Etter å ha lest innlegg om legging så priser jeg meg lykkelig over hvor heldige vi har vært!

[Anonym bruker]

Hun har hele veien sovnet av seg selv. De første 7 mnd samsov vi og jeg lå meg henne i sengen i 5 minutter før jeg gikk ut. Aldri noe gråt. Litt tulling da hun skulle over på eget rom, men det ga seg fort.

Hun bruker under 5 minutter på å sovne hver kveld uten en eneste lyd og sover hele natten. Hun er 13 mnd og har vært slik hele tiden.

Bare nyter dette, nestemann kan være helt motsatt

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si at vi har vært like "heldige", men jeg syntes aldri det var noe slit eller ork å sitte hos ungene og nynne og stryke dem i seng den halvtimen det tok, så lenge det var nødvendig. Før de var 2 så sovnet de av seg selv allikevel, og da savnet jeg nesten den gode stunden det var å stryke et varmt og godt lite barn, se øyelokkene bi tyngre og tyngre, høre pusten og de små sukkene når de sovnet. Det var et privilegium å få lov til å oppleve det. Synes jeg.