Gå til innhold

Er det slemt av meg?


Anbefalte innlegg

At jeg ikke klarer HELT å bli kjempeglad på andres vegne når de får seg kjæreste eller baby? Det verste er at nesten halvparten av venner og bekjente har i det siste fått barn (eller er høygravide nå), eller ny kjæreste/samboer. Jeg har sittet singel og skuffet i flere år, og bare blitt såret av menn som ville leke. Har i tillegg blitt gravid, og kan ikke beholde barnet.

 

Er det slemt av meg å ikke være i ekstase på andre sine vegne når de har fått baby, siden jeg vet at jeg ikke får beholde min egen? Eller at de flytter sammen med ny mann/dame, og jeg sitter alene kveld etter kveld og har gjort det i flere år nå?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143110285-er-det-slemt-av-meg/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Fordi jeg har 2 stk fra før som ikke har far inne i bilde. Har verken venner, familie eller muligheter for avlastning med barna her jeg bor, og alvorlig diagnose som sliter meg ut. Har aldri barnevakt eller hvile. Faren til det nye barnet har fraskrevet seg alt ansvar og vil ikke ha noe med barnet å gjøre.

 

HI

Annonse

Rotet til livet mitt? Med ordnet økonomi, fast jobb, hus, bil, styreverv og sunne interesser? Uten alkohol, nikotin og annet tull inne i bildet? Jeg surner ikke hver kveld, jeg har bare ikke mulighet for å sosialisere meg på grunn av mangel på barnevakt.

 

 

HI

Du har tydeligvis ikke klart å skaffe en bra nok mann til noen av dine barn. selv om du eier hus, har sunne interesser, eller verken røyker eller drikker, betyr det ikke at du ikke har rotet til livet ditt. du har jo gjort det.

Jeg var gift med faren til begge barna, i mange år. Etter hvert utviklet han psykisk lidelse og ble voldelig og psykotisk. Jeg berget psyken til meg selv og barna ved å komme meg bort fra denne mannen, som ikke en gang naboene kjente igjen i væremåten etter at han så å si forandret seg over natten.

 

HI

Annonse

Nei, det er ikke slemt, det er menneskelig. Det er ikke slemt å ikke føle glede over andres lykke når det skyldes at man har det vanskelig selv.

 

Det er derimot viktig å kunne gratulere! Samt prøve å glede deg over at de har det bra.

 

Det er også viktig å kunne få lov til å fortelle nære venner at man ønsker dem lykke, men synes det vanskelig å se på at andre har det så bra hvis man er langt nede selv. Da veit de hvor du står, i stedet for å reagere på at du ikke hopper i taket av glede..

 

Tilslutt håper jeg du kan glede deg over barna du har, og at du har en stabil situasjon ellers i livet. Barnevakt går an å få til på et vis, og det er jo ikke noe som varer evig, det med å ikke kunne gjøre noe på kveldstid pga små barn.

 

Noen møter også sine utkårede på helt tilfeldige steder, feks på nærbutikken, man vet aldri!

 

Takk for konstruktivt svar, anonym 12:07. Jeg gratulerer samtlige som får positive begivenheter i livet nå, men orker ikke å utbrodere om mine problemer til fjerne bekjente eller venner jeg vet ikke klarer å holde tett om det. Ingen som har reagert på noe hittil, er bare jeg som innerst inne ikke klarer helt å glede meg på andres vegne, selv om jeg gir uttrykk for det utad.

 

Er heller ikke helt desperat etter å treffe noen, men det er klart at man blir lei av å sitte alene i flere år.

 

HI

Så ikke si at du har barnevakt da! Da har du jo hatt barnevakt og mulighet for å komme deg ut, ikke vår feil at du brukte den dyrebare tiden på å pule med enda en helt blåst mann.

 

Det lukter troll av hele innlegget ditt, nekter å tro at så fjerne mennesker finnes.

anonym 12.07 her igjen

 

Da synes jeg du kan legge glemme den bekymringen, i alle fall ovenfor fjerne bekjente og ellers de som ikke har noe med det.

 

Skjønner så godt at det er kjedelig å sitte alene å se på andres lykke, kjenner mange som er i samme situasjon som deg, og jeg synes i alle fall det har vært fint å vite hvordan de har det. Da kan jeg også tenke litt over hvordan ting er, og faktisk være litt bevisst på å ikke ikke skravle i vei om hvor fint alt er...trenger jo ikke gni ting inn liksom!

 

Alle har vel på et tidspunkt opplevd å føle på det at andre har noe man gjerne skulle hatt selv!

 

Antakelig vil du på et tidspunkt seinere i livet oppleve at situasjonen er snudd, og at det er du som har det bra og kan støtte andre.

 

Tilslutt: utrolig bra at du kom deg ut av situasjonen med eksmann, huff.

 

 

 

Poenget til 12:22 er kanskje at mens HI sutrer, sier at hun aldri møter noen, er misunnelig på sine venner og sier at hun aldri har barnevakt så er kanskje 12:22 ganske så fornøyd med livet sitt og ser ingen grunn til å være muggen og kjip.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...