Nei, nå går det sakte, gitt ...

[mossirose]

Hei!

 

Er det flere enn meg som synes at tiden går saktere nå mot slutten?

 

Jeg var så innstilt på at dagene skulle rase av sted mot termin, det syntes jeg de gjorde med de to første. I stedet føler jeg at minuttene, timene, dagene snegler seg av sted. Det har nok mye med at formen er så som så.

 

Bekkenet gjør at jeg ikke får "tatt tak" verken her hjemme eller på jobben (er i aktiv sykmelding). Støvsuging, gulvvask, baderomsvask, vindusvask osv. er utelukket. Det samme er å trille handlevogner på butikken. Middagslaging går dersom det ikke blir for mye ståing ved komfyren/skjærebrettet - altså er f.eks. pannekaker til ungene utelukket.

 

Mat er i det hele tatt et kapittel for seg, både fordi jeg har diabetes og sliter med å holde blodsukkeret stabilt, og fordi jeg begynner å få halsbrann de luxe.

 

Når jeg går tur får jeg vonde kynnere på løpende bånd, i tillegg til at bekkenet ikke vil være med på "skikkelige" turer lenger.

 

Og alt som er under navlehøyde begynner å være utilgjengelig, så her vagger jeg rundt med hårete legger og tånegler som strengt tatt er litt for lange ... Hvis jeg mister noe på gulvet, så må jeg diskutere lenge med meg selv om jeg skal orke å manøvrere meg ned og plukke det opp eller ikke. Og har jeg nevnt dusjkabinettet? Det er med nød og neppe jeg kommer meg inn døren der om jeg bare vrir litt sånn og vrikker litt slik.

 

Jeg strikker til Peanøtt i magen, men det er grenser for hvor mange timer man gidder å strikke hver dag. TV er stort sett ikke interessant. Jeg har null tålmodighet med "husmorprogrammene" om formiddagen. (Ja, jeg er en kultursnobb, tv-skeptiker og filmsnerpe.)

 

Redebyggeinnstinktet er på plass, men jeg får liksom ikke gjort noe med det så lenge kroppen ikke henger med i svingene.

 

Folk jeg kjenner er på jobb på dagtid når jeg subber hjemme, og er ofte ellers opptatt med sitt. Så jeg får ikke påfyll av sosialt liv heller, som kompensasjon for den tiden jeg ikke er på jobb.

 

Konklusjon: Jeg kjeder meg mye om dagene, og da går tiden sakte. Arg, arg og grrrr.

 

Sånn. Måtte bare ha det ut!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke termin før 30. junida, men her fyker dagene av sted. Går inn i 3 trimester på mandag og føler jeg nettopp fant ut jeg var gravid omtrent, selvom jeg fant det ut to dager før forventet mens.

 

Har sikkert en del med at det er så mye som skjer for tiden. Holder på med billappen, har en toåring som jeg går hjemme med, og 1. mai skal vi til Hellas:) Regner med de siste 6 ukene etter sydenturen kommer til å gå saktere da:) Nå skal vi begynne å gipse og male det nye babyrommet da, så da går jo sikkert også tida fortere:)

 

 

Ikke lett å få tiden til å gå om man er i så dårlig form

[SuperMoM <3]

Synes tiden flyr fra meg jeg,men har ikke termin før 30.juni jeg da

 

Jeg pleier å ta pedikyr,så heldigvis slipper jeg å tenke på å få klipt tåneglene Leggene har jeg i grunnen gitt opp,så lurte på om jeg skulle ta en tur til hudpleieren min og få de voksa

 

Jeg har en grusom til bekkenløsning nå,men prøver å tenke positivt. Er jo ikke sååååå lenge igjen liksom

Er derimot veldig synd at jeg ikke får gått noen turer for jeg begynner å bli møkklei av å være så mye i ro. Tar meg selv i nakkeskinnet og gjør alt av husarbeid til tross for at jeg har vondt i både bekken,rygg og nakken.OG til tross for vonde kynnere.

Min kjære mener jeg er litt for sta ^^,

 

Har 2 små barn som også må bli tatt vare på,og siden min kjære jobber skiftordning i tillegg til en ekstra jobb + oppussing av hus,så er det jeg som står for alt som har med dem å gjøre også.

Det går derimot helt fint.

 

Gleder meg derimot til å være ferdig med svangerskapet da

Sist jeg var med jordmor,i uke 26,så sa de til meg at jeg måtte huske på at mitt svangerskap på det tidspunktet,tilsvarte et svangerskap i uke 34 med 1barn i magen.

Så jeg føler jeg ikke skal klage så veldig mye

 

Håper dagene dine kommer til å gå raskere og at du klarer å se fremover Tenk heller positivt,så ordner det seg nok

[Anonym bruker]

synes tiden gikk veldig sakte med nr.1, med nr 2 og nå med nr 3 har tiden gått mye fortere. Jeg teller ikke dager og vet ikke nødvendigvis hvilken uke jeg er i. Men kjenner at jeg gleder meg til juni, og synes vinteren har vært lang, og siden det fortsatt ligger snø i hagen vår her i Oslo synes jeg juni virker vedlig lenge til.. om du skjønner...