Hvor ofte synes dere jeg "kan" sette bort barnet mitt til andre?

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor, men barnet er til far annenhver helg fra torsdag til søndag. Der har h*n en stemor og et nytt søsken. Jeg spiller håndball tre dager i uken, så hvertfall to av disse har jeg barnepass. Den tredje treningen er barnet enten til far eller er med på treningen.

 

Jeg liker å være med på ting når det skjer noe, så ca en helg i mnd i tillegg til de to helgene til far har jeg barnepass, pluss kanskje tre ganger i mnd. De som passer barnet mitt er besteforeldre, tanter, onkler og mine venninner stort sett.

H*n er snart 5 år forresten:-)

 

I det siste har jeg fått tilbakemeldinger fra de som passer h*n at det kan være litt gråting før leggetid ol. Jeg klarer ikke helt å forstå om dette er fordi barnet mitt egentlig savner meg eller om h*n bare er en god skuespiller. Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Øhh... Liker du ikke å være med barnet ditt eller hva er problemet ditt? Han tror sikkert du ikke er glad i ham når du er så lite sammen med ham... Det trodde jeg når mora mi holdt på sånn som du gjør.

[Anonym bruker]

Ville prøvd å vært litt mer sammen med barnet hvis jeg var deg. Dere er sammen kun en helg i måneden og barnet har også barnevakt flere ettermiddager i uken? Ikke så rart om ungen har litt reaksjoner på dette, særlig nå som han har et nytt søsken hos far også.

 

[Anonym bruker]

Høres ut som om han er mer borte enn hjemme.... og at du har mer barnevakt i mnd enn jeg har i året......

Jeg jobber da.. så føler at all fritid vil jeg være med barna. Kvier meg nesten for å låne dem bort.

 

Men folk er forskjellig. Jeg kan evt anbefale at du får noen til å komme hjem til deg å passe når du trener evt ta h*n med. Og kutte ned på andre ting.

 

Prioriter barnet ditt.

[Anonym bruker]

Syntes kanskje du har veldig mye fokus på deg selv, med kun en avslapningshelg med barnet i mnd. Men, men.

[Anonym bruker]

Hmm, ok. Syns dette var litt mye jeg da.

 

Så i snitt har du barnevakt 4,5 ganger i uka? Det er jo ekstremt mye.

[Anonym bruker]

Jeg jobber også 100%, så ettermiddagene går fort.

 

HI

[Anonym bruker]

Hva med å la barnet flytte til faren så kan du ha samvær 1 helg i mnd og noen ettermiddager?

[Anonym bruker]

Ja, det blir vel noe slikt. Men h*n er kun til folk jeg stoler 100% på altså.

 

HI

[Anonym bruker]

Signerer 22:11...!

[Anonym bruker]

Haha! Trolleri, trollera. Du kunne kanskje rodd den i land om det ikke var for den kommentaren der!

[Anonym bruker]

Tja.. Det er jo opp til hver enkelt hvordan man organiserer hverdagen sin! Men jeg hadde ikke "satt bort" ungene mine så mye nei.. Jeg mener selv, at barn trenger litt mer ro og faste rammer enn det ser ut til at ditt barn får.

 

Var selv alenemor fram til sønnen min var 5 år, og han var hos faren sin annenhver helg fra fre til søn fra han var mellom 1 og 2 år. (Før det var det kortere og oftere besøk) Jeg jobbet for det meste turnus, og trengte derfor barnevakt en del pga jobbsituasjonen. Brukte for det meste barnevakt hjemme hos gutten da. La opp til andre helgeplaner enn jobb på helger der gutten var hos sin far, enten ved å planlegge utflukter de bestemte helgene, eller ved å bytte helg med faren. Har aldri vært noe problem i forhold til utrygghet (som jeg har merket ihvertfall). Nå har jeg ett (snart to) barn med min nye mann, og bruker sjelden barnevakt. Flere i familien hans er grinete for at de får låne ungen så sjelden, men jeg føler ikke noe stort behov for å ha fri fra ungene mine, og tenker sjelden over å sette de bort uten at det er behov for det..

[Anonym bruker]

Dette er ikke aktuelt. Da ville jeg jo nesten aldri fått sett h*n. Tror ikke far vil det heller.

 

HI

[Anonym bruker]

Å, så bra at du troller. Ingen er vel så blåst som dette.

[Anonym bruker]

Du ser han jo knapt nå, så hvor stor forskjell kan det være?

[Anonym bruker]

Mente ikke noe med den kommentaren annet enn at ettermiddagen går raskt.

 

HI

[Anonym bruker]

Ser du barnet ditt i det helle tatt??

Selvfølgelig savner h*n deg, h*n er jo oftere hos andre. Stakkar.

I snitt så er h*n jo hos andre enn deg 3-4 dager i uka og 3 av fire helger i mnd.

Vil du ikke være mamma så gi heller foreldreretten til en som vil det, en som kan gi barnet stabilitet og en fin barndom. For slik det høres ut nå så kommer nok minnet til å være "mamma hadde aldri tid" og "jeg ble alltid flyttet rundt".

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ser jeg barnet mitt! Vi har jo ferie sammen også. Dvs. ofte halve ferien til far da. Men jeg kan godt prøve å kutte litt ned på barnepass, og være mer sammen med barnet mitt. Men føler at alt blir så halvveis. Jeg må enten være med eller ikke på håndballen også.....

 

HI

[Anonym bruker]

Synes du er lite sammen med barnet ditt.....

[Anonym bruker]

De er det enkelt, da dropper du håndballen.

Det er mye jeg ønsker å gjøre også, men da jeg tok valget å få barn tok jeg samtidig valget å utsette/droppe dette.

Det er på tide du dytter din egen egoisme til side og finne fram litt empati.

[Anonym bruker]

Om du tenker barnet sitt beste og ikke kun på deg er nok det å bo hos faren det beste. Du får jo fremdeles ferie med han og når du først har han har du god til til han.

 

Håper du troller, men om ikke håper jeg faren tar til vett og krever omsorgen. Du hadde nok hatt lite å stilt opp med da. Og er ikke det litt synd å tenke på??

 

22:11

[Anonym bruker]

Du tilbringer seriøst for lite tid sammen med barnet ditt. Han er såpass stor og at han forstår litt, så ikke rart at han gråter når han sover borte.

 

Hadde han bodd hos faren så hadde du jo nesten sett han like "mye". Man må selvfølgelig velge selv hvordan man prioriterer tiden sin, men nå skriver du jo på et forum der du får mange ærlige svar

[Anonym bruker]

Og jeg trodde jeg burde ha dårlig samvittighet som har barnevakt max 2 ganger i mnd (er alenemamma, 100%)...men tydeligvis ikke...

Skjønner godt at sønnen/datteren din gråter når h*n skal legge seg, savner antagelig mammaen sin masse!

[Anonym bruker]

Du vet jo ingenting om hvordan barnet mitt og jeg har det sammen når vi er sammen. Greit nok at jeg har barnepass ofte, men ingenting galt med samspillet oss imellom værtfall.

 

Jeg sliter nok med å tenke på at jeg mister en del sosialt hvis jeg kutter ut håndballen og en del andre ting.

 

HI

[Anonym bruker]

Dette har menn gjort i hundrer av år uten de kommentarene som noen her kommer med... Men jeg tror på en måte at barnet har gitt deg svaret selv. Har han begynt med gråting (dvs at det er noe nytt som har kommet) ville jeg faktisk ha tatt det på alvor.