Dagens syteinnlegg

[Anonym bruker]

Jeg er på sykehus og savner barna mine. Mannen orker ikke komme med dem og ikke vil han komme hit uten barna heller. Jeg er lei av å være syk og trist og ensom her jeg sitter :-(

 

Takk for at du tar del i min syting.

[Anonym bruker]

uff da.... føler med deg...

 

Hvorfor vil ikke mannen din komme med barna ?

[Anonym bruker]

men på den annen side så er det vel ikke besøkstid før i kveld ????

[Anonym bruker]

Vi har lov til å ha besøk utenom visittiden hvis vi går til dagligstuen eller ned. Uansett har jeg vært her i en uke nå uten at han har orket å komme en eneste gang og jeg er veldig lei meg. Vi bor 15 min unna sykehuset bare :-(

[Anonym bruker]

Hei !

 

Om han ikke har vært der på 1 uke så er det noe alvorlig galt i forholdet deres synes jeg.... har du sagt til han hva du føler ?

[Anonym bruker]

Jeg sa jeg virkelig savnet barna og ham nå i helgen og lurte på om de kunne komme en tur og da freste han at han var helt utslitt av å ta seg av alt med huset mens jeg er borte :-( Jeg vet han jobber sent i dag og at han ikke kan komme (svigers passer barna) men jeg er fremdeles lei meg over at han ikke en gang har beklaget at han ikke orker eller noe ...

 

Så nå sitter jeg her da og lurer på om han er glad i meg i det hele tatt eller om det bare er kjekt å ha noen som rydder, vasker, lager mat og styrer med barna :-(

HI

[Anonym bruker]

Føler med deg...

For meg hadde det vært en alvorlig ripe i forholdet vårt..... når du kommer mer til deg selv så kan du jo se om du klarer å komme over dette..... :-)

[Anonym bruker]

Takk for sympatien

HI

[Anonym bruker]

For å si det sånn, han hadde ikke vært min mann særlig mye lengre.

Hvem er det som ikke kommer på besøk til sin kjære når man ligger på sykehus?

Hadde han hatt en spesiell grunn for det og sagt den til deg så hadde det kanskje vært en ting, men å bare frese at han er sliten av å måtte gjøre alt mens du er vekke, nei vet du hva!!!!

Ikke tenker han på Barna oppi dette heller tydeligvis. Tenk hvor de sikkert savner mammaen sin.

Dy har ikke annen familie som kan ta med seg ungene og komme på besøk da? eventuelt en venninne?

God klem til deg

[Anonym bruker]

Kanskje dere kan høre om han kan få litt mer hjelp i hverdagen hjemme? Vi hadde en periode da jeg var innlagt i flere uker. Mannen min slet seg mer eller mindre ut i den perioden, før å være helt ærlig. I tillegg var han jo bekymret for meg, også. Vi endte opp med å måtte få hjelp hjemme, sånn at han ikke hadde alt for mye rett og slett.

[Anonym bruker]

Han har hatt nesten daglig hjelp.

HI

[Anonym bruker]

Jeg håper jeg får reise hjem snart, men hvis ikke må jeg nesten få noen til å ta med barna til meg. Jeg savner dem så skrekkelig.

[Anonym bruker]

Når du blir frisk og kommer hejm, kan du se ett av to.

 

Enten:

1) mannen din har fått stor beundring for alt det du klarer i hverdagen som nesten ikke sees (han er åpenbart litt "bortskjemt" siden han blir utslitt av en uke aleine, haha, jeg har hatt 2 år aleine med tre barn og full jobb og er bare utslitt hvis jeg glemmer å legge meg om kvelden!), og deretter tar han grundig tak og hjelper deg mer med de tingene han nå har fått øynene opp for... eller

 

2) mannen din puster lettet ut over at denne helvetesuka er over og unntakstilstanden kan gå over til en normaltilstand der han lever et litt for lett liv. For å feire det tar han seg ei skikkelig fyllekule med kompisene, så selv om det er du som skal ha en stille rekonvalesensperiode nå, blir det han som får ligge hele søndagen og får kaffe på senga...

 

Huff, jeg var litt slem nå. Håper ikke mannen din er som type nr 2 her....