hørte fra bhg. var nok ikke positivt ment. Barnet ditt har det sikkert som plommen i egget, men tar nok mye plass i forhold til mange andre barn.

[Anonym bruker]

Enig med 23:44 jeg og. Har flere "regler" en deg som jeg opprettholder uten kjefting, hyl å rop. Er mange måter å oppdra ungene på. Har stadig fått høre at min er veldig grei å ha på besøk da han faktisk ikke går å piller på alt han ser samt at han hører etter når han blir snakket til. Ser flere av disse ungene som har fått lov til alt hjemme å nå når de begynner å nærme seg 2 års alderene er de slitsomme å ha her over lengre tid. Ikke alle setter pris på å få bokhyllene sine tømt eller finne fjernkontrollen oppi akvariumet hvis man er uheldig å ikke følge med et sekund

[Anonym bruker]

Synes ikke du gjør så mye galt jeg, men det er greit å tenke på at du kanskje av og til skal ha ham med på besøk og da er det ikke så lurt at du lar ham få lov til altfor mye hjemme som du ikke vil at han skal gjøre andre steder.

 

Det med vaskemaskinen hadde jeg kuttet ut med en gang - plutselig en dag er ikke kontakten ute, eller man er på besøk osv.

Og biler på bordet - hmm - det hadde ikke jeg gjort, gulvet er en helt topp lekearena for små.

 

MEN man gjør som man vil ifht egne barn (innen visse grenser)

 

Eller så har jeg også et barn som er "flink" i andres øyne, men som nok har hatt en del strengere rammer enn din.

 

(vi har f.eks. aldri opplevd tegning på noe annet enn ark, leire utover alt osv, rett og slett fordi det skjer på en egen plass (i høystol)

[Anonym bruker]

Det handler vel ikke om å være "for snill", men at du kanskje har litt for løse tøyler. En ting er at han får lov til alt hjemme, men det betyr også at han vil oppføre seg likedan andre steder.

 

Det er forferdelig slitsomt å ha besøk av barn som tror de er verdens navle og som får lov til å pelle på alt. Her får INGEN barn lvo til å leke med hverken oppvaskmaskin, vaskemaskin, tømme skaper eller bokhyller, åpne kjøleskap eller kjøkkenskuffer, leke med fjernkontroller eller andre dupeditter, leker holdes på gulvet og ikke på bordet eller i vinduskarmer, man sitter rolig ved matbordet, løping og hyling innendørs er uaktuelt, det er ikke lov til å hoppe i sofaer stoler eller senger.

 

I et "samfunn" med flere barn MÅ man ha strengere rutiner og regler enn man kan ha med bare en. jeg tror du vil gjøre sønnen din en bjørentjeneste ved å la han få lov til ås mye. Han risikerer å bli barnehagens urokråke og sutreunge fordi de må irettesette han på en annen måte enn det han er vant til.

 

Positiv barneoppdragelse er flott det, men det er ikke positivt å skryte av barna for den minste ting. Du risikerer at han blir altfor selvopptatt og oppfører seg som en verdensmester i alle situasjoner. Ungenen trenger ikke få ros for ALT det positive de gjør - noen ting bør være automatikk også.

 

Vi har to slike unger (enebarn) i vennekretsen til ungene våre og det er faktisk ganske fortvilende når foreldrene synes de har verdens søteste og morsomste unger og alle andre synes de er pyton.....

[Anonym bruker]

Grensesetting gjør barn trygge.

Sønnen din kommer antageligvis til å få problemer med å fungere bra sammen med andre barn om du ikke lærer han å forstå at han må innrette seg etter grenser som andre setter.

Du gjør absolutt mye bra, men noe av det du gjør kalles bjørnetjenester og kommer ikke til å gagne sønnen din, desverre.

 

[Anonym bruker]

Jeg syens det høres ut som sønnen din får en god oppdragelse. Jeg gir sønnen min på 17 mnd akkurat samme oppdragelse som du, han får også lov til alt du skriver i ditt innlegg i tillegg til ting som leke med mobilen, pcen osv. Han har aldri ødelagt noe, forsøker bare å bruke tingene på samme måte som mamma og pappa gjør, så jeg skjønner ikke problemet. Det eneste jeg gjør forskjellig fra deg er at jeg ikke roser sønnen min for prestasjoner. Han får masse kjærlighet og bekreftelser, men altså ikke ros på den måten du beskriver.

 

Denne typen oppdragelse er forresten helt normalt i min omganskrets, ingen ville noen gang drømt om å kommentere noe slikt til meg.

 

Hvis du ønsker å bli tryggere med din tolkning av morsrollen forslår jeg at du kjøper noen bøker av Jesper Juul, feks Her er jeg - hvem er du? Da ser du at også fagpersoner tenker likt som deg, så blir det lettere å stå imot alt presset om å være en mer irrettesettende mor.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Ser flere av dere tolker dette dithen at jeg ikke har noen regler i det hele tatt. Men jeg setter grenser, og reglene jeg har satt skal overholdes. Jeg har tatt en hylende unge under armen og "stappet" han inn i bilen fordi han MÅ, men det er ikke det jeg foretrekker. Jeg er streng der jeg må, men ikke verre enn nødvendig. Det funker bedre om jeg rolig sier "Det er ikke lov å leke med ovnen", enn om jeg sier "NEEEEEI, ikke ovnen!!".

 

Gutten min vet at det ikke er lov å leke med vaskemaskinen hjemme hos andre. Hos oss er det ok, men ikke hos andre. Han er ikke en sånn som peller på alt mulig heller, egentlig, men jeg ser ikke helt hvorfor det er så ulovlig å f.eks. trykke på fjernkontrollen. Så sånne små kamper om fjernkontrollen og skoene i skohylla, er bortkastet tid, i mine øyne.

 

Det går aldri over stokk og stein, og jeg har aldri fått tilbakemeldinger på at han er umulig eller vanskelig, heller ikke i situasjoner hvor han må irettesettes. Han vet hva det betyr å ikke få lov - han får aldri viljen sin. Er det ikke viktigere å være konsekvent, enn å ha tusenvis av regler? Eller er jeg helt ute å kjøre..?

 

Jeg sier han er flink fordi han ER flink, men jeg kan jo ta til meg det dere sier, og ikke rose han for alt han gjør :-)

 

Takk for tilbakemeldinger!

[Anonym bruker]

Det fra bhg ble sagt med glimt i øyet, og forklart med at han ikke er en sånn som "kikker seg over skulderen" før han gjør noe.. Jeg tolket det ikke negativt.

[Anonym bruker]

Jeg ville nok heller tolket det som om han gjør endel ting son andre ikke ville gjort åpenlyst - nettopp fordi han ikke har skjønt at det ikke er lov....

 

 

[Anonym bruker]

Hm.. Ja, de sa ikke noe spesifikt om hva det gjaldt. Men jeg regner med at de ansatte hadde sagt fra hvis det utartet seg til å bli en situasjon? Eller er ikke det noe de gjør?

 

HI

[FruTB]

Sånn er det her også - bevisst. Det å kjøre bil på bordet og trykke på fjernkontrollen har alltid vært lov - det er jo verken farlig eller ødeleggende for hverken Bo eller fjernkontrollen ...

 

Dessuten ble fjernkontrollen veldig kjedelig etter en kort stund siden han fikk lov.

 

Vi forsøker bevisst å ikke si nei, og det går veldig bra Vil han se på videokameraet til mange tusen kroner så får han lov til det, men på fanget til en voksen i kontrollerte omgivelser. Blir han for hardhendt roer vi hånden hans. Siden avleder vi ham med noe spennende og han ser seg fornøyd med videokameraet. Denne teknikken bruker vi på det meste som ikke er farlig for ham, men som kan bli ødelagt dersom han får herje med det.

 

 

Nå er han to og et halvt år og er blitt en fantastisk unge som barnehagen skryter masse av! Han gråter så og si aldri, nettopp fordi han aldri har måttet behøve å gråte seg til ting. Han er alltid blid og leker veldig godt med de andre barna. Er generøs og inkluderende og jeg er vanvittig stolt over ham!

 

 

Vi har hatt våre regler, og disse har han respektert, men siden vi har gjort det på vår måte så har han skjønt mye mer om hvorfor reglene våre er som de er. Et "nei" sier jo et barn fint lite ... Om han får utforske og finne ut av ting på egen hånd (eller sammen med oss) så stilner nysgjerrigheten og han blir tilfreds og glad

 

 

Og når det kommer til regler i andres hjem og i barnehage så har dette aldri vært noe problem. Han vet at hjemme har vi det sånn og i barnehagen er det andre regler. Om vi er på besøk og jeg sier at han ikke får røre datamaskinen til Janne, for det er Janne sin og hun vil ikke at du skal røre den tilfelle den blir ødelagt e.l, - da er det helt greit for ham. Han vet jo allerede hva en data er siden han får holde på med våre her hjemme - så behovet for å utforske Janne sin er vel egentlig ikke så veldig stort.

 

Stå på! Jeg har trua på at du gjør dette helt riktig

 

 

Og om du ønsker forum for å diskutere dette videre med andre mammaer som har et noe annet syn en gjennomsnitts-dib-dama, så test ut forumene på tettinntil.no eller ringblomst.no

 

[Anonym bruker]

Takk, det er akkurat det jeg mener! Det er jo ikke farlig å trykke på fjernkontrollen - så hvorfor skal det ikke være lov? Og gutten min vet utmerket godt forskjell på hjemme og borte, uten at han er noe vidunderbarn av den grunn. Han får undersøke alt som ikke er farlig, men han får ikke frie tøyler i den forstand at jeg lar han hamre løs på laptopen uten tilsyn. Det er "frie tøyler" i kontrollert former, og tilpasset omgivelsene.

 

"Nei" er et ord jeg omtrent ikke bruker, heller "Det får du ikke lov til, på grunn av sånn og sånn" eller "Kan du legge den tilbake?", i stedet for å kjefte når guttungen har hentet dorullen. Han hører på hva jeg sier, og legger dorullen tilbake. Og det er effektivt, jeg må aldri be han om å gjøre noe to ganger.

 

Barnehagen har aldri sagt noe negativt om meg og mine metoder, eller om gutten. De sier at de syns det er så flott at jeg alltid har så god tid, at jeg tar meg tid til å leke og prate med han når jeg henter eller leverer. Og om gutten sier de at han er en så fin liten fyr, som er godt tilpasset, og veldig trygg. På fredag sa ped.leder: "En mer medgjørlig unge finner man ikke!", da svulmet jeg av stolthet :-)

 

Men jeg blir nå usikker likevel, særlig siden det hagler inn med "Ungen din blir selvgod og ufyselig av din oppragelsesmetode" her inne. Jeg vet jo ikke hvordan situasjonen er om fem-seks år, så kanskje det er noe i det?

 

HI

[Twintipp og himmelblå]

Forskning viser at barn som er oppdratt med mye ros, selvfølgelig på konkret og riktig grunnlag, ikke blir selvgode, men snarere tvert i mot. De får til gjengjeld mye mer selvtillit, og tro på egen mestring.

Anbefaler deg en bok som heter: De utrolige årene, av Carolyn Webster-Stratton, knallbra!

 

Vi har brukt mye positiv forsterkning, og forsterket opp og rost positiv atferd og fått den til å øke i omfang.

Hevet stemmen har vi sjeldent gjort, og han er også en meget medgjørlig unge. Han er harmonisk, og det er svært sjeldent noe "tull" med ham.

Vi har hatt ganske strenge regler, skapt forutsigbarhet og struktur, noe som gir trygge barn.

 

Det skjærer meg i ryggmargen når foreldrene står og skriker til ungene sine:-\

[Anonym bruker]

Det er dette med selvtillit og tro på seg selv jeg er ute etter. Jeg vil så gjerne at han skal nå de målene han setter seg, små og store, og da er positiv forsterkning det eneste riktige, mener jeg. Jeg roser han ikke på uriktig grunnlag, men når han gjør noe bra, får han høre det. Og jeg ser jo hvor stolt han blir selv da :-)

 

Sinte foreldre er skremmende!

 

HI

[Anonym bruker]

men , kjære. Man trenger da vel ikke være en sint foreldre fordi om man har grenser?

 

Mulig at DU ikke synes det er farlig at kan peller på vaskemaskinen (eller oppvaskmaskinen, tøketrommelen, mikoen, koketoppen osv) fordi du tar ut kontakten. Men hva med den dagen du glemmer å trekke ut kontakten. Eller den dagen maskinen står på, og du er uoppmerksom fordi du må hjelpe (en potensiell) lillesøster? Det er ikke farlig å pelle på fjernkontrollen, men hva med den dagen han klare å åpne den og putter batteriet i munnen? Hva med den dagen han står på toppen av bokhylla fordi han plutselig klarte å klatre helt opp (selv om det ikke var farlig å stå i nederste hylle. Hva når han knuser det videokameraet har før har fått lov til å se på sammen med dere - fordi han plutselig fikk lyst til å se på det alene! Osv osv osv. Dette er selvfølgelig bare eksempler:)

 

Dessuten har det noe med at også barn må leve opp til samfunnets normer og regler. De færreste liker at egne eller andres barn ikke klarer å la ting være i fred. og en ting er når DU kan passe på enebarnet når dere er borte på besøk. Hva når barnet er på besøk alene? Ikke alle synes det er like festlig å fotfølge andres unger eller å stadig fortelle de hva som ikke er akseptabel adferd. Kanskje ikke barnehagen synes det er så festlig heller?

 

Hvis du mener at han er så god til å skille på hva som er lov hjemme og hva som er lov borte - hvorfor skulle da barnehagen kommentere at de ser han er vant til å få lov? De ville vil ikke merket noe til dette hvis han fulgte deres regler like lett som alle andre?