Såret og lei meg på mannens vegne

[Anonym bruker]

Mannen min holder på med videreutdannelse og har de siste ukene vært utplassert ved et kontor for å observere. Han har har kommet kjempegodt overens med damen han jobbet med, fram til forrige uke.

Mandag fikk vi resultatet på noen prøver som visste at barnet vårt muligens har en svært alvorlig sykdom. Det var helt forferdelig. Siden mannen min hadde 1 times lunchpause kom han hjem i pausen og vi fikk snakket ut litt. Vi fikk sykehustime på onsdag og han tok fri den formiddagen fordi han måtte passe på babyen vår (vi har nylig flyttet hit og kjenner ingen godt nok).

Tirsdag var det meningen at han skulle jobbe altså. Han slutter klokken 16, klokken 15 ringte jeg og spurte om han kunne komme hjem en halvtime tidligere fordi vi var nødt til å komme rett til sykehuset for å møte en lege. Han kom hjem.

 

Dette var altså de tre anledningene han var borte fra jobben. Mandag i lunchpausen, tirsdag siste timen, og onsdag formiddag. Torsdag får han en telefon fra sjefen sin om at han må komme inn til samtale. Da har denne damen ringt sjefen og sagt at det er tydelig at han setter andre ting høyere enn jobben, og han er ikke velkommen tilbake til dette kontoret. Hun ønsker å se helt andre prioriteringer som hun sier. Lovlig sett har hun lov til å ta denne bestemmelsens, for det er hennes kontor.

 

Nå fikk han ny utplassering, flere timers kjøretur herifra og flere timer lengre arbeidsdager. Jeg blir så såret på hans vegne. Fatter ikke at folk kan være så kalde og firkantede. Han observerte jo bare, og han hadde godkjent dokumentert sykefravært (sykt barn) Sjefen hans var helt på hans side, men sier at hvis ikke han er velkommen tilbake så er det ikke så mye hun får gjort.

 

Vi har det ganske ille som det er, så å få dette i tillegg føles ganske kjipt. Synes synd på mannen min. Han fikk tårer i øynene da han fikk beskjeden, men sa til meg at alt var greit.

[Anonym bruker]

Stakkar mannen din Det var jo trist for han da... Har hørt/lest et sted at det er kvinnelige sjefer som gjerne er hardest når det gjelder fravær pga graviditet/syke barn o.l. (Ikke alle da så klart) Det var voldsomt hvor lite hensyn hun kunne ta! Bitch!

[Anonym bruker]

Huff! Dette hørtes ikke bra ut skjønner ikke helt hvordan det har blitt i våre dager, jobb skal være første pri.... Men det er jo ikke det som er det viktigste her i livet, helt på trynet!! Mannen din har jo ikke gjort noe galt!! Håper det ordner seg for dere og god bedring til lille vennen deres! Klem

[Anonym bruker]

Her er den kvinnelige sjefen hans suveren, men damen han var utplassert hos var den som ikke var så grei. Hun er ugift og har ingen barn, bor sammen med kattene sine. Tror ikke hun skjønner helt hvordan det er å ha barn..

[Anonym bruker]

18:33 igjen her.. Jeg glemte å tilføye at det er kvinner uten barn, som er de verste. Og det beviser jo dette. Snakk om lite forståelse for andre sine situasjon. Og mannen din har jo bare prøvd å gjøre det beste for alle

[Anonym bruker]

Har han gitt skikkelig beskjed til denne damen om hvorfor han måtte være borte, før han hade fravær da?

Det er jo også mulig at hun ikke var så fornøyd som mannen din har trodd. Da kan dette være en grei unnskyldning for å få en slutt på det.

Det er kjedelig når slikt skjer, men ikke så mye å gjøre med.

 

Håper det går bra med barnet deres.

[Anonym bruker]

Jo hun var fornøyd med han, hun ga evaluering (hver 2 uke) rett før dette skjedde og han ble skrytt opp i skyene. Det kunne sjefen også bekrefte. Han hade gitt beskjed på foran om onsdagen, men tirsdag ble jo som sagt litt "akutt". Det gikk jo uansett ikke ut over noen klienter ettersom han bare observerer.

[Anonym bruker]

Herlighet da, her ble det mye skrivefeil... tastaturet henger ikke helt med. Beklager.

[Anonym bruker]

Vedder på hun hadde et godt øye til mannen din og ble fornærma da hun så at han var en ekte familiemann.

 

Men ellers: i arbeidslivet for øvrig er det IKKE lov til å nekte folk å være med syke barn på sykehuset, eller passe baby når den som vanligvis gjør det er syk/har sykt barn! Og at han går ut i lunsjpausen skal vel arbeidsplassen drite langt og tynt i? Jeg skjønner ikke dette.

[Anonym bruker]

Det ble sikkert litt mye. 3 ganger på en uke er jo mer enn de fleste synes er ok tenker jeg. om han ikke har kommunisert godt nok i forkant kan jo det være grunnen. viktig å alltid spørre om det er greit i stedet for å gå ut fra det og bare gå feks. håper det går bra med barnet deres!

[Anonym bruker]

3 ganger i uken og 3 ganger i uken. En lunchpause, en dag går han er time tidligere, og en formiddag er han borte. Synes ikke det var såå mye jeg da.. veldig rart..

[Anonym bruker]

i jobbsammenheng er det helt klart mye. sjefer og andre overordnete liker ikke å ha folk det er mye ekstra i forbindelse med. å reise vekk fra jobben eller være borte 3 ganger på en uke fører veldig fort til misnøye.

[Anonym bruker]

Jaha, så er du enig med dama er da, jeg derimot mener at når det dreier seg om noe alvorlig bør man vise forståelse for situasjonen. Men det finnes mye usympatiske mennesker rundt om...Sjefen min kunne ALDRI gjort noe sånt.

[Anonym bruker]

Hallo, med en sjuk unge tirsdag ettermiddag er det vel ikke noen stor overraskelse at det fortsetter litt utover dagen etterpå! Og hva han gjør i matpausen har ingen noe med!

[Anonym bruker]

Hei og takk for tilbakemeldinger. Jo, når det gjelder damens rett til å gjøre dette er det jo ingen tvil. Jeg synes bare det var så leit for han. Han har jobbet 7 år siden han var ferdig på universitetet og ikke hatt EN ENESTE sykedag, og vi var i en ekstremt spesiell situasjon. Det var jo ike vanlig sykdom som holdt han hjemme. Og ja, han visste ikke om at dette skulle skje på forhånd, men sånn var det jo bare. Og det gikk jo ikke utover noen, ettersom han bare observerte. Han snakket med ei annen som var utplassert der nå, og hun sa at selv om damen er hyggelig er jobb og karriere alt for henne. Hun har ingen venner, og ingen mann eller barn, hun har lite forståelse for at annet enn jobb og utdannelse kan bety noe.