er ikke mamma og pappa like mye?

[Anonym bruker]

jeg mener: jeg og samboeren min har et barn sammen. Siden jeg er mammaen føler jeg at jeg skal gjøre alt selv så lenge far ikke "ser" ting som trengs å gjøres med babyen....(eks skifte bleie, gi mat osv...)

 

Jeg spør om lov til å gå til en venninne om kvelden, mens han bare _gjør det_(helt ok for meg, men det er vell slik det er, at mammaen er hovedomsorgsperson...?

[Anonym bruker]

hum, kanskje ikke?

[Gjest ->>-]

Det er som man selv gjør det til. Om du aksepterer at han bare kan gå (og han går) og at du må spørre om lov (og han forventer det), så er jo det en ordning dere skaper sammen.

[Anonym bruker]

Det har jeg tenkt på også! Var veldig mye sånn mens jeg var hjemme med han, og har bedret seg mye etter vi begge er tilbake i arbeid. Men i hverdagen er det fremdeles slik at jeg må spørre om han tar kveldsstellet. Hvis jeg bare ikke gjør det, spør han et kvarter etter leggetiden: "skal ikke XXX legge seg snart, da?". Samme med mat. Sålenge jeg er der, så tar han ikke initiativ til å lage mat til han... Og han kan plutselig sette seg ned på pcen en stund eller ta en dusj uten å si noe som helst. Mens jeg må liksom spørre om å få gå og drite i fred. Er alltid greit, men jeg savner at han tar litt mer automatisk initiativ og at jeg kan gjøre litt mer ting som faller meg inn uten å måtte klargjøre at nå må han ta hovedansvaret... Og bleier og smokker er det alltid jeg som kjøper. Han legger ikke engang merke til at det minsker...

[Anonym bruker]

Det kommer jo an på deres personlighet og hva du finner deg i.

 

Her er vi helt likestilt. Begge tar like mye ansvar og vi hører alltid med den andre først før vi legger kveldsplaner slik at en av oss er hjemme. Sånn har det vært helt siden vi ble foreldre. Kunne ikke vært sammen med en mann som ikke tok dette som en selvfølge.

[Anonym bruker]

Så rart, kunne ha skrevet akkurat det samme, tenkte faktisk selv tidligere her i uken om å skrive et innlegg om det.

Her kan han si i f.eks. 16.00-tiden at han "stikker til byen en tur." Men det er ikke sjans i havet for at jeg bare kunne ha gjort det på ettermiddagen. Skal jeg noen steder, må jeg spørre flere dager i forveien og det må være etter leggetid...

[Anonym bruker]

Opp til deg om du vil ha det slik eller ikke. Vedder på at du syter om ett år!

[Anonym bruker]

okei:)

 

ja her må jeg også ta kveldsstellet, pappaen har ikke lagt barnet på 6 mnd:P litt dumt kanskje, om jeg plutselig er på senvakt på jobb en kveld...:S

 

MEN han har vært flink til å koke flasker og lage middag, men that's it, reten må jeg spørre om....

 

 

HI

[Anonym bruker]

Krev at han tar mer ansvar, og ikke minst slipp ham til. Ikke gå i fella med å la ham få sluntre unna ansvaret.

Krev at hvis du må spørre om fri så må han også spørre deg om det passer før han planlegger noe.

Uansett så skal man samsnakke før man legger planer når man har barn sammen.

[Anonym bruker]

Vi har det ikke slik. Her har jeg tatt ammingen og dermed nattevåken, men ellers har vi delt likt på oppgavene når begge har vært hjemme. Den som først oppdager bæsjebleien bytter den, den som kommer på at det er nytt måltid, gir maten, begge tar de i kveldsstellet (vi har flere barn) osv, og det er hips om haps hvem som gjør hva. Begge spør også den andre om det passer at en går til venner el, ingen av oss bare stikker. Det synes jeg er helt uakseptabelt, og det synes mannen også. Det er normal respekt å forhøre seg med partneren om det er ok å "stikke av" for å ha det gøy og dermed overlate alt ansvaret til den andre. Jeg hadde ikke funnet meg i å ha det slik du beskriver, men dersom du er lykkelig slik så er det jo ikke et problem heller.

[Anonym bruker]

syter?altså, det er ok, jeg tar meg gjerne av snuppa alene, MEN hadde jo vært fint om han kunne bare ta henne å gi henne et bad foreks. uten at jeg må spørre...:S

[Anonym bruker]

Vel, om du ikke er fornøyd med hvordan han tar seg av barnet må du si ifra nå og snakke grundig med han slik at han virkelig skjønner greia. På meg høres det ut som om han ikke har forstått hva det innebærer å være far. Kanskje har han ikke gode forbilder selv og må lære det fra grunnen. Sammen må dere finne noen felles verdier som familien skal styres etter og inngå noen avtaler slik at begge opplever å ha frihet.

 

På meg hørtes det ut som om du var fornøyd med ting som de er, men nå får jeg inntrykk av at du ikke er det. Det er lettest å endre ting nå, verre jo lengre tid som går, siden mønsteret setter seg. Vis at du ikke vil være bare mamma, men fortsatt vil kunne dra ut uten å spørre om lov først. Å ta hensyn til den andre er noe annet enn å spørre om lov, som i du bestemmer og jeg lystrer.

 

Vær tydelig! Dette klarer du!

[Anonym bruker]

hips om haps, hva i alle dager er det? ler meg i hjel...