Hvorfor vil ikke min 9 år gamle datter

[Anonym bruker]

leke med vennene sine.

 

Hører på foreldresamtaler med læreren at hun virker blid og fornøyd på skolen, er aldri alene i friminuttene osv.

 

Men når det kommer til privaten så vil hun ikke leke med vennene sine så ofte. Hun går heller rundt i beina mine å klager over at hun kjeder seg. Hvis jeg foreslår noen av vennene, så kommer det mange grunner for hvorfor hun ikke vil.

 

Og grunnene hun sier er fordi de ikke finner på noe å leke, og at de forslagene hun kommer med vil ikke de andre leke, men de har heller ikke noe forslag selv. og kommer de med noe så er det ting min datter ikke vil leke.

 

Jeg syns det er litt synd for jeg mener å merke at det blir sjeldnere og sjeldnere telefonen ringer fra vennenne hennes, men det kommer jo så klart av at hun ringer ikke dem og vil ikke leke heller.

 

Det gjør vondt i mamma hjerte mitt at det er sånn, selv om min datter av en eller annen grunn velger det selv, og jeg vet hun er sær og vanskelig, men hvordan kan jeg løse dette uten å virke masende og pressende. For da blir hun bare sint.

[Anonym bruker]

Dårlig selvtillit, hormonene raser og det gjør tankene også.

[Anonym bruker]

Ok, hvis det er dårlig selvtillit, hvordan skal jeg få opp den?

 

Hun er nemlig rimelig kjepphøy, men det så klart være en forsvarsmekanisme.

[Anonym bruker]

Har ikke erfaringer med 9 åringer jeg da....

 

men..

1. La hun kjede seg.

2. Holde litt kontakt med ei annen mamma/pappa - for så å arrangere noen treff som dere VET blir gøy for deres datter. Lekeland, badeland, ett eller annet. Få til 1 god opplevelse.

Så kan det i alle fall brukes i ettertid... "hvis du prøver - tenk om det blir så gøy som dere hadde det den gangen?"

 

Generelt prøve å la ting bli i en positiv tone - skal du ikke bort til "Linda" en tur? Tenk om dere får det hyggelig da? Tenk om de har lyst til å gjøre det du vil i dag?

 

Kanskje ikke de beste forslaga, men det var da noe....

[Anonym bruker]

Jeg har vært som henne:

Rømte til skogs når jeg så at de små "venninnene" nærmet seg med dukkevognene sine, og ville mye heller være alene. Mor ble innkalt til skolen fordi jeg var asosial.

 

Hvorfor? Fordi jeg alltid var den som måtte finne på leker, lede leken osv, osv. Jeg syntes det var slitsomt og jeg syntes de andre var kjedelige.

 

Kan legge til at ingen som kjenner meg ville trodd på meg om jeg fortalte at jeg var stemplet som asosial som barn. Det hjelper når man finner folk man fungerer godt sammen med.

 

Så la henne du pusle for seg selv. Men si til henne at du ikke kan ta ansvar for at hun kjeder seg, for det har hun valgt selv.

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar

 

Tror nok hun er en lett blanding av alle 3 svarene her, + at hun er "vanskelig".

 

Tror jeg skal la henne være, men også si at jeg ikke tar ansvar for at hun kjeder seg for det har hun valgt selv. Jeg skal prøve i det minste.

 

Men er litt "redd" for at hun sitter igjen venneløs, uff.....er litt vanskelig.

Spesielt når jeg ser hun er litt sjalu på søstra som har mange nære venner og stadig har besøk eller går bort til venner.

 

Jeg tror hun innerst inne savner det.