Mannen min kjører langtransport, er lite hjemme, men nekter å flytte fra hjemstedet sitt

[Anonym bruker]

Bygda er liten, ligger avsides til, dårig klima, få fritidstilbud, bygdefolket er vanskelig å bli kjent med. Mannen sitter for det meste i sofaen og ser på fotball når han er hjemme. Jeg mener han kan gjøre det hvor som helst. Men han nekter å flytte, fordi han ikke orker alt styr med hussalg, pakking, leting etter nytt hus osv. At vi bor på en flott plass, og har ingenting å klage over. Kjenner at det siter på, å måtte bo her, være alene om alt, i tillegg til at eldste gutten ikke har det bra på skolen. Mannen blir sint bare jeg nevner flytting. Hva gjør jeg, biter tennene sammen og holder ut her (livet må vel ha mer å by på enn som så), eller tvinger gjennom flytting? Han har ikke familie igjen her i bygda, heller ikke nære venner. Så hovedgrunnen til at han vil bli, er at han er veldig glad i huset vårt. Ja, det er fint, og vi vil ikke ha råd til den størrelsen og standaren på en annen plass.

[Anonym bruker]

Jeg gav mannen min et ultimatum jeg. Etter ni år hadde jeg fått nok. Jeg fortalte han at vi flytter- enten med eller uten han.

[Eeyore]

Tvinger gjennom flytting...

At han ikke gidder alt som følger med flytting får bare være, jeg synes du har sterkere argumenter enn ham!

[Anonym bruker]

Så vidt jeg vet får vi bare et liv, og vi må gjøre vårt beste for at det livet skal bli godt!

 

Vi kan ikke regne med bare solværsdager, hverken med partneren, i arbeidslivet eller noe annet sted, men å "bite i seg" at man har det vondt i år etter år etter år for å glede noen andre blir helt feil synes jeg.

 

Du må tenke nøye gjennom hva som er viktig for deg, og finne ut hvordan du vil leve resten av ditt liv. Hva vil dine ønsker og behov gjøre med menneskene rundt deg, hva er verdt hva?

 

Etter å ha gått en runde med deg selv, må du gå enda en runde med deg selv for å være sikker på hva du vil gjøre.

 

Hadde jeg vært i din situasjon tror jeg at jeg ville vært villig til å bli alenemor for å slippe unna situasjonen du mistrives sånn i. En grunn til å unngå skilsmisse for enhver pris er barna, men når du i tillegg sier av barnet mistrives på skolen og kunne ha godt av et miljøskifte hadde ikke jeg vært i tvil om hva jeg hadde gjort. Jeg hadde flyttet.