Er døden den eneste utvei fra det helvete jeg lever i?

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke mer. Jeg er så sliten, lei, forbanna og psykisk nedbrutt at jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg!

Jeg er alene med barna mine, men det er en jævla drittsekk som har ringt nav og sagt at jeg ikke er alenemor. Dette har ført til at nav har anmeldt meg for trygdesvindel og det ser jo aldri ut som politiet blir ferdig med å etterforske saken. I mellom tiden får jeg ikke stønader som enslig mor.

Jeg måtte avbryte studie jeg gikk på. Hadde kun 1 år igjen, men nå må jeg begynne helt på nytt hvis jeg skal fortsette:( Sosial kontoret bare tuller seg får aldri penger når jeg skal. De mener at siden jeg er alenemor så skal jeg ha overgangsstønad, men det får jeg jo ikke av nav siden de mener jeg ikke er det. Så er bare mye tull frem og tilbake. Har ikke fått fast jobb noen steder, men jobber som ringevikar forskjellige steder. Dermed må jeg få litt sosial støtte de månedene jeg ikke får jobbet så mye(hvis jeg får de, må alltid ringe og mase)

Barnefaren er en drittsekk og har aldri ungene, kommer en sjelden gang å hilser på de.

Ingen av ungene sover hele natten, våkner fra 3-7 ganger om natten + det ene barnet er ikke "normalt" Er en del oppfølging osv med det barnet og han krever mye, sliter meg helt ut. Jeg har ikke sovet mer enn 3 timer sammenhengende de siste 2 årene. Jeg raser ned i vekt, orker ingenting lengre. Jeg har ikke penger så jeg skrur av alle ovnene. Er kun ovn på i stuen og på rommet til barna. Jeg sover på gulvet på rommet til ungene for er så kaldt på mitt rom.

Men nå orker jeg ikke mer. Jeg har ikke penger til husleien eller strømmen. Har mat for ett par dager fremover, men når lønnen kommer så må jeg betale strøm regningen og husleien og da sitter jeg igjen med 1000 kr som skal dekke mat og andre regninger for 17 dager mener sosialen.

Huff aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. De få vennene jeg hadde er forsvunnet fordi jeg aldri har råd til å være med noen steder, f.eks lekeland, cafe osv.

Jeg elsker ungene mine over alt og de er den eneste grunnen til at jeg lever. Jeg er så ulykkelig som det går ann å bli. Tenker av og til på å gjøre slutt på dette dritt livet, men har tross alt 2 barn så det har jeg ikke samvittighet til.

 

Huff, dette ble langt og klagete. Beklager. Bare måtte få det ut ett sted, siden jeg ikke har noen andre å snakke med:(

 

Hvis noen har noen råd og komme med så kom med de, for nå ser jeg ikke noe lys i tunnelen. Bare ett svart hull!

[Anonym bruker]

Det høres helt foferdelig ut, hadde det vært meg hadde jeg satt meg på navkontoret og ikke rikket meg fra plassen før noen gjorde noe.

[Anonym bruker]

Dette høres ugreit ut. Vit at barneverntjenesten kan gi familier hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks i form av økonomisk støtte, besøkshjem, foreldreveiledning og andre tiltak. Du kan selv kontakte barneverntjenesten for å be om en samtale. Hvis du ønsker, kan du ta med deg en voksen du stoler på i samtale med barneverntjenesten - en venninne, en foreldre eller du kan be noen fra skole/barnehage om å bistå deg med å forklare din og barnas situasjon. Alle hjelpetiltak i regi av barneverntjenesten er frivillige - foreldrene må selv ønske dem.

 

Husk at det viser styrke å tørre å be om hjelp!

 

Lykke, lykke til!

[Anonym bruker]

Nei, døden er ikke en utvei i det hele tatt. Døden vil bare forverre situasjonen for ungen dine.

 

Kommer du deg gjennom denne perioden så vil du få enorm mestringsfølelse av det.

 

Imorgen ringer du legen, sier at du er sliten og lei og at du har vurdert selvmord og at du må få hjelp. I tillegg tror jeg du må komme i kontakt med barnevernet så de kan hjelpe deg med avlastning for ungene i helgene. Deretter må du snakke med nav og si at du ikke har penger. De må hjelpe deg. Deretter tror jeg du skal ringe en gammel venninne som du sier du ikke har kontakt med lengre, spør om hun kan komme på besøk en kveld, eller om dere kan snakke sammen på tlf eller email. Da forteller du henne hvordan du har det.

 

Du kommer deg igjennom denne situasjonen. Du er en sterk kvinne som er i utdanning, som har to barn alene, og som trenger hjelp. Det er ikke skam i å måtte få hjelp.

 

Du må love oss her nå at du ikke tar selvmord, men at du oppsøker hjelp imorgen!

[Gjest MMJ]

Kan jeg spør hvor du bor i landet?

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg straks kontaktet legen!!! Vær så snill og gjør det i morgen! Så må du prøve å få et møte med Nav, og de har informasjonsplikt i forhold til hvordan du skal klare deg på intekten din, og hva du kan søke om i støtte, til strøm og livsopphold osv. Om du hadde vært enslig skulle du har 5200 kroner i mnd å leve for, jeg vet ikke hvor mange barn du har... men du har i allefall rett på MER enn dette!!!

 

Har du søkt bo støtte, kommunen har søknadskjemaer.

 

Trenger du avlastningshjem til barna, kan du snakke med helsesøster, som kanskje kan videreformidle et ønske til barnvernet? Det er jo ikke så lett å få avlastninghjem i dag...

Eller... har du familie som kan hjelpe den litt med barna?

 

Det høres virkelig ut som du er nedbrutt, du MÅ være så snill å kontakte lege, som kan henvise deg til noen å snakke med.

 

Klem!

 

 

[Anonym bruker]

Dette var en veldig trist historie HI. Men hva godt vil døden gjøre dere? Dine barn vil da måtte bo hos sin far,og ha mistet sin mor.

Det er ikke en redning for noen av dere.

 

Hvor bor dere? Du er en av de jeg kunne tenke med å hjelpe,eller ihvertfall prøve å hjelpe:)

[Gjest MMJ]

Send meg gjerne en pm, så kan jeg foreslå mer eksakt hva du har rett på , hva du kan søke på osv...

 

 

Du må love meg og ikke skade deg selv!!

 

Klem!

[Anonym bruker]

Jeg bor på vestlandet.

Nei, jeg kommer nok ikke til å ta livet av meg, men av og til har jeg virkelig lyst til det. Men jeg kunne aldri ha gjort det mot barna mine.

 

Jeg har fortalt til de 2 venninene jeg har at jeg sliter og alt dette greiene som har skjedd med nav. Men de har sine egne problemer og liv så virker ikke som de bryr seg så mye. Nav er det ikke noe poeng i å kontakte, da det er de som har stoppet overgangsstønaden. Får ikke noe økonomisk hjelp fra de. Får litt fra sosial kontoret når de ikke tuller seg.

Jeg har familie i byen, men foreldrene mine sier de ikke orker å passe begge barna samtidig for det er vist så slitsomt for de(eller er min mor som sier det da)

 

Jeg får bostøtte så det hjelper så klart litt på husleien:)

 

Jeg er redd for å plassere barna mine i avlastningshjem. Jeg vet jo ikke 100% at de ikke vil gjøre noe mot barna min, men jeg vet jeg kunne trengt det.

 

Jeg bør vel kontakte barnevernet, men det føles som ett skikkelig nederlag å måtte gjøre det,

Det er ikke greit å være meg akkurat nå

 

Takk for fine svar

 

HI

[Gjest MMJ]

Det er IKKE nederlag å ta i mot hjelp, kjære deg!

 

Du og dine barn skal ha "Så så mye å leve for" - det MÅ Nav hjelpe deg med! Du må kontakte din saksbehandler, og be han eller henne hjelpe deg fylle ut sosialstønad. De er pliktige til å hjelpe deg!

 

Du kan, om du har en tante eller noe, spørre henne om hun kunne tenke seg være avlastningshjem for dine barn. vet barnevernet betaler for dette, og om du får et skrive fra lege eller liknende over hvordan du har det psykisk nå, så er det stor sjans for å få hjelp der i fra.

 

Dette klarer du!!! Det er jeg sikker på!

[Anonym bruker]

uff, dette hørtes rett og slett jævlig ut...skjønner at jeg har det godt selv om jeg er utslitt til tider.

 

Kan du ikke be moren og faren din om litt økonomisk støtte, til mat i hvertfall. 1000 kr til mat i 17 dager funker ikke, så håper de vil hjelpe deg.

 

Ring legen i morgen og få time. Tropp opp på NAV og bli der. Du har jo ikke gjort noe galt og har ditt på det rene.

 

Masse lykke til. Sender deg en klem!

[Anonym bruker]

Kjære HI

Jeg synes synd i deg, men synes samtidig du er en DÅRLIG mor om du ikke ringer barnvernet og sier du trenger hjelp!

Stakkars barna dine, dere har såvidt råd til brød og melk og mamma tenker på selvmord??

Det første du trenger er avlastninghjem for barna dine hver 3 helg, vet at BV kan søke om det for deg, og dessuten kan de hjelpe deg økonomisk eller ta kontakt med NAV!

 

Lurer virkelig på hvilke NAV kontror du hører til på vestlandet?? Det der går jo ikke an

[Anonym bruker]

Ta kontakt med barnevernet, dem kan hjelpe deg med å bevise ovenfor nav at du er alenemor. Dessuten får du mye hjelp fra dem, slik som hun ene anonym over her sier.

 

 

Fikk tårer i øyene da jeg leste innlegget ditt, for jeg har vært der selv. Men alt ordnet seg til slutt for meg, så det kommer til å ordne seg for deg også. Stå på.

 

Klem.

[Mammatiljente-09<3]

Hjelpes du har det ikke lett...er det seriøst ingen som kan hjelpe deg?

som de over her skriver..kontakt NAV, stå på ditt!

 

Om du bor i Stavanger området, send meg en pm..

[*Lykkelig_mamma*]

Kjære HI...

 

Hvor på Vestlandet bor du? Jeg bor i Bergen og vil mer en gjerne hjelpe deg hvis du bor her i området:) Høres ut som du trenger en hjelpende hånd, så ta gjerne kontakt på meg på pm:)

 

En stor klem til deg

[Anonym bruker]

21.12 her.

Bor også i Stavanger. Hvis det er noe jeg kan hjelpe med!!

[baby januar]

Bur på vestlandet og eg kan kanskje hjelpa deg?????????? Sør for Bergen. Dette hørtes berre heilt forferdelig ut. Ta kontakt.

[valkyrien]

Prat med legen din. Få henvisning til hjelp. De fleste kommuner har en avdeling for psykisk helse, hvor du kan komme inn til samtaler med psykiatrisk sykepleier. De er flinke til å hjelpe til i alle ender av problemet. Hun jeg går hos har hjulpet meg i forhold til nav og leger, og faktisk reddet meg fra økonomisk katastrofe.

 

Det er alltid lys i enden av tunnellen, men noen ganger er det rundt en sving ;-)

[Anonym bruker]

Har fått låne penger av min søster nå. Og du som sier at det er synd i barna mine for vi har ikke mat. Jeg har ALDRI sagt at vi ikke har mat, det er alltid mat til barna mine. Når jeg ikke har penger så låner jeg av familien min, men det er jo ikke sånn det skal være at jeg må gå rundt å låne penger for å få råd til mat når jeg har krav på penger. Jeg kontakter lege og barnevernet på torsdag for skal ikke jobbe da.

 

Tusen takk til alle dere som tilbyr dere å hjelpe. Kjempe snilt av dere:)

[Anonym bruker]

sett deg ned og skriv til fylkesmannen, er han rett i hode så må nav OG sosialen betale ut det du har rett på.

 

jeg er oppvoksen under lignende omstendigheter. nav sentde mamma på sosialen og sosialen sendte hun på nav. sosialen beregnet så vit noen 100 kr på mat på oss tre i familien i måneden. fylkesmannen fikk brev ang dette og vips fikk vi den stønaden vi hadde krav på.

 

ikke gi opp, du er i en tøff situasjon, jeg anbefaler at du rett og slett sender klager til alle kontor tenkelig som kan gjøre noe. det må finnes noen med vett i hode der ute.

[Anonym bruker]

Ta med deg barna, sett deg hos NAV og be dem få orden på det. Dere har ikke penger til strøm og husleie, så frem til de er ferdige med saken og du ikke bare har fått det du har krav på nå, men også etterbetalt for perioden de har stoppet utbetalingene, sitter du der med barna.

Drit i stengetid og alt, gi beskjed om at dere blir der til ALT er i orden igjen.

 

Ta med nistepakke og tepper, så skal du se ting ordner seg fortere enn du aner!

[Anonym bruker]

hvorfor stoppet de overgangsstønaden din ?

[Anonym bruker]

Uff, kontakt barnevernet eller fri rettshjelp! Ingen skal behøve å ha det slik. En god klem til deg

[Anonym bruker]

Dette er jo helt horribelt!! De kan jo ikke stoppe stønaden din, når det ikke er noe bevis for at du ikke er alenemor? Hvorfor er det noen som skal ha meldt deg til Nav at du ikke er det? Har du noen fiender eller noe?

Håper virkelig det ordner seg for deg hvertfall!! Du fortjener jo ikke dette i det hele tatt. Synd at du måtte stoppe med utdanningen.. Nesten så du skulle gå til motangrep og krevd "erstatning" eller noe.

Sett deg på Nav og krev at de må gjøre noe før du rikker deg av stolen!

[Anonym bruker]

Selvmord er en permanent løsning på et midlertidig problem. Hold ut. Jeg lover deg at om en stund kommer du til å se tilbake på denne tiden og tenke "jeg ER så glad for at jeg valgte livet!"

 

Og ja, jeg taler av erfaring ... Å gjøre slutt på det hele virker som en ufattelig lettvint løsning på alle problemer. Men prøv å tenke på alt du går glipp av i fremtiden! Vil du virkelig gi slipp på alt det gode fremtiden har å by på, bare fordi verden er vond og vanskelig nå? Alle har vonde perioder, men man kommer seg gjennom det på et vis så lenge man ikke gir opp. Legg deg selv til side. Penger er penger, studiene kan du sette på vent så lenge det passer deg, at andre ikke vil ha kontakt med barna dine betyr bare at de går glipp av ufattelig mye, at NAV og Politiet etterforsker spiller ingen trille så lenge du VET at du har rett, og hvilke barn er ikke vanskelige i perioder? Når de blir større kommer de til å være god hjelp for deg, og da kan NAV og politiet og den kjipe barnefaren bare ha det så godt!

 

Har barna noen besteforeldre eller slektninger de kan være hos en ukes tid i sommer så du får tid til å hente deg inn litt igjen? Sove ut, spise godt, slappe av og samle krefter?