Hvor ofte synes dere jeg "kan" sette bort barnet mitt til andre?

[Anonym bruker]

Jeg håper dette er tull... at du har samvittighet. Jeg jobber også hundre prosent og synes jeg ser barna mine lite på ukedagene pga det. Kunne aldri ha samvittighet til å være borte fra dem 2-3 ettermiddager i uken i tillegg OG ha en frihelg når du allerede har to i mnd. Da er du sammen med barnet ditt en helg i mnd. Beklager men du virker virkelig blåst, rart du ikke ser det selv. Tror barnet ditt hadde hatt det bedre hos far.

[Anonym bruker]

uff, så selvsentrert du er hi, får vondt av sønnen din...

[Anonym bruker]

hæææ, dette må være tull. Hvorfor i all verden har du hovedomsorgen når du ikke engang bruker tiden du har til overs med barnet. Nei, gi far hovedomsorgen, du har jo tydeligvis ikke behov for å være sammen med barnet ditt så ofte.

 

Vet du, jeg HÅPER du tar til det det folk skriver til deg, reaksjonene du har fått og sover skikkelig dårlig i natt, tenker på fremtiden og skammer deg over prioriteringene dine. Underlig at ikke foreldrene dine, øvrige familie og vennene dine har sagt i fra...

[Anonym bruker]

Du har alt for mye barnevakt, ingen tvil om det! Barnet ditt er 5 år, han trenger ro, forutsigbarhet og kontinuitet. Det vil han ikke få med all den barnevakten du har! Du må prioritere annerledes. Om du regner hvor mye tid du har sammen med barnet ditt, kontra hvor mye pass du har, så tror jeg du vil få deg en skikkelig aha opplevelse. Mine barn bor 50 - 50 til meg og barnefaren. Dette er heller ikke ideelt, og jeg vil gjerne ha ungene mer, men de har en veldig flink barnefar, som også gjerne vil ha de. Jeg er glad for at vi ønsker å prioritere mer tid sammen med ungene og ikke bare tenke på når vi må ha fri. Det blir nesten aldri tid til trening når jeg har ungene, det må jeg bortprioritere nå. Du får heller være sosial på kveldene de langhelgene du ikke har ungen din.

 

Jeg blir lei meg på ungen din sine vegne når jeg leser det.

[Anonym bruker]

tipper du er ung og ikke helt har klart å legge fra deg livet fra før du fikk barn... synes bare synd på sønnen din, fikk helt vondt i hjertet nå

[Anonym bruker]

Vet du HI, hvor utrolig sårt det er å føle at foreldrene dine ikke bryr seg om deg? Vet du hvordan det er å ha hjemlengsel når man ligger i forskjellige senger flere ganger i uken? Aner du hvordan det føles når man er lei seg og den som trøster ikke er mamma? VET du hva du egentlig gjør mot barnet ditt?

 

Jeg vokste opp med en mor som ga totalt faen i meg. Jeg vokste mer eller mindre opp hos mormor, og da var bare faren min glad til, så slapp han å ha meg. Når man føler man blir PLASSERT vekk for at mor skal slippe å være med en, det er det jævligste man kan oppleve som barn. Jeg følte aldri trygghet noe sted, og taklet til slutt ikke å sove vekke. Jeg klamret meg til de som jeg var glad i, og greide samtidig ikke å stole på noen...

 

Jeg håper du slipper å noen gang ha den følelsen av å være uønsket, HI, for det kan jeg garantere at ungen din føler.

[Anonym bruker]

Eh.. håper du tuller. Min er 2,5 år, har pass MAX en helg i mnd der jeg finner på ting ( Fre-Sønd) og pass 1-2 kvelder i uka mens hun sover og jeg da trener 1 time fotball. Trodde JEG burde hatt dårlig samvittighet for å sette henne bort såpass "ofte", men tydeligvis ikke. BF her stiller ikke opp mer en en gang i mnd, men da spør jeg heller ikke besteforeldrene om pass i tillegg den samme mnd.

[Anonym bruker]

alt er allerede sagt... jeg kan bare si fy f...., dette var kjip lesning.

[Anonym bruker]

Det handler om ikke samspillet mellom dere, men at sønnen din trenger mer ro og stabilitet. Nå gir du har lite trygghet og han føler seg nok som en kasteball. Faren har nok mer kvalitetstid med han. For sønnen sin del, og IKKE din, bør du la faren ha barnet mer.

 

Du må være ekstremt selvopptatt. Ekkelt menneske rett og slett. Nå er de som er barnevakt begynt å reagerer også, og kan være de tar det opp med faren eller andre instanser om du fortsetter.

Er selv alenemor(da 100%), men har aldri hatt så mye barnevakt som du har i løpet av 1 mnd og mitt barn er like gammelt som ditt. Hadde jeg drevet på slik hadde nok min omgangskrets tatt seg en skikkelig prat med meg- og heligvis for det.

 

22:11

[Anonym bruker]

Du har veldig mye barnefri, og jeg hadde fått kjempedårlig samvittighet hvis jeg hadde gjort som deg...

Jeg er også alenemor, og sønnen min er hos faren annenhver fredag til søndag, 1 ettermiddag den uka han skal til far, og 2 ettermiddager den uka han ikke skal til far..

Jeg endte opp med å melde meg ut av treningssenteret igjen, pga jeg fikk så dårlig samvittighet av å la han først være i barnehagen, for så å sette han bort til barnepass for at jeg skulle trene.

De ettermiddagene går så altfor fort, så jeg syns aldri jeg har nok tid sammen med han.

 

Om det er noe som skjer i de helgene som jeg har gutten min, så kan jeg enkelt og greit ikke være med på det! Nå til sommeren skal gutten min være 2 uker hos min mor, og så etter det 2 uker hos faren sin, og jeg gruer meg til å være så lenge uten han... Jeg skal heldigvis ha 4 uker ferie sammen med han først.

 

Det er nok meget mulig at han virkelig savner deg! Sønnen min har egentlig lyst til å være mer hos faren sin tror jeg... Faren har iallfall problemer med å få han med tilbake til meg etter endt samvær.. Men dessverre pga farens jobb, så passer det ikke med noe mer samvær.

Så jeg syns iallfall at du bør tilbringe de helgene han er hos deg sammen med han!

Tiden går kjempefort, og plutselig blir han stor, og da kommer du kanskje til å angre på at du ikke gjorde ting sammen med han da du hadde sjansen..

 

 

 

[Anonym bruker]

Hadde dere hatt mot til å si ifra hvis dette var deres barnebarn eller tantebarn da? Jeg tenker at hvis dette hadde vært noen i min familie så sier jeg heller ja til å være barnevakt for ellers er sjansen for at noen som barnet ikke kjenner like godt blir spurt. Og det synes jeg er verre...

[Anonym bruker]

Hvor mye pass du kan ha til barnet må du nesten se på barnet ditt, og i ditt tilfelle nå ser det ut som du har kommet over den grensen.

Alle barn er forskjellige og de reagerer forskjell. Mine to barn reagerer ulikt, hun eldste reagerer mye mer om jeg jobber mye kveld enn hun minste. Begge ser på min mann som sin far, men det blir ikke helt det samme når det ikke er mamma som er hjemme ved legge tid.

 

Forrige uke måtte jeg jobbe ekstra kvelder, så jeg så ungene nesten ikke. Fikk klar beskjed fra hu eldste at nå skulle jeg være hjemme. Hun minste brydde seg ikke så mye, men syns jeg burde være hjemme litt slik at storesøster kunne slutte å være så plagsom.

[Anonym bruker]

Dette kan nok kanskje stemme. Jeg ønsker sterkt å inkludere barnet mitt i mitt "gamle" liv istede for å lage et "nytt" liv med barnet mitt.

 

HI

[Anonym bruker]

Så du har barnet ditt i praksis kun 1 av 4 helger? Pluss flere ganger i uka? Vel, sikkert noe med kvalitetstid og det der, men det virker som alt annet er mer spennende enn ditt barn.

 

Jeg har lite forståelse for det, når du heller vil gjøre ting med andre, hvorfor klarer du ikke gi ditt barn en sjanse å få et bedre hjem - hos faren, det er også mange dyktige foster- eller adoptivforeldre. Seriøs, du har en 5åring og du liker best å være med på ting? Det er ting som HAN burde vært med, ikke du.

[Anonym bruker]

Håper det fanges opp i bhg, eller ihvertfall når han begynner på skolen. De er flinkere både til å fange det opp og gå videre med det.

 

Du er klar over at gutten din kan komme til å bruke så mye tid på å innrette seg at det går ut over utvikling i det lange løp?

[Anonym bruker]

Syns folk her på tråden pisker det opp til mer enn det er. Han utsettes ikke for omsorgssvikt, han er sammen med kjente og gode voksne!

 

Men i perioder kan unger ha større og mindre sårbarhet, større og mindre selvtillit osv. Det skal man ta på alvor. Kanskje pappa kan ha mer tid med barnet, slik at det ikke blir "barnevakt" så ofte.

 

Og kanskje du må finne deg i at livet med barn er et nytt og annerledes liv der andres behov faktisk går foran egne. Det er bare en del av det å bli voksen.

 

lykke til med gullungen!

[Anonym bruker]

Folk som har 50-50 bosted er nå de aller siste som skal si noe om kontinuitet og forutsigbarhet! Snakker om å kaste kampesteiner i glasshus!!

 

(ikke HI)

[Anonym bruker]

Jo, det er faktisk på grensen til omsorgssvikt. 50/50 fordeling frarådes til barn under 7 år og retten dømmer det ikke. I gutten til HI sitt tilfelle ligger han enda dårligere an da han har minimalt med forutsigbarhet. 50/50 fordeling ville nok absolutt ha vært det beste her, eller at mor ga far omsorgen.

Desverre er det nok et økonomisk aspekt inne her.

 

 

[Anonym bruker]

Ærlig talt HI. Ungen din gråter etter deg, og du tror h*n faker det?

 

Hvorfor ikke droppe ihvertfall en trening i uka, og KUN finne på andre ting de helgene ungen har samvær med faren? Hadde hatt ille dårlig samvittighet for å spørre andre om pass en helg hvis jeg allerede hadde hatt to helger helt "fri". At du er sosial og MÅ være der det skjer til enhver tid burde du tenkt på før du fikk barn. Vet om en ung alenemamma 2 år yngre enn meg som setter ungen sin vekk hver helg til besteforeldre og avlastningshjem og selv går hjemme mens ungen er i bhg på fulltid. Dette barnet har ikke en pappa som stiller opp heller. Synes det er så trasig når ungene nesten aldri får se foreldrene sine.

Nej, skjerpings:) -Alenemor på 22-

[Anonym bruker]

23:16

Jeg er langt fra for 50/50 men i dette tilfelle vil jeg påstå at barn med 50/50 har mer forutsigbarhet i livet sitt enn HI`s sønn. Kontinuitet har de nu ihvertfall, så vet ikke om du vet hva ordet betyr? De har ihvertfall peil på hvordan seng de skal sove i de forskjellige ukene, og hvem de skal forholde seg. Ikke minst er de hos foreldrene.

[Anonym bruker]

Jeg tenker som så at barnet ditt er såpass stort at du kan spørre h*n hva h*n mener.

 

Spør han hvorfor han gråter før leggetid, men pass på at du ikke legger ord i munnen på h*n. Det er viktig at barnet får forklare hva h*n selv føler, og ikke blir "fortalt" hva som er gale.

 

Du skriver også at h*n har et nytt søsken, det kan for noen barn være vanskelig å takle. Kan det være at h*n trenger deg litt mer nå i en overgansperiode?

 

Uansett, så syns jeg ikke noen her kan svare på om du har for mye barnepass til barnet ditt. Barn er så utrolig forskjellige, og det er kun barnet selv som kan svare hva h*n føler.

 

Lykke til iallefall, håper det ordner seg.

[Anonym bruker]

Som jeg leser HI er dette barnet i sin egen seng hver natt, enten hos mor eller far, men det er ikke samme person som legger barnet alle kveldene.

 

Tre treninger i uka, der den ene finner sted mens barnet likevel er hos pappa er også forutsigbart, jeg antar håndball-laget ikke bytter ukedager vilkårlig?

 

Min 5-åring kan ukedagene og teller seg kjapt gjennom hvor lenge det er til neste gang det er onsdag (pappadag), helg (kosetid) eller lekedag i barnehagen (hver 4.fredag). Så mor kan godt forberede barnet på en hverdag der det forekommer mange treninger, men da må hun ta seg til til å snakke om det, og kanskje involvere barnevaktene i å "binde" seg til f eks bare tirsdager. Så kan man si "I dag er det tirsdag, og da skal jeg være hjemme til barnetv begynner, men så kommer Merete, for hun kommer alltid på tirsdager" Og så videre.

 

Jeg syns faktisk det er bedre å bo ett sted og heller ha litt barnevakt enn å flytte hver uke. Har gått på et studium en gang, da vi var 3 uker hjemme og en uke på studium, og det var masete nok for en 30-åring!

 

2316

[Anonym bruker]

Wake up call, drittkjerring! Hvorfor i all verden setter du barn til verden når du tydeligvis ikke gidder å ta deg av dem? La den stakkars ungen din flytte hjem til far som i det minste er til stede, det som faktisk er viktigst i verden for et barn! Så kan du jo spille håndball og fokusere på degdegdeg til krampa tar deg! Det er faktisk sånn at livet endrer seg når man får barn, og selv om man ikke skal ofre alt, må man i alle fall ofre noe. Og det gjør ikke du.

 

 

STAKKARS STAKKARS BARNET DITT!! Det er en grunn til at han gråter!!

[Anonym bruker]

Det går faktisk an å føle seg ønsket selv om man har travle foreldre... jeg er i alle fall ikke vokst opp med en mor som var yrkesmamma, hun satt i kommunestyret og måtte til og med overnatte hver gang det var møter pga krøkkete kommunikasjonsmidler i en kystkommune med flere fergestrekninger.... OG foreldrene mine var skilt, og vi barn hadde lite samvær med far. Men jeg følte meg aldri uønsket av mine foreldre, og minst av alt følte jeg meg uønsket av mamma. Selv om hun altså drev politikk fordi hun likte det sjæl. Så 2300, du kan ikke garantere noe om hva dette barnet føler, det må barnet evt uttrykke selv, nå eller når det blir større. Din barndom er ikke dette barnets virkelighet, det var DIN.

[Anonym bruker]

23.16

Hun plasserer barnet bort 1 helg i mnd i tillegg til 2 helger hos far. Så nei, barnet er ikke hjemme i sin egen seng da.

 

Videre syns jeg du skal være litt forsiktig med å kritisere de som har 50/50. Idag kan retten dømme det til barn over 7 år så du vet aldri hva din egen fremtid kan bli. Det kan også hende at ditt eget barn ønsker dette en gang i fremtiden. Selv er jeg alenemor 100% og langt fra for 50/50 som standard men å mene at de som praktiserer ordningen ikke har rett til å uttale seg kunne ikke falt meg inn.

 

Selv den uken barnet drar til far torsdag så er det iløpet av 3 kvelder andre som har lagt han 2 ganger. I mine øyne er ikke dette trygghet, selv om det er mor, far eller tante som gjør dette. Barnet trenger moren sin. Som alenemor til et barn som har mistet sin pappa før fødsel kan jeg garantere deg at ingen andre kan ta foreldrenes "plass", selv hvor mye tid de tilbringer med barna. Det har altså lite å si hvor glad tanten er i han, det er fremdeles moren han savner.