samvær jente 3 år og baby 2 mnd...?

[Anonym bruker]

Nå er begeret overfylt og nok er nok, vi flytter fra hverandre! forholdet har skrantet i flere år, har hele tiden tenkt at "vi må holde sammen når vi har barn.." men jeg er så utrolig ulykkelig og føler ikke jeg er en god mamma når all energien min blir brukt opp på "mannen". han oppfører seg som en liten drittunge, kaller meg alle mulige stygge ting, null respekt og ser ikke alt jeg faktisk gjør for barna våre. Jeg er sammen med de hele døgnet, jenta på 3 har ikke hatt barnehage på et halvt år og får det ikke før til høsten, pga flytting, jeg er så dum som godtok å flytte hit. jeg er så ufattelig sliten og ensom.. liker kjempe godt å ha begge to hjemme på fulltid - hadde jeg bare hatt muligheter for å nyte det! Han jobber natt og sover hele dagene, får ingen avlastning i det hele tatt, han skjønner ikke at jeg har behov for at han stiller litt mer opp, men mener selv han er er god far og at jeg er utakknemlig!! fy f...! fordi han jobber og tjener pengene, betyr ikke det at jeg ikke har en heltidsjobb hjemme - konstant døgnvakt! jeg bor på en helt annen side av landet enn mine foreldre og venner, kjenner ingen og har ingen å støtte meg på eller som kan bistå meg. jentene mine er med meg overalt og på alt jeg foretar meg. Elsker jentene mine over alt på jord og føler meg så heldig, men samtidig vil jeg gjerne dele gledene de gir meg med noen, sambo er helt på en annen planet alt for ofte, det er jobbing - soving - data som er fokuset. men samværet skal han jammen meg ha! det føles utrolig urettferdig når det er jeg som oppdrar dem og som har den daglige omsorgen. når vi nå møter til meklig og skal sette opp avtale, hva vil bli vektlagt? hva har jeg / han krav på? Jeg ønsker selvfølgelig å flytte hjem til min by, men vet han vil sette seg kraftig på bakbeina og sikkert kreve full omsorg selv - bare for å gjøre det.. han er 30 år, men barnslig som en 13åring i opprørsfasen. hva blir vektlagt når eldste er 3 år og minste er 2 mnd?

[Anonym bruker]

Hei...

Jeg og bf har nettopp brutt med hverandre, og har ikke fått avklart helt med hus og barn.

Vi var på mekling for 2.gang for noen dager siden. Mekler sa at de både teoretisk og faglig sett ikke anbefaler barn under 3år mer enn 1 overnatting om gangen, og heller hyppigere besøk. Dette synes jeg blir litt for lite både for bf og barna (de er 3.5 og 11mnd). Så jeg foreslo torsdag til søndag annenhver uke og en overnatting den motsatte uka. Han nektet og skulle ha onsdag til søndag + en overnatting. Så dit er vi kommet, men avtalen er ikke underskrevet enda!!!

 

Jeg kjørte litt på det at barna ikke skal splittes. Ammer du den minste, er jo det et godt argument for at barnet ikke kan overnatte. Meklser lurte på hvorfor ikke jeg ville dele samværet 50-50, og jeg sa rett ut hvorfor,dette med hvordan bf har vært i forhold til barna med omsorg osv.

 

Jeg vil tro at du har krav på at barna skal bo hos deg, ettersom du har den daglige omsorgen og tydeligvis gjør alt med barna, men han har krav på samvær. Vanlig samvær er vel annenhver helg tror jeg.

 

Det du kan gjøre før meklingen er å rådføre deg med en advokat. Ettersom du er hjemme med barna, antar jeg at du ikke har jobb og da vil du komme inn under fri rettshjelp. Da har du også en advokat som kan ta saken din, hvis dere skal være så uheldig å komme i en rettsak.

 

Ønsker deg masse lykke til. Stå på og gjør krav på det du kan. Det er tøft når det står på, men det ordner seg alltid :-)

[Anonym bruker]

Hei!

Takk for svar! Må si meg enig i at dette er en tøff prosess..men likevel føles det så riktig og veien hit har egentlig vært tøffere! Jeg ammer fremdeles minsta og vil bruke dette som argument, vil absolutt ikke gi fra meg noe, men skjønner jo at det er godt både for barna og han å ha litt samvær, og unner særlig hun på 3 år å være litt hos pappa. Jeg har egentlig også funnet ut at han antageligvis vil være en mye bedre pappa når han har litt innimellom istede for hver dag... det ligger ikke naturlig for han med familie og papparollen, men litt tror jeg vil greie fint. Jeg har jo lyst å flytte "hjem" da, dette er på andre siden av landet..så samværet vil bli sjelden.. han har sagt at han ikke vil tvinge meg til å bo noen steder, da tolker jeg dette som et klarsignal til å kunne flytte dit jeg vil. Som du kanskje forstår snakker vi lite sammen, hehe....men har fått time til megling så får se hvordan det utarter seg da, han har en tendens til å vingle på alle områder, derfor litt usikker på om han vil sette seg på bakbeina eller ikke.

Skal kontakte en advokat ja, det var lurt, jeg har vært med barna hele tida, studert i tillegg, men alt har blitt satt på vent for å kunne være hjemme. han er bare tilstede av og til. akter ikke å gi fra noe som jeg har så ufattelig kjært! han kjenner de jo ikke engang!

 

Hvordan har det blitt hos dere nå da?