Ble spurt om å være fadder

[Anonym bruker]

for min søster sin datter.

 

Men søsteren min og mannen er ikke kristne, jeg er ganske så anti kristen og synes dette med døping pga tadisjon er noe stort tull.

 

Ha d årlig samvittighet for å si nei men jeg tror jo ikke på dette og være like hyklerisk som de er har jeg ikke lyst til heller.

 

Penger spiller også en rolle, vi bor såpass langt unna at vi må ta fly og bo på hotell for å være til stede, de har ikke gjesterom...

 

Skjønner at søsteren min vil jeg skal være der, men jeg hadde egentlig ikke regnet med å bli spurt og hadde absolutt ikke tenkt å komme i barnedåp.

 

Er redd for at det er jeg som igjen er så vrang og vrien og jeg burde gjøre min søster denne tjenesten fordi det er viktig for henne, men sliter fryktelig med å gå i mot det jeg selv står for som person og bruke så mye penger på å gjøre noe jeg har lite lyst til.

 

Hva hadde dere gjort i en slik situasjon?

Vi er ikke spesielt nære heller, sees kanskje max 1x pr år (og kun hvis vi reiser til dem, aldri omvendt)

 

 

[Anonym bruker]

Da hadde jeg sagt nei.

Hvis du ikke er døpt selv kan du heller ikke være fadder. Da kan du bruke det som unnskyldning.

[Anonym bruker]

da svarer du nei...

Jeg spurte min svigerinne... og hun svarte nei. Jeg tok ikke det ille opp, og spurte heller en av min manns venner. (ville ha 2 fra hver side)

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt at jeg ikke deltar i kristne ritualer nettopp fordi jeg ikke er kristen, eller sagt at jeg har meldt meg ut av statskirken. Jeg har en del fadderbarn fra da jeg var yngre, og det er skrekkelig vanskelig å si nei når noen kommer med en slik forespørsel. Så jeg har meldt meg ut av statskirken, og svarer det når noen spør.

[Anonym bruker]

Jeg ble spurt om å være fadder for sønnen til en venninne, men jeg takket nei fordi jeg ikke er kristen og ikke kan stå inne for fadderskapet.

[Anonym bruker]

Ærlig talt folkens nå får dere gi dere!!

Å være fadder handler ikke om den timen dere må være i kirka, men alle de årene man får en spesiell binding til det barnet man er fadder for. Drit i det kristne hvis dere ikke er troende, men støtt opp om barnet! De som har spurt dere om å være faddere vet helt sikkert deres ståsted i forhold til religion og forventer ikke at dere skal gjøre noe som helst "kristent" overfor barnet, bortsett fra å møte opp i kirka akkurat den dagen barnet døpes.

Dessuten er barndåp en fin måte å samle familien, og spesielt når man ikke ser hverandre mer enn 1 gang i året!

 

Dere burde skjemmes!!!!

 

[Anonym bruker]

helt enig 08.00!!!

[Anonym bruker]

enig!!

[Anonym bruker]

Kjenner ikke en plass at det støtter å melde inn små barn som ikke kan velge selv inn i en religion og jeg kjenner ikke en plass at jeg ønsker å være fadder når jeg verken tror på Gud, barnedåp eller kan stå inne for det å være fadder.

Så av hensyn til foreldrene, barnet og kirka så avstår jeg fra å være en hykler.

 

07:49

[Anonym bruker]

En ting er å ikke ville være fadder pga (manglende) tro, en annen ting er å ikke dra i sin nieses dåp!? Er helt sjokkert jeg, glad jeg ikke er i din familie. Jeg er forøvrig fadder på 2 nydelige barn, til tross for at jeg er ateist. Begge mine barn er døpt. Her handler det om tradisjon, ikke tro.

[Anonym bruker]

HI her

 

Jeg er ikke meldt ut av statskirken.

 

Søsteren min og mannen er ikke kristne heller, de gjør dette med barnedåp bare pga tradisjon men gidder ikke tenke over borgelig navnefest f.eks slik at barnet ikke tvangsinmeldes i et trosamfunn som ikke er kjent for åpenhet og toleranse for å si det mildt.

 

Hadde jeg bodd rett rundt hjørnet tror jeg jeg kunne lettere ha levd med dette, men det å bruke flere tusen krone rpå fly og overnatting for å delta i en seremoni jeg har null til overs for spesielt når foreldrene er hyklere..

 

Men så tenker jo en del av meg det er siste barnet noen av søskene mine kommer til å få, siste sjansen til å være fadder og det betyr jo så mye for min søster, selv om det kun er pro forma. Jeg kan ikke stille opp for niesen min under oppveksten, bor altfor langt unna, hvis noe skulle skje med min søster og hennes mann tror jeg uansett at niesen min ikke hadde kommet til meg for å bo,, andre hadde nok tatt seg av henne og de andre barna til min søster.

 

Dette er for meg klassisk hva vil jeg versus hva blir forventet av meg

[Anonym bruker]

Du betaler ikke tusenvis av kroner for å være med på en religiøs seremoni. Du betaler for å ha en hyggelig merkedag sammen med familie!

 

Vil påstå at de fleste barn som blir døpt i dag, blir døpt pga tradisjon og ikke fordi foreldrene er kristne.

 

08:00

[Anonym bruker]

Jeg ble spurt om være fadder for begge tanteungene mine, men jeg takket nei da jeg ikke er medlem i statskirka, ikke tror på Gud og egentlig ikke har noe til overs for barnedåp. Jeg mener at de som ønsker å blir døpt kan gjøre det når de blir voksne nok til å ta det valget selv.

 

Dro jo selvfølgelig i dåpen, ga barnet presang og sånt, men fadder ville jeg ikke være. Men supertante; DET er jeg!

[Anonym bruker]

Jeg er fadde for barnet til en venninne, men jeg var veldig klar på hva det innebærer for meg å være fadder. Det vil si at jeg ikke står som fadder overfor kirken, men at jeg er fadder i den forstand at jeg har en spesiell tilknytning til barnet som ikke har noen sammenheng med tro. Jeg er selv ateist, og min venninne syns at dette var en helt grei ordning. Å være fadder innebærer for meg noe mer enn bare å oppdra i den kristne tro. Jeg ville dog aldri nektet å delta på en kristen seremoni selv om jeg selv ikke tror på det. Hadde vært veldig kjipt om alle kristne ikke hadde kommet i mitt humanetiske bryllup fordi de trodde på noe annet. At folk er hyklerske ift. kirken er ikke noe nytt, men det betyr ikke at man bør ta avstand fra deres dag. Noen kameler må man faktisk svelge.

[Anonym bruker]

HI her: Du kjenner ikke vår familie, hyggelig og får familie er to ting som ikke hører sammen i det hele tatt.

 

Mer som om vi later krampaktig at vi kan være halvveis siviliserte å holde ut noen timer sammen, men da kun hvis vår mor og mest sannsynelig bror, ikke blir invitert.

 

 

[Anonym bruker]

vi spurte 3 i familien til min mann om å være fadder til unge nr en. da ville alle. men når nr to kom så ville ikke ene. var ikke noe å bli sur for det.

 

vi ba han i dåpen, og han er da enda fadder til den eldste ungen vår.

 

 

vis du virkelig ikke vil så sier du nei. men handler ikke om den kristne tro.

vi døpte ungenen våre i kirka. men vi går ikke i kirka selv. men for oss er det en fin tradisjon.

 

jeg syns du skal tenke deg godt om før du svarer. kansje din søster vil ha noen fra sin familie, og du var den ho ønsket fra sin familie.

 

 

[Anonym bruker]

Kan du ikke si hvordan du føler det - og si at du gjerne vil ha rollen som fadder - men uten å være det offisielt i kirkeboken? Da slipper du å gå på tvers av egne verdier, og du viser søsteren din at du setter pris på forespørselen og gjerne vil ha en rolle i barnets liv.

[Anonym bruker]

Når jeg har spurt folk om å være fadder for mine barn har jeg spurt mennesker som er vikitige for meg, og som jeg gjerne vil ha i mitt barns liv!

Så det er jo noe å tenke på når man blir spurt om å være fadder.. For en ære at noen tenker så høyt om deg at de vil at du skal være en del av det kjæreste de eier, nemlig barnet sitt sitt liv!

Om de er religiøse eller ikke er meg revnende likegyldig.

Da siste ble døpt her var to faddere døpt og medlem av statskirka, en fadder var ikke døpt eller medlem av statskirka, en var dansk og en britisk!

Kirken kommenterte ikke noe av det!

[Anonym bruker]

Jeg er selv personlig kristen, og fadder. Og syns det å døpe barna når man ikke er kristne ikke er noe poeng. Man tror jo ikke på det som skjer en gang.. Å være fadder vil si at du skal være med på å oppdra barnet til den kristne tro.. Så hvorfor i det hele tatt støtte dette når man ikke mener at det er riktig.. Syns du har helt riktig holdning jeg HI. Men du kan jo legge det frem på en riktig måte, og takke for tilliten.. Man kan jo like godt ha en navnfest når man overhodet ikke trur på det kirken står for..

[Gjest Antarctica]

Min bror og svigerinne ba meg og samboeren min være faddere for deres barn for mange år siden. Jeg sa tusen takk for tilliten, det er veldig smigrende å bli spurt. Men siden jeg ikke er kristen, og heller ikke står i statskirka, kan jeg ikke være fadder. Men jeg kommer gjerne i barnedåpen. Samboeren min sa ja, og ble fadder til barnet. Så da fikk hun tre faddere i stedet for fire, men det var en hyggelig fest!

[Ireyna]

På genrelt grunnlag:

Det kunne ikke falle meg inn å IKKE delta i min niese eller andre nære familiemedlemmers seremoni, det være seg humanetisk , kristen eller islamsk for den saks skyld.

MEN: jeg sier nei til å være fadder. Jeg har gjort alle livets seremonier i humanetisk forbund, inkludert bryllup, og hverken jeg eller mannen er med i kirken. Sa ja til å være fadder for ei når jeg var yngre, men sier nå nei og begrunner det med at jeg syns det er dobbeltmoralsk når jeg ikke er kristen.

 

Til du lenger opp her: når man sier ja til å være fadder sier man at man skal oppdra barnet i den kristne tro, lære det å be, lære det de kristne holdninger og verdier, og lære h*n å gå i kirken. Det er for meg uaktuelt, plikter jeg ikke vil ta på meg, og da blir det faktisk feil å si ja.

 

Og til slutt: jeg ville blitt fornærmet om noen i min nære familie ikke ville komme i min datter eller sønns navnefest fordi de var kristne, det handler om respekt for mine valg. Men så har vi ett bedre forhold enn dere åpenbart også da..