Gå til innhold

mine, dine og våre.. forholdetse fremtid?? (ble langt )


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

tja jeg er nok en tufs som har holdt ut med det her, det er vel en grunn til at han har reist så mange ganger?? og joda fordi jeg har stilt krav til både han og ungene, prøvde å sette tidsramme på spillingen og da var det han som ble pottesur og skapte bråk, ungene syntes det var greit!! krevde at ungene skulle ha samme rutiner som mine barn, men det falt ikke i jord hos noen av de, så da skulle de få frie tøyler hele helgen og styre alt som skulle skje, inkl måltider og leggetid. sånt er ikke greit for meg, for hos meg/oss er det ikke hotell eller lekestue, men et hjem hvor alle skal trives!

 

men igjen samme kan det være, mannen er et ferdig kapitell for meg :)

 

og nå legger jeg denne tråden bak meg, ha en god kveld!

 

HI

helt ærlig så var det idioti og stole på fullamming, men joda jeg gjorde jo det da! og er litt for gammel til å styre med abort, føler jeg må ta ansvar for de valgene jeg tar, og her hadde jeg sex og ble gravid så da ble det to barn med han. var forresten ikke sammen når jeg fant ut at jeg var gravid og hadde vel egentlig ikke tenkt vi skulle finne tilbake til hverandre den gangen heller.. men har lært av mine feil nå :)

 

 

HI

Hva om mor hadde planer de helgene far avlyste samvær??

Den det er synd på her er biomor + hennes barn!

Får helt mark av slike "kvinnfolk" som hi. Hun og gubben fortjener hverandre!

 

ps. ikke rart at ungene ikke ville følge deres rutiner hvis de er skolebarn, og dine er bleiebarn (du skriver at dine er så små)

pluss at det er sikkert ikke så lett å tilpasse seg rutinene i et hjem de ikke er i regelmessig.

syns du høres veldig fiendlig innstilt ovenfor hans barn, ikke glad i de slik du skrev lengre opp her. lyser hat lang vei fra alle dine innlegg jo!

er glad jeg er gift og ikke må forholde meg til en stemor!

Annonse

må jo bare svare hehe

 

ungene ble aldri sluppet av de helgene han avlyste, for jeg fant aldri ut at han avlyste før de ikke dukket opp den dagen de skulle komme!.

 

et av barna var skolebarn og det barnet hadde ingen problemer med de fleste rutinene, og det var ikke snakk om annet enn at vi spiser sammen og legger oss til faste tider og pusser tenner morgen/kveld, skifter undertøy ol . stilte de ikke opp på rekke og marsjerte de rundt på kommando eller fikk de til å ta husvasken !! og la de heller ikke når bleiebarna måtte legge seg! har selv et skolebarn fra før, så de fikk jo følge hverandre.

 

det er mannen jeg har ett problem med, så løsningen på problemet er å kvitte seg med mannen, for vi funker jo ikke sammen!

 

HI

joda har gått i familieterapi også vi, og psykologen vi hadde der syntes det var helt overveldende med hele problemstillingen vår hehe

 

og det hjalp en periode, til han bestemte seg for å dra igjen da...

 

HI

ja så da skal man liksom droppe de rutinene da eller?? og begge barna har jo ikke denne sykdommen. og den har jo heller ikke blitt diagnostisert før nylig, så vanskelig å forholde seg til noe man ikke er klar over, selv om man vet ting skurrer..

 

mangelen på oppfølgning av rutiner fra far er jo dårlig samvittighet for at han ikke er der nok for barna sine! og da vil han helst ha lekestue når han ser de...

 

HI

Annonse

"mine barn fra tidligere blir heller ikke akspetert av hans barn og holdes mye utenfor i samværssituasjoner, noe som sårer veldig. våre barn er heldigvis så små at de har ikke opplevd mye samvær enda.

 

det er nok værst for hans barn siden de er alle i skolealder, mine og våre er alle under 5

 

har selv et skolebarn fra før, så de fikk jo følge hverandre"

 

Hi, du forvirrer meg.. først står det at alle barna dine er under 5.. så at du har et skolebarn selv... hvor mange barn har du egentlig?

Det står ikke det, det står derimot at avtaleverket ikke fungerer fordi " han har avlyst når det har passet han og hun har sluppet de av på døra når det har passet henne" - står ikke at det dreier seg om samme gangene, men om at begge to bare tar samvær og rutiner sånn totalt ad-hoc.

Høres ikke ut som om denne mannen er noe å satse på..han har forlatt deg mens du var gravid?? Det må jo være noe av det mest råtne en mann kan gjøre! Kjenner ei som har en sønn som er autist...hun har det ikke enkelt! Men hun har et veldig bra ekteskap og de støtter hverandre..men hun har sagt at det sliter på forholdet når en har barn med disse problemene. Så da tenker jeg at når dere har et veldig sårbart forhold så kommer det til å bli vanskelig å ta tak i alt dette. Du må i så fall vite at det kommer til å bli kjempehardt for deg, for det høres ikke ut som om mannen vil komme til å ta ansvar.

Det er klart at alle har sine problemer i forholdet, og det er mulig å skjerpe seg. Men når han virkelig har forlatt dere mer enn en gang, ja da tror jeg at jeg hadde sagt nei takk til en runde til!

Du bør i alle fall være forberedt på at det kan skje igjen. Og da er kanskje ungene dine større og skjønner mer også.

Lykke til..!

Kan vel ikke helt skjønne at du har et dilemma her! OK så er det vanskelig pga barna, men han har jo ikke stilt opp for dem heller så da blir det merkelig å ta han tilbake for deres skyld. Er det egentlig et tap? Virker ikke sånn ut i fra det du forteller...

Du er sammen med en mann i 4 år, har klar å ha minst 2 unger med ham, han har reist fra dere 3 ganger allerede? Du er ikke helt god å vurdere å ta ham tilbake! Mennesker forandrer seg ikke så mye med mindre noe signifikant har skjedd, men det er jo ikke tilfelle hos dere.

 

Nei, avslutt heller og fortsett livet uten ham.

Høres ut som du har sjansen til å få en skikkelig drømmemann, og ikke minst en drømmefar til barna! Slå til, før noen andre snapper opp denne mannen, tilbudene står sikkert i kø! Sånne menn vokser ikke på trær...heldigvis for oss som har et krav eller to til mennene våre...

Personlig synes jeg du bør gi forholdet en siste sjangse.. siden du tydeligvis er i tvil.

Kanskje også bli litt mer imøtekommende i forhold til hans barn fra før. De kan ikke ha det særlig greit de heller høres det ut som.

Èn ting til.... man kan faktisk ikke avlyse samvær hvis et barn er sykt, selvom stemor skal føde om en uke... Når man får barn må man ta vare på dem når de er syke også, det er en del av å være foreldre!

Hadde du sendt bort dine EGNE barn hvis de ble syke?

Føler du og denne mannen er ganske umodne..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...