Bungalov Skrevet 14. april 2011 #1 Skrevet 14. april 2011 Nå har det seg slik at dette innleget, blir skrevet i frustrasjon og under sterk påvirkning av svangerskapshormoner.. Jeg kommer fra en veldig nær familie som trives i hverandres selskap og det er aldri noen tvil hvforvidt jeg er elsket. Problemet er at jeg føler meg en smule overkjørt, så deres innspill hadde blitt satt stor pris på. Jeg og samboeren bor i max 20 minuters radius til mine besteforeldre, foreldre og min mors søster. De siste to ukene har jeg stått opp halv 6 om morgenen og tilbragt hos mine besteforeldre i tilfelle noe skulle skje. (Det er nå en uke til termin) Etter deres og min samboers ønske, da han har bilen på jobb. Nå har det seg sånn at jeg har en tendens til å bli stresset av min familie (hvem har ikke det) så jeg har sagt klart i fra at jeg bare ønsker min samboer på sykehuset under selve fødselen. Men både min Mormor og tante vil helst kaste seg i bilen og kjøre meg til sykehuset så fort jeg får rier, og når jeg gjorde det klart at hviss noe skjer så er det ikke noe stress med en gang min samboer har god tid til å kjøre meg. Men det skulle det ikke være noe snakk om.... Så da blir det til at jeg ikke vil fortelle dem når ting skjer, fordi jeg ikke ønsker stresset. Nå er besteforeldrene mine på tur i Riga så jeg er hos mine foreldre i steden, men her er det ingen hjemme for det er viktigere for tanten min å betale regniger og rydde enn å "passe" på meg som hun skal. Så jeg sitter her alene i mine foreldres hus, og syntes jeg like gjærne kunne vært hjemme som er 5 minutter oppe i veien, men nei det går ikke han for det er dårlig deking på mobilen og hvorvidt jeg har landlinje spiller ingen rolle..... Så jeg støvsuger og går med hunden deres og venter på at min tante skal komme. Alt dette i en ullgenser som var hvit (da min samboer ikke lar meg gå ned i kjelleren og vaske klær for trappa er så bratt). Bør jeg være mer tålmodig og bare akseptere at alle skal pakke meg inn i vatt? Nå skal det sies at min famile har et kraftig temperament og å si i mot gjør som regel ting værre. Har jeg rett til å syntes det er urettferdig å ikke få bestemme og føle at det i de alle fleste tilfeller er lettere å gjøre som de vil for å unngå krangler og glede andre? Min samboer har mareritt om at min famile skal presse han ut, mens jeg er redd for å havne mitt mellom dem uten mulighet til å gjøre noen fornøyde. Er det flere som føler de blir overbeskyttet?? Burde jeg klage eller bare infinne meg med en slik frustrende siutasjon?
Prinsesse2_på_vei*Fødeklar* Skrevet 14. april 2011 #2 Skrevet 14. april 2011 Skjønner ikke helt hva du mener. Altså du vil ikke at de skal stresse med å kjøre deg på sykehuset osv og ikke være med på fødselen (greit nok) men så sier du at tanten din liksom skal passe på deg? Man trenger da ikke barnevakt bare fordi man kan gå i fødsel. Du føler du blir overbeskyttet, men du mener jo at tanten din skal passe på deg? Som du sier. Du kunne like gjærne vert hjemme, og du liker ikke bli overbeskyttet og vil ikke at de skal kjøre deg til sykehuset. Du bør jo egentlig bare gå hjem til deg selv å være eller akseptere at de overkjører deg litt.
WildPrincess Skrevet 14. april 2011 #3 Skrevet 14. april 2011 Det høres jo nesten ut som om alle rundt deg pakker deg inn i bomull og er livredd for at du egentlig er en skjør porselens dukke som kan knuses om du ser for hardt på den. Om det ikke er spesielle grunner i svangerskapet så kan jeg ikke skjønne hvorfor du ikke kan være hjemme alene. Du trenger da ingen som passer på deg så lenge du kan ta vare på deg selv...
bradley 38 år Skrevet 14. april 2011 #4 Skrevet 14. april 2011 :-) Gal og gal familie....??? Nå er jeg litt usikker på om di er gale eller bare veldig redd for deg.... For det første syns jeg det er hull i hodet at du står opp kl halv seks om morningen for å drar enten til dine besteforeldres hus eller dine foreldres hus. Tror du hadde hadt det mye bedre hjemme hos deg selv slik at du kan sove så lenge du vil og slappe av der.. Man føler seg mye tryggere i sitt eget hjem :-) At din mormor og tante skal skal blande seg inn i din fødsel er tull, det er en privat greie mellom deg og din kjære.... Så hadde jeg vært deg så hadde jeg sagt fra om at i morgen blir jeg hjemme i mitt eget hus for å slappe av og kose meg, så får dere beskjed når det skjer noe :-) Da jeg skulle ha min først, var samboer på julebord 1,5 time kjøretur unna Oslo. Heldigvis startet ikke fødselen før på søndag ettermiddag på TGIF kl 16.10 og kl 21.32 var poden født. Så jobber din kjære ikke langt unna, Så burde det være han som er første pri for å bringe deg til føden :-) Stå på krava dine og ikke gi deg :-)
NostraStoria Skrevet 14. april 2011 #5 Skrevet 14. april 2011 Bungalov, Hvis du heller holder deg hjemme vil det være lettere for deg å slippe at hele familien skal prøve å styre eller bestemme hva du skal og ikke skal gjøre. Høres ut som du er veldig avhengig av å ha dem rundt deg, da skaper du nok og et inntrykk til dem at de må gjøre "alt" for deg også. Nei, kom deg hjem. Skjer det noe så kan du ringe samboer så kan han hente deg. Skjønner ikke hvorfor tanten din skal "passe" på deg? Hvor gammel er du HI? Bor du hjemme hos deg selv så slipper du at andre skal prøve å bestemme. Du er vel voksen og har ditt eget liv? Høres ut som et fengsel slik du har hverdagen din nå, jeg hadde ikke greid det. Vær mer selvstendig!
Lunapuna1985 Skrevet 14. april 2011 #6 Skrevet 14. april 2011 Tror ikke det er familien din som er gal, men at det er du som er litt forstyrret av alle hormoner for øyeblikket. Jeg forstår bare ikke hvorfor du skal "passes på", hvis samboeren din likevel må kjøre deg på sykehuset selv. Hadde forstått det hvis du ønsket at familien din skulle kjøre deg, og de hadde mulighet til det. Kan du ikke bare bli hjemme og slappe av da, så kommer samboer hjem fra jobb og kjører til sykehus når det skjer noe?
Billie Jean Skrevet 14. april 2011 #7 Skrevet 14. april 2011 Er litt usikker på om jeg helt tror på det du skriver her... Det er jo i så fall ikke bare familien som er smågal... Utvilsomt spesiell oppførsel og overbeskyttende atferd fra din familie, men samtidig klager du over at tanten din ikke passer skikkelig på deg? Jeg ville kommet meg hjem og ringt mannen når fødselen var igang. Ellers får du ha lykke til! PS: På profilen din står du oppført med termin 17.mai, ikke om en uke, den kan endres på "brukerinformasjon" på Min side.
Fica Skrevet 15. april 2011 #8 Skrevet 15. april 2011 Å hjelp, jeg hadde følt meg så kvalt! nei her får du bare la frustrasjonen og hormonene få utløp. Reis hjem til deg selv, kos deg og ta kontroll over ditt eget liv. Du er ikke syk, bare helt ordinært gravid. Jeg kjenner jeg blir irritert på dine vegne. Veldig hyggelig at folk bryr seg men enkelte er så veldig overdramatiserende...jeg får fnatt av sånt. Tenk før i tida hadde de ikke telefon engang! Du SKAL bestemme dette selv, ikke la de umyndiggjøre deg selv om du er gravid.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå