Huff har så dårlig samvittighet. (Mottatt gave og søster reagerer)

[Anonym bruker]

Jeg er student, og har hatt det ganske trangt økonomisk. Dette har ført til at mannen og jeg ikke har hatt tv, siden vi flyttet sammen for ca 4 år siden. Vi så oss ikke råd til en slik utgift rett og slett, og hadde ingen problemer med det.

 

Nå er jeg pappas etterpåklatt, og han syntes så synn på oss siden vi ikke hadde tv, så han hadde selv vært å sett seg ut tv til oss med parabol i tillegg, som han skulle betale frem til vi får mer penger.

 

Plutselig en dag kommer han på besøk, og forteller at vi skal ut å kjøpe tv. Holdt på å falle av stolen, og visste ikke helt hva jeg skulle si (annet enn takk selvfølgelig) Vi så for oss en av de billigste typene, men den pappaen min hadde valgt ut kostet 15 000. Prøvde å si til ham at dette kunne jeg ikke ta i mot, men han innsisterte.

 

Jeg sitter nå å ser på den nye flotte tvn min, men det er med en blandet følelse. Jeg får så dårlig samvittighet ovenfor storesøstra mi siden han prioriterte meg. Jeg vet at hun blir sjalu, hun prøver å skjule det, men jeg merker det godt i tonefallet hennes når hun får vite om det. Jeg synes det hele er så ubehagelig. Jeg har mest lyst til å si at vi har spart opp til den selv, eller at vi har fått den i fra mannens foreldre, men jeg vet at pappa selv kommer til å fortelle det til henne.

 

Hvordan bør jeg forholde meg i forhold til dette? synes det er så vanskelig

 

 

 

 

[Anonym bruker]

dette synst jeg var dårlig gjort av far din!!

 

skal ikke gjøre forskjell på sine døtre, selv om den ene ikke sliter like mye som den andre.

 

mine foreldre gjør ikke forskjell.. når jeg og min sambo fikk 10000 for å kjøpe møbler fikk min søster det også.

[Anonym bruker]

Men hvordan kan hun være missunnelig på en tv som hun ikke vet hvor kommer fra??

 

Kan jo være at hun har fått hjelp eller kjøpt seg noe som hun tidligere har ønsket seg og som hun ikke har fortalt deg?

 

Jeg hadde takket pent og ikke sagt til henne hvor mye tv en kostet, du kan jo i tilfelle bare si at dere fikk den i gave om hun spør, og da trenger du jo ikke si spesifikt hvem den er fra.

[Anonym bruker]

Jeg synes det skulle tatt dette opp med din far og be han prioritere din søster på samme måte.

[Anonym bruker]

Jeg syns søstra di er slem som ikke unner deg en tv.

 

 

[Anonym bruker]

Er vel en grunn til at det er så mye bråk i de fleste arveoppgjør, da kommer virkelig missunnelsen frem, drit i og fortell henne om tv en, det hun ikke vet har hun rett og slett ikke vondt av heller!

[Anonym bruker]

Hva er det med foreldre som får seg til å forskjellsbehandle ungene sine?

 

[Anonym bruker]

Synes det er smålig av søsteren din å ikke unne deg en tv.

Denne gangen var det du som fikk noe, neste gang kan det være henne. Synes de som skriver at faren din forskjellsbehandler kan roe seg litt ned....

 

I min familie får ikke jeg og brodern likt bestandig. MEN, vi får hjelp når vi trenger det. Det jevner seg ut uansett.

[Anonym bruker]

enig med 19:58 på denne!

[Anonym bruker]

Selv om det jevner seg ut mellom deg og broren din anonym 19.58 er det ikke slik for alle.

 

Det kommer aldri til å jevne seg ut mellom min mann og hans søster.

[Anonym bruker]

Så søsteren din har aldri fått noe som du ikke har fått?

 

For å behandle likt, må man behandle ulikt. Det vet alle som har barn og/eller har søsken selv.

 

Mitt søsken har fått himla mye mer enn meg i alle år. Det plager meg overhode ikke. Jeg har ikke trengt de samme tingene. Jeg har alltid fått full støtte for mine valg hjemmefra og har det knepet på noen måte i en eller annen sammenheng, så har de stilt opp. Det er viktigst for meg!

[Anonym bruker]

Det er vel en viss forskjell å få hjelp når man trenger det og det å få dyre gaver som man strengt tatt ikke trenger...... Jeg er helt for at foreldre gir hjelp til den som trenger det uten å tenke på evt. forskjellbehandling. En annen ting er å gi dyre gaver til den ene og ingenting til den andre.....

[Anonym bruker]

19:58

 

Sånn som jeg leser innlegget til HI så er det lett å få inntrykk av at dette har skjedd før. Hvorfor ellers nevne at hun er attpåklatt og at hun vet at søsteren kommer til å bli sjalu?

 

Og foreldre som forskjellsbehandler liker vi vel ikke?

 

Foreldre som bidrar litt her og litt der alt ettersom er noe helt annet, men det er ikke det inntrykket dette innlegget etterlater hos meg i alle fall.

[Anonym bruker]

Jeg har en søster som alltid har fått mer enn meg og det har alltid plaget meg. Du er heldig som klarer å heve deg over det. Jeg blir fremdeles såret og sint over forskjellsbehandlingen jeg, selv om jeg nå er 30....

[Anonym bruker]

Søsteren min fikk akkurat en sofa av mamma, siden hennes falt helt fra hverandre..

 

Skulle jeg liksom bli sjalu på det?

 

Herregud, skulle hun sittet på gulvet fordi mamma ikke har råd til å gi en sofa til oss begge to samtidig, eller skal jeg unne søsteren min dette? Ikke noen tvil for meg ihvertfall, jeg unner da søsteren min den hjelpen. Jeg trenger ikke noen ny sofa.

 

Søsteren min har alltid vært litt mer "hjelpesløs" enn meg, så det er klart det blir forskjellsbehandling både på den ene og den andre måten. Men mamma har alltid vært der for meg når jeg har trengt det, og det er da det viktigste. Jeg har ikke trengt økonomisk hjelp, men det er jo andre måter å stille opp på også.

 

Jeg er egentlig stolt over at jeg klarer meg bedre enn søsteren min, også får hun få den hjelpen av mamma for å klare seg greit hun også. Kunne virkelig ikke falle meg inn å bli sjalu, og jeg synes det er merkelig at andre blir det.

 

Men nå vet ikke jeg hva som ligger bak da, om denne TV'en bare er dråpen som får begeret til å renne over skal jeg ikke uttale meg. Forskjellsbehandling er ikke greit når et barn ikke føler seg elsket eller sett av foreldrene sine.

 

Jeg har aldri tvilt på mammas kjærlighet og engasjement, selv om jeg aldri har fått økonomisk hjelp av henne. Det er kanskje der forskjellen ligger?

[Anonym bruker]

Man skal ikke forskjellsbehandle barna sine, men når disse er voksne mennesker i forskjellige livssituasjoner kan man hjelpe sine barn uten at deres søksen har noen rett til uttalelse. Man må da klare å se på at søsken med behov får hjelp hos felles foreldre. Ellers vil jeg påstå at disse har store problemer og kanskje burde søke hjelp for å få bearbeidet disse følelsene.

 

Jeg har selv alltid blitt forskjellsbehandlet av våre foreldre, og jeg har et annet evneregister enn mine søsken har. Skulle mine foreldre betale min husleie fordi de må hjelpe min søster ut av en vanskelig situasjon? Det er jo helt bak mål! Dere er voksne mennesker. Ikke bland dere!

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde heller ikke blitt sur dersom søsteren min fikk en sofa. Men jeg blir sur når hun har vært hos fotografen fem ganger i løpet av sine første 15 år, mens av meg så henger det ikke et eneste bilde på veggen.

 

Jeg blir sur når hun får sertifikat påkostet av våre foreldre, og jeg sitter nå her med månedskort selv 12 år etter.

 

Jeg blir sur når jeg blir headhuntet av min mor for å være med ut å velge noe fint til 30 års gave til min søster. Når jeg ble 30 fikk jeg ingenting, for mamma hadde kjøpt ny vogn til barnet mitt, så da gikk det på mitt budsjett.

 

And the list goes on.

[Anonym bruker]

Ja jeg er attpåklatten. Jeg er 16 år yngre. Hun har bodd hjemmefra og vært gift i mange år.

 

Han har vel kanskje gitt meg mer i penger enn henne, over tid, men det har vært fordi han har sett at jeg trengte det, siden vi har dårlig råd. er da snakk om en 200 lapp nå og da, ikke mer enn det altså. jeg har aldri bedd om noe, men hun har ingen problem med å spørre pappa sin om å få penger om hun trenger det, og da får hun selvsagt det.

 

Han gir også dem ting, men da mer i form av hjelp til opppussing og slike ting, da de har alt de trenger i huset siden de har vært etablert i mange år.

 

Ja jeg sa det til pappaen min at det kanskje ble litt urettferdig, men da sa han at det var hans penger, og han valgte hvem han ønsket å bruke penger på. Han så at vi manglet tv og ønsket å kjøpe oss dette. Mens søsteren min allerede hadde tv og hadde ikke behov for en ny.

 

Jeg må ikke si hvem jeg har fått det i fra, men hun er jo ikke dum da... Hun skjønner jo hvor det kommer fra.

[Anonym bruker]

19:58 her.

 

Da vil jeg si at hun har ått en del hjelp også. Oppussing betyr verdiøkning av hus. Noe som hun tjener på i form av renter etc..

 

Så håper hun unner deg dette :-).

[Anonym bruker]

Gå til fotografen, ta sertifikat og avstå fra å kjøpe gaver! Du kan virkelig ikke bruke livet på å sitte å misunne et menneske du burde være nær. Vær så snill å ikke bruk et sekund mer av ditt liv på misunnelse. Lev ditt liv, sørg for deg selv og vil du ikke være med på spleiselag for presang, si nei takk!

 

Du vil få et bedre liv dersom du legger deg ut av deres saker.

 

Jeg lover, jeg har vært der du er!

[Anonym bruker]

For noe tull at man ikke kan gjøre forskjell etc. jeg er under den oppfatning at foreldrene bør hjelpe til der det trenges når det trenges hvis de har anledning til det... Faren din var jo kjempesnill og prioriterte helt riktig i forhold til min tankegang. Om søsteren din blir sjalu for dette så bør hun gå inn i seg selv og kanskje prøve å tenke på andres beste litt.

 

Når moren min gav broren min 50000 for at han skulle få pusset opp soverommet til guttene sine så syntes jeg det var flott, og det gjorde søsteren min også. Jeg er glad vi har det slik i min familie at vi kan være glad når andre får en gave.

[Anonym bruker]

Dust av søstra di og snilt av faren din