Det er litt sårt..

[Anonym bruker]

at min lille gutt er så pappadalt. Eller, jeg syns det er så utrolig godt å se de 2 kose, leke, styre på og se kjærligheten mellom dem, men jeg syns det er litt sårt at jeg ikke er god nok. Det er pappaen som må kose, trøste, leke, bære, osv.. Prøver jeg, så er det hyl og skrik og han strekker seg etter pappaen. Går pappaen ut av rommet, så hylgriner han.

 

Er vi alene her hjemme så er alt bra, og jeg duger, men så fort pappaen kommer så er det kun han.

 

Han er 11mnd. Jeg har vært hjemme i 10mnd med han, og pappaen 1mnd. Han har vært slik siden han var 5-6mnd.

 

Jeg syns det blir sårere og sårere for hver dag, siden han gir mer og mer utrykk for at det er pappaen som gjelder. Kan nesten ikke holde han engang om pappen er i nærheten.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette, annet enn å få det ut.. Det er jo litt sårt..

[Anonym bruker]

Jeg vet.. Har to slike, jeg! Trodde andremann skulle velge meg siden pappaen da var 'opptatt', men neida.. Litt sårt til tider her også, men utrolig deilig å se dem sammen, da.