Elsker å sove- Redd for å bli en elendig mor.

[Anonym bruker]

Sitter bare her å griner. Termin om 2 måneder, min første. Problemet er at jeg elsker å sove når jeg først klarer å legge meg. Og jeg sover steinhardt. Er så redd for at jeg ikke skal klare å stå opp av vekkerklokker eller av ungen. Jeg bare gruer meg mer og mer..

[Anonym bruker]

Tro meg, du kommer til å våkne av ungen. Hvis ungen bare lager litt lyd eller småsutrer er det ingen krise om du ikke hører det ;-) Sov når ungen sover så går det kjempebra :-)

[Anonym bruker]

har samme problemet som deg HI (har termin om 3 måneder)

 

men har merket at nattesøvnen har blitt mindre og jeg sover utrolig lett for tiden. så tror kroppen venner seg etterhvert til å skal sette et barn til verden

[Anonym bruker]

Jeg håper at samboeren min klarer å dunke borti meg om det er noe viktig iallefall.. Takk :=)

[Anonym bruker]

Hehe.. jeg sover mer og er trøttere enn noen gang jeg. HI

[Anonym bruker]

er trøtt og sliten konstant, men får ikke sove lenger. jeg var vant med minst 10 timers søvn og sov opp til 20 timer (er under testing av sovesyke).

 

har små problemer på dagtid jeg, sovner av i det jeg sitter i jeg. så går og håper på en unge som jeg var, sove hjerte og ingen våken netter. jeg sov 10 tima i strekk fra dag en

[Anonym bruker]

Jeg sover også glatt i minst 10 timer.. og sovner med en gang jeg kommer fra jobb. HI

[Anonym bruker]

trur vi kommer til å bli flinke mødre jeg

 

å være forferdelig glad i å sove er jo ikke så ille da

[Anonym bruker]

Jeg sover altfor godt om natta. Jeg har ikke våknet ordentlig av ungen min en eneste natt - bortsett fra noen netter når samboeren min ikke har vært her. Han våkner av et lite grynt, jeg trenger litt mer for å våkne. Så her sover jeg godt mens samboeren står opp. Jeg er ingen elendig mor av den grunn:-)

[Anonym bruker]

Jeg elsker også og sove, men våkner alltid av datteren min, og pga at jeg liker og sove så har jentungen alltid sovet til 10-11 tiden om morgenen, var slik rutinene ble omtrent, fordi om når hun var baby så lå vi i senga frem til 12-1 tiden(hun fikk så klart ny bleie og mat).

 

Det værste er at om jeg blir vekkt og enda er trøtt så er det som om jeg vertfall trenger en time til med søvn.

 

Men er under utredning pga mitt store søvnbehov så håper det kan bli bedre, skulle gjerne klart og stå opp i 7-8 tiden, klarer det om jeg må, men resulterer i at jeg går og legger meg når snuppa legger seg og jeg da igjen blir deprimert av at jeg faktisk ikke får noe fritid om kvelden(ikke missforstå meg,elsker og være sammen med datteren min,men etter hun har lagt seg er det litt herligt og kunne sitte og slappe av forann tven og/eller pcen) Så nå har jeg permisjon fra utdannelsen, men det er også pga nært dødsfall i familien.