Jeg blir antageligvis trygdet pga angst, men jeg kan..

[Anonym bruker]

gå på butikken, kino, feste, shoppe, være blant folkemengder foreks. på kjøpesentere osv.

 

Så kompleks kan faktisk en kronisk sykdom være. Man kan tilsynelatende virke helt frisk, men er virkelig ikke det.

 

Noen andre som er i samme båt?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke det, men mamma har sosial angst og er manisk depressiv. Hun er uføretrygdet og på dårlige dager så klarer hun ikke engang å hente posten, høre radio eller snakke i telefonen. På gode dager kan hun handle i butikken (men kun i den ene butikken der hun har vært før. nye steder skremmer henne) og gå turer. Men hun klarer ikke folkemengder som kjøpesentre, flyplasser, buss ol. Og hun tør ikke komme på besøk til oss fordi jeg har flyttet inn i nytt hus og hun har ikke vært her før.

 

Så jeg har full forståelse for at en sykdom er kompleks. Det er som med mamma: Gjør hun ting hun egentlig ikke klarer så blir hun gjerne liggende i senga i flere dager etterpå for å hente seg inn igjen. Men det er det ingen som ser....

 

Håper du en gang blir frisk og ønsker deg en god påske:-)

[Anonym bruker]

Hvorfor blir du trygdet, da? Du virker jo fullt i stand til å jobbe.

[Anonym bruker]

Det kommer frem i innlegget:) Angst.

 

Angst er kompleks. Det kan virke som en person med angst er 100% frisk, men er ikke det. Vil ikke gå veldig inn i detaljer.

Skjønner at du lurer, for virker rart. Men er rett og slett sånn.

[Anonym bruker]

Takk for det:)

[Anonym bruker]

Jeg har sosial angst og jeg skjønner ikke hva du prater om. Ja, den er kompleks, men ikke så kompleks som det. Eller om det er det så fortjener du ikke å være trygdet. Hva i all verden er det du har sosial angst for om det ikke er for sosiale situasjoner??!!

 

Jeg kan gå i butikker, på kino, kjøpe etc, men synes det er utrolig ubehagelig og sliter grusomt. Men jeg gjør det hele tiden for det.

 

Men så skal det sies at jeg jobber 100%. Jeg har angst for å jobbe, eller dvs å samarbeide med andre og redd for å ikke være flink nok, redd for å dumme meg ut etc.

 

Men jeg jobber, jeg må låse meg selv inn på badet for å spise lunsj innimellom, eller bare for å få puste litt, men jeg KAN jobbe og jeg gjør det.

 

Høres ut som jeg har det mye verre enn deg, og jeg skyter ikke av å være "kompleks" og uføretrygdet.

[Anonym bruker]

En med så sterk angst at man blir varig ufør pga dette, vil ikke kunne fungere på den måten du forklarer. En med så sterkt angst vil ikke kunne virke tilsynelatende frisk!

[Anonym bruker]

Høres pussig ut. Vet om mange folk i jobb som ikke kan gjøre alt du kan.

[Anonym bruker]

Folk takler angst forskjellig.

 

Jeg har angst selv, men den "hemmer" meg ikke på noen måte, heldigvis.

Men den kan sette meg ut par-tre dager om jeg utsettes for mye stress...

[Anonym bruker]

Det høres helt fjollete ut. Hvis du er istand til alt det er du fullt ut istand til å ha mange typer jobber.

[Anonym bruker]

Tror du må utdype angsten din hi, for dette ble nesten provoserende.

Du får iallefall ikke sympati av meg.

[Anonym bruker]

Jeg ahr ikke angst, men jeg lever sammen med en som har det. Han er overhodet ikke i stand til å jobbe. Han kan som du være med på fester, gå på butikken osv, men han er aldri å se på familieeventer osv, annet enn med de aller nærmeste. Angst er en sykdom de fleste vet så altfor lite om til å kunne uttale seg eller mene noe om det, og denne uvitenheten gjør at de ser ned på de som ikke jobber pga sånne ting. Jeg skulle ønske fler kunne godta at ikke alle er like, og selv om ma ikke er lam fra halsen og ned, kan man faktisk være velig syk. Jeg blir så ufattelig trist hver gang noen gir uttrykk for at de ikke tror på folk med sånne sykdommer.

 

 

[<3 duracellkanin <3]

ojoj! må nesten le litt her.

jeg er i samme situasjon. jeg har vært midlertidig ufør i 5 år pga angst.

men de andre her tror tydeligvis at all angst er sosialangst..

 

tror folk burde lese litt om angst hvis de tror at alle angsttypene går utover det sosiale! :s

[Anonym bruker]

Du blir antageligvis ikke trygde med den funksjonsevnen du faktisk har. Kan ikke skjønne at du ikke skal ha en viss restarbeidsevne iallefall. Kom heller og fortell det når du faktisk har fått trygd, jeg tipper søknaden blir avslått.

[Anonym bruker]

stakkars deg.... tenk å ha klart å syte seg til trygd..... du er sikkert ikke syk... bare lat. å dette skal vi betale med våre skattepenger...!! blir kvalm jeg

[Anonym bruker]

Det står da ingen plasser at HI har sosial angst.

Hun skriver bare at hun har angst. Angst kan være så mye så selv om jeg ikke har det selv kan jeg godt forstå at hun kan bli trygdet for det.

 

Jeg har en svigerinne med angst og ser på nært hold hva visse typer angst kan gjøre med ett menneske. Nå er hun veldig hardt angrepet og har nå kommet til siste utvei som er elektrosjokk behandling.

Likevel kan hun i gode perioder holde på med hobbyen sin.

De andre ser henne ikke i de dårlige periodene.

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke at all angst er sosialangst. Jeg kan mer om angst enn gjennomsnittet av befolkningen.

 

Det er MEGET spesielt at HI skal trygdes pga angst når hun kan fungere i så mange forskjellige settinger som hun gjør. Med den variasjonen i aktiviteter som fungerer er det helt usaklig at hun ikke skal kunne fungere i noen jobb.

[Anonym bruker]

Har det slått dere at HI kan gjøre disse sosiale tingene nettopp fordi hun er uføretrygdet? At ved rolige dager uten stress og press så kan hun fungere.

 

Jeg er 50% ufør pga ME. Har vært i nav-systemet i mange år og forsøkt masse tiltak. Jeg har lite fravær fra jobb, fungerer som mor for mine barn, kan være litt sosial og kan shoppe og reise på ferie.

En redusert stilling gjør at jeg kan planlegge ukene slik at jeg unngår stress og belastninger. Jeg kan bruke fridagene mine til å hvile ut og hente krefter til dagene jeg skal på jobb. På denne måten fungerer jeg og ser tilsynelatende frisk ut for de som ikke kjenner meg.

Har jeg en dårlig dag jeg skal på jobb så har jeg en fleksibel arbeidsgiver som gir meg mulighet til å bytte arbeidsdag og jobbe en kortere dag.

Dere som uttaler dere må la være å tenke at ting kun er enten eller.

Når en uføretrygd vurderes ser man ikke på diagnose, men hvor stor evne man har til å være i arbeid. Selv om man utenpå kan oppleves frisk er det ikke sikkert at evnen til å være i arbeid er 100%.

 

[Anonym bruker]

Det er faktisk det dummeste jeg har hørt noen gang!!Bli uføretrygdet for at du har angst?Latterlig. Angst er noe man kan få hjelp for,og bli helt frisk.Høres ikke ut som du har noe problemer, annet enn mot å jobbe.

Latskap, det er det det er.

[Anonym bruker]

Tull! Slett ikke all angst er kurerbar, noen former har dårlige prognoser! Vit hva du snakker om!

[Anonym bruker]

Hm...pussig at du med et så høyt funskjonsnivå ikke skal kunne finne en eller annen form for jobb du kan mestre. Enda pussigere at du skal få trygd...

 

Jeg har en annen kronisk sykdom enn deg. Den er fysisk. Jeg kan ikke feste, gå på kino, store folkemengder osv. Handle gjør jeg fort og effektivt, tog og buss kan jeg ikke ta. Hvorfor? Fordi jeg ikke får puste når mennesker med parfyme, røytklukt, hårspray osv er i nærheten av meg.

 

Men, vet du? Jobbe klarer jeg i en setting som er tilrettelagt for meg med eget kontor, omtenksomme kolllegaer som lar parfymeflaska stå og en stor porsjon innsats og ståpåvilje fra min side. For i følge nav og leger så fungerer JEG for godt til å bli ufør.

 

Skjønn det den som kan...

[Anonym bruker]

Er slik at jeg kan gjøre det meste, men er ikke ufør av samme grunn som deg. Jeg har vært i en ulykke som har gjort helsen dårlig.

Ikke alle som forstår at jeg kan gå et par mil på ski, men ikke jobbe annet enn bittelitt.

[Anonym bruker]

Du har ikke direkte sosial angst i hvertfall, men det er mulig du har angst i forhold til å prestere på en eller annen måte.

Men når det er sagt så mener jeg at hvis man blir ufør pga angs, men greier å gjøre alt det du skriver på dagligbasis så må det vel finnes en eller annen jobb du kan klare.

 

Jeg har selv en diagnose, en svært alvorlig og tung diagnose mange måter, men ikke snakk om at jeg skal ende opp med uføretrygd. Jeg vil jobbe og kjemper for å prøve ut alle tenkelige behandlingsformer som kan gjøre meg i stand til å jobbe langsiktig. I mellomtiden så jobber jeg i de periodene jeg greier å jobbe.

 

Viktig at vi beholder troa på oss selv, ser hva vi klarer å prestere, at det er behov for oss og at selv om man er syk i en eller annen grad så kan de fleste jobbe, uavhengig av om de sitter i en rullestol, har angst, depresjoner eller hva det er nå som feiler dem.

 

Det er ikke snakk om at alle skal jobbe fulltid, men folk flest har en eller annen grad av arbeidsførhet, bedre å jobbe en dag i uken enn ingen.

Jeg tror at om få år så kommer det til å være nesten um,ulig å bli 100%ufør så lenge man har den minste mulighet til å greie en liten jobb, pga mangel på arbeidskraft. Feilen mange gjør er å sette seg for høye ambisjoner som de ikke greier å leve opp til.

Det er fullt respektabelt arbeid å vaske, sitte i kassa eller jobbe i parkvesenet. Givende er det også.

 

 

[Anonym bruker]

Oioi! Utrolig mange uvitende og fordomsfulle mennesker der ute skjønner jeg!

Men det er det som er tingen.. dere er rett og slett uvitende.

 

Valget er å kanskje klare en 30% stilling og ikke ha krefter til å gjøre noe annet i hverdagen. Altså, sitte inne hele tiden, den tiden jeg ikke jobber og være dypt deprimert. Ligge rett ut.

 

Så da velger jeg da livet..

[Anonym bruker]

Om du mener det du skriver her, er det ikke jeg som er dum, men du.

"Angst er noe man kan få hjelp for og bli helt frisk." JA, man kan få hjelp, men det er ikke alle personer som det hjelper på!

 

Å si at angst kan alle klare å bli friske av er det samme som å si at ALLE blir friske av kreft, ms og andre alvorlige sykdommer, fordi det finnes hjelp.

 

Ikke ALLE kan bli friske vettu. Da er det uvitenhet som råder igjen.