familiekrangel

[Anonym bruker]

Jeg er samboer, har eit fellesbarn, gutt på vel 1 år, så har jeg en datter fra før som er 13 år... 'Vi bor i utkantstrøk og har hans søster som nærmeste nabo, hun og hennes mann har tre barn som er i alderen 11- 20 år... For 6 år siden døde min samboers far..... Vi flyttet inn i huset her som vi bor i nå, og hans mor har leilighet i kjelleren vår med felles inngang og ganger, veldig åpent her og lite privatliv.. Mora bruker leiligheten som helgeplass og ferieplass og er her ofte... Hun har tatt ut fri bruk av elilighet så lenge hun lever når hun solgte til min samober.... Når hun kommer kan hun dukke opp å sitte her opptil 3-5 ganger for dagen... (dette har endret seg etter en krangel)..

 

Da jeg var gravid sa jeg att vil ville trenge mer tid for oss selv og mer ro i huset når dette barnet kom... Etter vi fikk vårt fellesbarn har hans søster og hans mor laget en vanskelig livssituasjon for oss, vi har fått kjeft for att vi ikke valgte hans søster som fadder, ikke respekterte dei våres besøksforbud under svineinfluensa der vi sa att dei som ikke var vaksinerte ikke fikk ha nærkontakt med barnet, jeg ble bekyldt for å gjemme meg på mitt eget bad med små`en av den grunn att dei var på besøk nede hos mora og dukket opp da jeg var på badet med små`en, jeg har fått kjeft fordi jeg sendte eg stygg melding til mora på nyttårsaften: der skreiv eg godt nyttår, men det følte hun sårendes siden jeg hadde sendt en finere melding til en annen bekjent i slekta som var i samme selskap som hun, hun mente da att jeg hadde sett hun i svigermorbåsen... Jeg sendte en del tekstmeldinger att og fram med søstera etter dåpen fordi det kom så mange stygge og unødvendige tekstmeldinger til min samober etter dåpen.. Det endte med att jeg fikk beskjed om att jeg var dum/tom i hodet og ikke brydde meg om andre... Jeg har også fått beskjed om att jeg må søke meg hjelp.. Hun setter ut rykte på bygda her om att jeg manipiulerer folk og att jeg har svangerskap/fødselsdepresjon... I påska i fjor var vi bortreist, men reiste hjem en dag før påsken var over slik att bestemora i kjelleren vår kunne komme på middag og hilse på hun også...det endte med att hans søster tok med seg sin mellomste sønn på 16 år og skulle opp til oss å ordne opp.. Det skal være sagt att dagen før hadde hun slengt en vase i gulvet i sinne over situasjonen med oss, der hun var så sinna att mannen ikke klarte roe henne ned,og den eldste sønnen deira måtte hente mora her oppe slik att hun kunne reise dit og snakke med henne.. Hun kom inn dørene og sa til mora si kom igjen, men hun sa nei.. Hun ringte ikke på eller noe, vi sat på kjøkkenet å matet små`en.. HUn kom med så mange usanne ting og begynte ganske strax å bli veldig høyrøstet og sinna... Min datter sat på rommet sitt medan dette foregikk... Så ringte min mor , hun lurte på hva i huleste som foregikk i huset vårt og kor ungene var... Jeg hentet små`en og sat meg inn i stuen for å amme, nå var og bestemor i kjelleren komt opp... Beskyldningen haglet mot meg, 99 % var usannheter... Jeg prøvde å mate han og holde kjeft, men til slutt kokte det over, og eg sa att folk var vel ikke feilende om dei ikke hadde samme mening som henne... Da hun sa til meg att jeg måtte søke meg hjelp gikk jeg ut fra rommet... Og sa til henne att hun måtte lære seg å glede seg på andre sine vegner av og til.. Hun var rasende..Da jeg gikk inn på soverommet hørte jeg min datter hulkgrein, jeg ga beskjed til min samboer høyt og tydelig att hun grein og att han måtte snakke med henne fordi jeg måtte trøste små`en... Men dei ga seg ikke i stuen og til slutt gikk jeg inn og bad dei å komme seg ut av huset, dette skjede jo ikke.. Så etter en halvtime fikk jeg nok, kledde på barna mine og ville gå ut, da kom søsteren etter og jeg måtte be henne flytte seg så jeg kunne komme meg ut.. Så sa jeg att den dag hun kunne holde seg til sannheten og slutte å kalle folk stygge ting var hun velkommen til å komme å ordne opp...

 

 

Min samboer sat med dei i 2 timer å snakket etter jeg var gått....

 

Etter dette har jeg sluttet å hilse på henne og nekter mine barn å være i nærheten av henne... Dette har ført til att min samober nå mener att dei oppfører seg jo nå så da må dei jo få komme å hilse på... Min datter har hatt andre episoder der dei har klikket eller sagt ting som gjorde att hun gråt å ble veldig lei seg...

 

Så nå sitter jeg i en situasjon der jeg og min samboer går på møter på familievernkontor, men det ser mørkt ut... Føler att hans familie har makt over han...

 

Hans søster klarer ikke holde på jobbene sine pga sinne sitt, hun har røket uklar med alle sine svigerinner, men dei har en minimum kontakt med henne i redsel for nye opptøyer... Noen av svigerinnenne bor her og jeg har hatt samtale med dem der dei har fortalt mange skremmende historier..

 

Hva gjør jeg??

 

Jeg elsker min samober, men hvor mye kan han kreve??

 

Jeg har mistet truen på meg selv som godt menneske, jeg har aldri gjort dei noe vondt men blir beskyldt for det...

 

Bare dei går forbi her skjelver eg i redsel for hva som kan skje nå...

 

Og tenker hva viss jeg flytter?? MIn samober vil kreve 50 % samvær, og det takler ikke jeg med oppførselen til hans søster...

 

Har noen gode råd her??

 

Har jeg noe som jeg kan bruke for å få små`en mest mulig?? eller kan jeg nekte att hans søster skal være alene med min sønn???

 

for en suppe..

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Beklager jeg har ikke all verdens med råd, men føler med deg

 

Tror du at det finnes noen mulighet for at din samboer kunne vært villig til å selge huset og flytte et annet sted. Jeg tenker at det kunne vært godt for hele familien din å begynne på "nytt" et sted, der ikke svigermor og svigersøster når dere så lett som nå. På den måten vil dere (ikke svigermor og søster) kunne få etablert eller opparbeidet forholdet på nytt, uten innblanding og intriger. Hvis dere får litt avstand så kan det jo også hende at forholde mellom deg og svigermor/søster ikke blir så anspent med litt tid.

 

Uansett så håper jeg det går bra med deg/dere, og at du/dere finner en løsning på problemet.

[Anonym bruker]

Jeg og har foreslått å komme oss vekk herfra og eventuelt bruke dette huset til ferieplass... Vi bor på en gård som besteforeldra til min samboer har bygd opp, huset er fra 80 tallet, men vi har pusset opp deler av huset.. Det som er litt vansklig er att min samboers far skulle flytte hertil (det er ikke hans barndomsplass men moren sin) den dag han ble pensjonist, han digget denne plassen.. Men så døde han og da tenker jo min samboer på det att dette var faren sin drøm osv osv... Så å selge huset kan han ikke siden moren har tatt av fri bruk av leilighet i kjelleren så lenge hun lever.. Da må han eventuelt kjøpe henne ut og den kommer ikke hun til å gå med på... Han ville også følt att han tapte litt "ansikt" viss vi flyttet på grunn av dette... Nå er han kjempe lei og gir meg litt valget om å ta kontakt med hans familie eller la han og ungene ta kontakt med hans familie.. For meg er det uaktuelt att han skal besøke / være med dei liksom uten meg.. Da føler eg att han sier seg enig i det som dei sier og "sier" på en måte att det er ok det som har skjedd...

 

Jeg har så lite lysst att denne familien skal gå i oppløsning... Og hvorfor kan han ikke bare gi søster og mora grei beskjed om å reise opp til meg og forklare litt kva dei holder på med... Men han viser nok en gang att dei har makt.... Han har bare mora og søstera så jeg kan skjønne han også, men er dei viktigere, og er det viktigere hvordan dei har det enn hvordan jeg/vi har det?? Blir gal!!

[Anonym bruker]

Tabben var da dere overtok huset der hun har rettigheter. Det gjør at dere stiller ganske svakt på mange måter.

 

Jeg skal være så erlig at jeg innrømmer at jeg ikke fikk med meg alt du skrev. Noen avsnitt og førre "...." ville gjort det mye enklere å lese. Uansett regner jeg med at problemet er at du er uvenner med din svigermor og svigerinne og at du vil ha mer privatliv mens de føler det er en selvfølge å bruke huset som sitt eget.

Jeg foreslår at dere bygger om huset og deler hagen slik at dere har egen inngang, egent inngangsparti og privat hagedel. Da kan dere låse dører og ha oversikt over når dere har besøk. I tillegg synes jeg du skulle forsøke å snakke ut med svigermoren din. Du tjener ingenting på å være "stolt" og forvente at de tar første skritt mot forsoning.

[Anonym bruker]

Ja det var en kjempe tabbe, men hadde vel aldri i verden trodd att dei skulle bli slik etter att vi fikk fellesbarn...

En ting kan jeg love deg, att "stolt" er jeg ikke, jeg klarer bare ikke etter alle usanne ting og alt så sliter jeg med kontakt... Men nå skal vi ha møte med sviigermor på familievernkontoret...

 

Men hva hjelper det når min kjære samober synes det er greit å ha det slik vi har det og lite villig til store endringer i hus eller utenfor hus... Han synes også det er greit att hun henter inn vår post, henger opp våre klær og styre på... Jeg er av natur en slik person som liker å klare meg selv og det er viktig for meg siden jeg er mye alene da min mann er ofte på reisejobbe i ukene...

 

Som person kan vi sjelden si hva vi mener til svigermor fordi hun er veldig veldig sårbar og tar til tårene fort, og det "faller " min samboer for, så har vi det gåene... Hun tror att ting blir endret litt i hus here fordi hun har gjort noe galt, og ikke fordi vi har en liten gutt her og en mann som er mye borte... Fra mannen døde og frem til jeg ble gravid (4År CA), brukte hun ikke leiligheten nede men kun bad og soverom.. Hun var oppe med oss hele tiden- jeg satt i en stol og ventet på min samboer og hun satt i den andre stolen...

 

Hun sa ofte att hun ikke trengte være med oss og att hun ikke trengte komme ut her i det hele.. Og da sier man jo sef att hun ikke må tenke slik...

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvis mannen din synes dette er greit og svigermoren din føler at hun gjør dere tjenester må du nesten ta dette med mannen din.

[Anonym bruker]

Ja, dette må du og samboeren din bli enige om før dere gjør noe mer. Dere må styrke deres familie og ha felles front mot hans mor og søster.

Barn skal ikke oppleve slik krangling og stress, så slik kan det selvsagt ikke fortsette.

 

Jeg misunner deg ikke denne situasjonen, og kjenner meg litt igjen siden min svigerfamilie også driver på slik med meg. Heldigvis bor de på den andre siden av landet, og mannen min ser tydelig hva de holder på med.

 

Jeg ville nok ha tatt noen runder med mannen min på familievernkontoret før svigermorbli med. Det viktigste er som sagt at du og han er enige om veien videre. Så kan evt. svigermor bli med senere.

 

Stor klem,

[Anonym bruker]

Jeg har tatt det med han, og han synes att det er helt greit.. Det var slik en periode att viss vi var ute en tur, når vi kom hjem igjen så hadde hun vært oppe hos oss oghnegt opp klær, og sa: jeg tok meg den friheten att jeg hengte opp tøyet deres jeg..

 

Tanken er god, men det blir for nært, og hvertfall siden hun er her ganske masse... Min samboer driter vel sikkert i det så lenge det blir gjort.. pga hans jobb med mye reising så er han vane med å gå litt til duk og dekket bord her hjemme...

[Anonym bruker]

Jeg har tatt opp ting med han... Men han støtter meg i att dei har gått for langt, men ikke att jeg ikke vil omgås dei... Når dei kommer i nærheten av meg skjelver jeg i hele kroppen og får den hjertebanken..

 

Min svigerinne og hennes mann er kjent for å ha ett enormt sinne , der jeg selv har vært vitne til att mannen til svingerinnen min tok tak i Niesen sin og sendte hun bortover dansegulvet i sinne... Han har og heist sin grvaide søster opp etter veggen i sinne, det gjorde han fordi min svigerinne fortalte noen fine løgner om hans søster.. Min svigerinne kom mot meg kullsvart i øynene og hun skummet i munnvikene i sinne, da sto jeg med mitt minste barn på armen, han var da 6 mnd..

 

Vi har gått på familievernkontoret i 1 år nå, og neste steg er å møte mora og lage regler for hus og hjem.. Men han er livredd for både mor og søster og dei har en slags "makt " over han...

 

Jeg går også til psykiatisk sykepleier 1 gang i mnd for å ikke klikke helt.. Har mistet totalt troen på meg selv og livredd for att andre skal oppfatte meg slik som dei oppfatter meg ..

 

Min samboer er villig nå til å ikke gidde mer viss jeg ikke "tar til vett" som han sier.. Men kan han ikke se hva dei har gjort mot meg, oss og ikke minst ungene... MIn datter fra tidligere blir veldig forskjellsbehandlet, hun får MERKBART mindre gaver enn små`en av dei.. Det er litt rart siden vi har vært i denne familien i 10 år nå..

 

Jeg har måttet i mangen år tie still og ikke si ting til søstera hans fordi dei ikke var sterk nok til ting sa han, vi må bruke vett vi som kan er standarskommentaren hans.. Enig med han der, men kan ikke bli sånnhele tiden heller..

 

 

Da min datter var 5 år drog sønnen til min svigerinne med seg henne inn på rommet sitt og klinte med hun, han var da 10 år.. Hun gråt da vi kom hjem og fortalte hva som hadde hendt.. Jeg ble sint og bad dei snakke med sønnen sin... etter noen dager ringte min svigermor og bad meg ringe min svigerinne å si unnskyld, og att min stakkars svigerinne hadde ikke sovet på mange netter pga våre beskyldinger...

 

Jeg dum so ett brød og ringte og sa sorry og att min datter tok feil, selv om jeg visste att hun snakket sant... Dette straffet seg, da min datter var 9 år var samme gutten 13 år og historien gjentok seg, men denne gangen gav jeg meg ikke, og tilslutt innrømmte deira sønn att det stemte... Han sa beklager til hun og så var den saken ferdig...

 

Det ekleste er att når samme gutt var 15 fikk han seg dame fra en annen plass som var 13 år, og hun har overnattet nesten hver natt siden dei kom ilag... dei har nå vært ilag i ett år og hunbor der hver helg... Røyker, piercing i ansikt, tunge, navle, drikker osv..

 

Mener dette viser litt hvilke holdninger min svigerinne har til ting... Om ikke foreldra til denne jenta bruker vett så burde vel min svigerfamilie gjøre det..

 

 

Nei kanskje jeg må innse att desse damene vant denne kampen og og bare gi opp å flytte ut... E vanskelig når jeg og min samboer ikke klare lage felles linjer... Men det gjør så sykt vondt fordi jeg vet att uten dei har vi det driiiit fint...