gulda Skrevet 13. april 2011 #1 Skrevet 13. april 2011 Nå kom det sånn skikkelig! Er 34+6 i dag, og fødselen nærmer seg jo ganske kjapt, egentlig. Hadde en kort og intens fødsel sist, og trodde ikke det var noe jeg skulle klare å gå gjennom igjen. Og nå sitter jeg her med kulemagen min! Har stort sett klart å skyve bort tanken på fødsel, men noen få unntak. Men nå slo det meg med full tyngde! Jeg vil ikke!!! Jeg gruer meg!!! Jeg er redd panikken skal ta meg helt når det setter i gang igjen! Å nei, hva har jeg gjort.. |
Kinamitt Skrevet 13. april 2011 #2 Skrevet 13. april 2011 Hehehe... Jeg har 15 dager igjen og jeg er heller IKKE klar! Jeg er 35 år så jeg burde jo være klar som et egg (er førstegangs..), men er livredd for det som skal skje, så vil i hvert fall ikke føde før termin. Nyter dagene hjemme nå i fred og ro, og kan godt ha det slik et par uker til før det blir fødsel og babybaluba.
A_K Skrevet 13. april 2011 #3 Skrevet 13. april 2011 Godt å se at flere gruer seg- synes det er nok av folk her inne som gleder seg!! Jeg gleder meg selvfølgelig til å få det overstått, og endelig få se den lille, men det er alt det andre før- som man egentlig ikke kan forberede seg til heller, for det er umulig å forutse hvordan det blir denne gangen:) Jeg har vært gjennom det før, men det er mange år siden. Er 37 nå, og svangerskapet har i hvert fall vært noe helt annet enn sist, så da blir vel fødselen også det... Vi får vel bare trøste oss med at vi lever i dette århundre og at det er veldig trygt å føde i Norge med alle hjelpemidler og ekspertise som finnes Lykke til!!! (har forresten termin om 25 dager her, håper det drøyer til over påske:)
Tøvsjura Skrevet 13. april 2011 #4 Skrevet 13. april 2011 Oh yes, jeg kjenner meg godt igjen! Jeg har selv 5 dager igjen til termin, venter mitt 3.barn og grudde meg ingenting da jeg skulle føde nr.2 pga en veldig fin fødsel første gang, men pga en kort og intens fødsel (jenta vår ble født som stjernekikker) gruer jeg meg helt vilt! Prøver å tenke på noe annet, men redselen kan være overveldende. Samtidig prøver jeg å fokusere på at jeg snart skal få bli kjent med den lille snuppa vår og ikke minst at jeg skal få ha kroppen min for meg selv så langt dèt rekker. Likevel er også redselen for at noe galt skal skje under fødsel, at jeg, den lille eller begge dør under fødsel og at de to førstefødte da blir uten mamman sin! Huff, det er grusomt Håper virkelig alt går bra, magefølelsen min sier jo at den kommer til å gå over min forventning og bli en flott fødselsopplevelse, men det gjenstår og se
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå