barnefar =(

[Anonym bruker]

Ønsker ikke å gi bursdagsgave til barna sine!!!!! Vi er skilt, og han vil hverken gi de gave, eller gratulere de!!!

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

Herregud for en idiot! Hva begrunner han det med egentlig??

[Anonym bruker]

Er det pga relgion (johovas vitner for eksempel) er det jo greit nok.

Men om han bare ikke vil bruke penger på barna sine sier det jo sitt om han.

 

BF her gir ikke gaver heller men han bor langt unna (annet land) og er fattig student så regner med at det muligens forandrer seg senere når han har penger som strekker til

[Anonym bruker]

Hei. Stakkar barna og deg.

 

Min far gjorde det samme mot meg når jeg var liten , i mange år.

Det var så ubeskrivelig vondt. Har forandret meg for alltid.

 

Du burde kjøpe noe å si at pappa ba meg gi deg det.

Det høres jo drøyt ut , men hvis de tror på det så er det verdt det altså.

For en faens drittsekk!!!!

 

Ikke la han ødelegge dem.

Det verste som kan skje et barn er at en ac forelderene skuffer såå intenst.

 

Du føler deg ikke verdt noenting, og det avgjør hvem du blir her i livet!

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

Fordi han ikke bryr seg, har ikke gitt noe til jul eller bursdag på det jeg kan huske=( Men blir like lei meg hver gang, greit nok at vi har gått fra hverandre, men håper liksom hele tiden at han er glad i ungene likevel.. gang på gang får jeg bekreftet at han ikke er det.... Han vil kun se de dersom jeg varter opp med en bedre middag... (noe hverken jeg eller min nye samboer ønsker) så da uteblir han... også fra de møtene vi har avtalt.

[Anonym bruker]

Glemte å si at han stortsett ringer på sin egen bursdag da... for da ønsker han plutselig å være superpappa... blir alltid veldig tris og vedmodig rundt tiden bursdagen til mine barn.

 

 

HI

[Anonym bruker]

15.35

 

Takk for ditt svar.. betyr mye for meg å høre fra andre hvordan dette oppleves for barna.....

 

Klem

[Anonym bruker]

Han er en ego dritt.

Dessverre kan du ikke forandre han.

Men ta vare på barna så godt du kan og SNAKK med dem.

Barn er smartere enn vi tror , de trenger å snakke om det med deg.

 

Det er sååå viktig.

 

Ønsker dere lykke til, virkelig.

Du kan klare å redde disse barna.

 

Men gjør som jeg sa hvis de er rimelig små , kjøp noe til dem fra han.

 

Hvis de er store må du snakke med dem om det.

Fortell dem at noen er ikke så snille som vi kunne ønske , og vi kan ikke bestemme over folk.

Men at han elsker dem på sin måte.

[Anonym bruker]

Tusen takk for både tips og inspirasjon til å gjøre dette noe lettere for barna mine. Setter veldig pris på innspill fra andre i denne situasjonen.

 

HI

[Anonym bruker]

Prøver han å straffe deg ved å la det gå ut over barna, eller? Han sier han kan besøke dem hvis du varter han opp, hvis ikke gidder han ikke? Høres nesten ut som han prøver å innynde seg hos deg igjen, men at han ikke tenker på at det er barna som blir den lidende part pga denne opførselen.

[Anonym bruker]

13.46

 

På en måte tror jeg kanskje det er noe av grunnen, på en annen side syns han det er slitsomt å være sammen med barna, og å ta ansvar for de. (en av grunnene til at ekteskapet sprakk, jeg var sliten av alltid å være den sterke, strenge, oppdragende, omsorgspersonen, den som gikk til legen med barna, den som gjorde ALT av hva en voksen gjør i en familie etter at barn er kommet til verden) hans mor døde omtrent da førstefødte kom til verden, så til å begynne med trodde jeg hans latskap og likegyldighet kom av det.. jeg ble uplanlagt gravid med nr 2 og valgte å få henne, men gikk fra han omtrenlig ved fødsel...

Han kan syns det er stas å leke med de, men jeg har krevd at når han er sammen med de må også han passe på at de får i seg riktig mat, ha på seg riktige klær for vær og føre, og si nei når de gjør ting som er farlig.. dette syns han er for mye å passe på, så da vil han ikke være sammen med de alene... (minnes den gangen han passet de på sommeren noen timer, hvor de kom hjem røde som hummer... da jeg konfronterte han med det og pekte på solkremen jeg hadde kjøpt og sendt med sa han bare at han ikke gadd, da ungene ikke ville ha på det!!!!!! Så da var det å smøre de med alovera i noen dager for meg...) uansett... barna har vel "mistet" en pappa som de hadde fortjent å ha. I julen lurte jentungen min på om pappa var død, for nå hadde hun ikke snakket med han på lenge.. så jeg prøvde å ringe han... (mange ganger dagen, både jobb og hjemme... på jobben sa de han hadde tatt ut permisjon, hjemme/mob tok han ikke og hans søsken visste ikke...de hadde heller ikke fått tak i han...) 6 uker senere fikk jeg tak i han!!! Hvorpå han ikke hadde noen forklaring annet enn at han måtte ha litt fri fra alt!!!!

[Anonym bruker]

Huff da... Da er han nok rett og slett ikke klar for det ansvaret det innebærer når man får barn. Syns det er utrolig leit at noen bare fraskriver seg alt ansvar når barna først er her. Han kan jo umulig tenke på at dette er små mennesker, med masse tanker og følelser, som trenger oss voksne til å passe på dem og rettlede dem i livets mange valg. Stakkars barna dine, men det er ihvertfall godt at de har en snill mor (og stefar) som tenker på deres ve og vel

 

Han kommer dessverre til å innse hvilken skade han har påført barna den dagen han selv har blitt voksen, men jeg frykter han innser det for sent, når skaden allerede er gjort ;(

[Anonym bruker]

14.15

Takk for støtten. Ja de har en fantastisk stefar... og nå som eldstemann er 12 år, så begynner det å bli litt for sent.... Kan ikke tenke meg at han noen ganger kommer til å bli klar for dette her... desverre.. Mye man ikke vet før etter at barna er født...... nå er han snart 40 år...