Gå til innhold

Tenk, nå bærer jeg på et foster!


Skrømti

Anbefalte innlegg

Per definisjon så er nå embryoperioden over og jeg bærer på et foster.. Litt godt å vite at det går framover. På samme tid vet jeg at jeg må bare nyte hver dag, for dette blir siste gang... Flere som kommer til å si stopp etter denne?

 

Er jo veldig nervøs da for at noe skal være galt. Nå har jeg to friske barm , hva er sjansen for at nr tre også er frisk da.. Kan man virkelig være så heldig flere ganger...

 

Ha en god dag jenter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi venter nå nr 3, og jeg føler at det får være nok. Meeeen mannen min derimot, han har veldig lyst på 4... Så jeg sier til han at han får krysse fingrene for at dette er tvillinger, eller evt vente til utviklingen har kommet så langt at mannfolka kan gå gravide, hehe;)

 

Kjenner også at jeg er litt redd for at noe kan gå galt, men det tror jeg er en normal reaksjon. Det kommer til å gå så fint så, og det går jo fint i de flesste tilfeller. Det er bare her på bim at en kan bli litt paranoid tror jeg, det er så mange historier der det går gale... Kjenner at jeg enkelte dager har godt av å ikke gå inn her og lese. Men har selvfølgelig full forståelse for de som trenger å dele smerten sin med noen, men kjenner personlig at jeg ikke har godt av å lese alt som står... Så de dagene jeg er litt ekstra bekymret, skrur jeg av dataen, og tar frem babyteppet jeg strikker:)

 

Lykke til, tenk positivt, snart er vi i 2. trimester!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, venter også på tredjemann og det blir definitivt ikke flere. Var livredd før tidligultralyd for at det skulle være tvillinger - men det er heldigvis bare en denne gangen også :)

 

Vi har et barn med funksjonshemminger og et som er funksjonsfriskt fra før, og satser på et friskt barn denne gangen også så klart. Men - man tar jo det man får - uansett :)

 

Lykke til månedene som kommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er også tredje og sistemann på vei.

Er også utrolig bekymret for at noe er galt denne gangen. Tenker liksom at det jeg også må vel miste en gang osv. Tenker også mye at tenk om det ikke er liv inni der. At den ikke har levd på ei god stund osv. Men får vel bare smøre meg med tålmodighet til 26. april da skal jeg på tidlig ultralyd og får vel isåfall vite noe da. Men er jo helt grusomt å gå å tenke slik hele tiden, blir jo sliten av det....

Lykke til alle sammen. Sjansen er heldigvis størst for at alt er i skjønneste orden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...