e det greit at svigers tar seg så mye til rette eller er jeg urimelig...?

[Anonym bruker]

svigers kom på besøk for noen dager siden, de bor i utlandet og er ikke norsk. Nå er jenten vår snart 3 år og de vil være masse med henne. Har også en liten baby.

Nå har jeg vært hjemme med babyen i flere dager pga forskjølelse og en del husarbeid og egentlig ingen planer om å gjøre noe ute. Har ikke kommet igang med å gå tur med babyen enda heller.

Vel, hver dag har mannen min jobbet sent og svigers har vært på utflukter med småen hver dag, kjempekjekt for alle. Men idag føltes det helt feil, da jeg tenkte meg en tur til byen med småen og babyen og svigers. Mannen min må jobbe idag og... Men NEIDA svigers hadde allerede planlagt at de skulle til byen med småen vår. Det ble for mye for meg, for jeg ville ut og være med jenten min og. Får nesten ingen tid med henne nå når de e her. De gir henne 1090 % oppmerksomhet, ja det er mye og småen elsker det. Men jeg savner jenten min, står bare på utsiden nå og observerer hva som skjer, er ikke delaktig i noe. eneste jeg gjør nå disse dager er husarbeid og steller med babyen.

 

jeg har grått mange tårer, laget uhygge for alle pga dette idag. Og ingen skjønner det at jeg føler det slik... Ja, her sitter jeg med skjegget i postkassen og føler jeg har handlet feil. Men herregud det føles som om jenten min er kidnappet og hun elsker det.

 

buhuuu....

 

er jeg helt urimelig eller ville du også følt det slik?

 

ble litt langt og kunne blitt enda lengre... har mye som plager meg med svigers, og det blir alltid noe som ikke stemmer. det blir så ekstremt tett innpå, siden de ikke bor her og vi snakker ikke samme språk heller...

[Anonym bruker]

Du sier jo selv at det er kjempekjekt for alle og så sutrer du over det du sier er kjempekjekt?

 

[Anonym bruker]

ja, det kan du si. Jeg ble bare ekstremt lei meg idag, da de la planer uten meg og babyen. Da jeg hadde lyst til at alle skulle gjøre noe sammen. Det hele er at jeg føler at jenten min blir frarøvet fra meg. Det føles bare så utrolig kjipt.

For å si det rett ut, svigermor har helt siden mine barn ble født oppført seg når hun er her som om hun er moren til mine barn. Slik føler jeg det. For hun overgjør alt, skal alltid overgå meg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde syntes det hadde vært greit.

Men alle er forskjellge og hvis det plager deg, så må du jo nesten ta praten med dem.

 

 

[Anonym bruker]

Da må du nesten si det til dem. De er ikke tankelesere og når du gir uttrykk for at du syns det er kjekt med hjelp så vil de fortsette helt til du sier noe annet.

Og ta din datter blir frarøvet deg er vel å ta litt hardt i? De er besteforeldrene hennes.

 

14:19

[Anonym bruker]

Det kan jo være at svigers prøver å avlaste deg så mye de kan, nå når de er der, og tror at du setter pris på å få være alene med babyen.

 

Prøv å snakke med dem, og si at det har vært deilig med så mye hjelp og kjekt å se at de har kost seg sånn sammen med eldstejenta di - og så sier du for eksempel at nå føler du deg i mye bedre form/mer uthvilt, og at du har lyst til å gjøre noe sammen med dem i morgen. Evt. kun sammen med barna dine.

 

Det går sikkert mye bedre enn du tror!

 

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Ja, men la henne overgå deg. Kjempemye! Du er mamma og er der i tykt og tynt mens de får gjøre ekstra stas på jenta når de er på besøk. La dem få lov til å være helten og heltinnen silk at de får ekstra nære og gode bånd til sitt barnebarn. Det skader jo ikke deg.

 

Nyt tida til å kose med babyen din og kos deg med at alle i din familie har det toppers. Mamma vil bli forbigått mang en gang før du har barna ut av huset! Det er en del av det å være mamma.

 

Vær den store og be om unnskylding for din oppførsel, om det var så ille, og le det bort. Svelg stoltheten din og kos dere med besøket. De er vel ikke så ofte p besøk fra utlandet at dette er et reellt problem?

[Anonym bruker]

Kutt ut da, du sitter vel ikke å griner for dette? Jo, altså, jeg skjønner jo at du griner - men stopp sippinga. Hvor lenge er de der siden det er så fælt at de bruker mye tid på jentungen? En måned? Halvt år?

[Anonym bruker]

ja, dere har rett alle sammen. Jeg overdriver.. Men det bare føles så urimelig. Det er nok alle hormonene mine som tar overhånd... Og følelsen av å miste jenten sin rett foran nesen min... Men ja, jeg er jo samtidig glad for at de koser seg så mye som de gjør. Og at de gir henne så mye oppmerksomhet. Jeg er på en side og sikkert litt misunnelig for at svigers er så flink med henne, leker mye med henne. Ja, mye følelser på en gang.

 

Men takk for svar, enkelte ganger så blir følelsene for sterke til å klare å tenke helt rasjonelt.

[Gjest]

Det er jo helt naturlig at besteforeldrene vil være mye med barnebarnet når de er på besøk. Prøve å vektlegge eget behov litt mindre kanskje? Selv om jeg vet det kan være vanskelig

[Anonym bruker]

Folk er så fordømt bombastiske på disse sidene!!

 

Som noen nevnte over her så er vi alle forskjellige. Jeg liker heller ikke at noen "tar over" alt når de kommer på besøk, i mitt tilfelle også svigers. Hvorfor skal det være sånn at vi skal utslette hele våre liv den tiden vi har besøk av svigers??? Det forstår jeg ikke. Hvordan VI lever og hvordan VÅR hverdag er det er liksom uinteressant...

 

Jaja jeg har ingen råd å komme med, men jeg kan trøste deg med at det er flere som har det som deg i alle fall

 

Opmuntringsklem til deg!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hvordan du har det.

 

Uansett hvor kjekt det er å bli avlastet, er det normal høflighet å spørre før en "stikker av" med andres unger!

Det er tungt her også til tider, og jeg setter kjempepris på at bestemor vil passe lille.

Hun var litt "overtakende" i begynnelsen, men når jeg sa i fra at vi vil helst at det skal avtales om bestemor skal plukke henne opp og ha litt tid med henne, så vi kan planlegge vår egen dag.

 

Men jeg synes du skal snakke med dem om det

Si at du setter pris på avlastingen, men du hadde sett det likt om de spurte med deg før de planla utflukter og slikt.

 

[Anonym bruker]

For det første, det er vanskelig å styre følelsene sine. Så selfølgelig har du lovt til å være lei deg.

 

Men prøv å snu det til positivt. Du sier de ikke bor her, hvor ofte ser de barnebarna? Skjønner de veldig godt hvis de kanskje ser de 1 gang i året, at de har lyst å skjemme bort datteren din mest mulig.

Å så tror jeg, at de gjør dette i beste mening for å avlaste deg når mannen din jobber så mye, og med en nyfødt baby.

 

De kommer aldri til å "stjele" henne fra deg, du vil alltid være moren. Å når de reiser hjem igjen, kan dere finne på noe gøy! Prøv å nyt at du får så mye god hjelp, noe jeg hadde syns haqdde vært helt topp

[Anonym bruker]

Jeg ville synes det var greit. De bor ikke her så det er ikke som om dette skjer stadig vekk, de gir deg mulighet til å være med babyen, de gir 3 åringen masse oppmerksomhet.

Prøv å nyt det, 3 åringen vet godt hvem som er mammaen hennes og at dette ikke er hverdagslig.

 

[Anonym bruker]

Kjære deg,

det høres ut som et tilfelle av hormoner. Sånn er det å være nybakt mamma.

 

Jeg antar at besøket fra svigers er relativt tidsbegrenset siden de bor i utlandet. Nyt at de forguder jenta di, nyt at de tar seg av henne og gir henne opplevelser og mye moro nå som du uansett har en liten baby å tenke på.

 

Tenk på all den tiden du får med jenta di når de ikke er hos dere. De ser henne jo sikkert ikke så ofte siden de bor i utlandet. La de nå få lov til å være besteforeldre den lille tiden de har her. Det er ikke så lett å bli storesøster heller, kanskje de vil gjøre litt ekstra stas på storejenta så hun ikke skal føle at det bare er babyen som får all oppmerksomheten?

 

Jeg tror hormonene spiller deg et puss her. Fokuser på det positive. Kos deg hjemme med babyen, eller ta en tur ut med bare babyen. Din tid med begge ungene kommer tidsnok og i store nok mengder.

 

God klem til deg

PS. Bare foklar svigers at du nok er litt oversensitiv pga. hormoner, og at du egentlig setter enorm pris på at de tar seg av storesøster.

[Anonym bruker]

Du er jo sprø HI! Svigers som bor i utlandet betyr vel at de ikke ser jenta særlig ofte, og de få gangene de er hos dere ville jeg ta meg tilbake og glede meg over at de får et godt forhold.

 

Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg er utenlandsk selv og reiser hjem 2 ganger i året for maks én uke - jeg er sjeleglad foreldrene mine okkuperer ungenes tid konstant når vi er der og på den måten får et godt forhold til dem.

[Anonym bruker]

Si klart at du og baby også ønsker å være med. Mulig de tror de gjør deg en tjeneste, ved å la deg få litt fri til å fokusere på deg og baby.

[Anonym bruker]

Herregud, slutt å syte. De skal ikke bo hos deg for alltid, og synes du det er så forbanna ille får du si fra da vet du. Tipper de ikke er tankelesere

[Anonym bruker]

Hvis du ikke sier fra om at du ønsker å være med, hvordan skal de vite det?