Noen sykepleiere som jobber ved demensenhet her?

[Anonym bruker]

Hva går jobben ut på`? Kjedelig? Jeg er snart ferdig med mammaperm og jobber egentlig på sykehuset men pga arbtider og div da så vurdererer jeg ei stilling.. Utfordringer?

[Anonym bruker]

Jeg likte bedre demensavdelingen enn de andre avdelingene på sykehjemmet. Det var mindre stell og mer utfordrene i forhold til psykiatri og eldre. Jeg sluttet uansett fordi jeg syntes det var kjedelig. Jeg er definitivt ikke rette sykepleieren for sykehjem, men liker meg best på sykehus. Bortsett fra at en starter mye tidligere på sykehus så er det vel ikke så mye gunstigere arbeidstider på sykehjem? Ikke her jeg jobbet iallefall.

[Anonym bruker]

Jeg er leder på en skjermet enhet for demente, elsker jobben min. Masse utfordrende oppgaver, en del administrative også, jeg liker godt den kombinasjonen. Får i tillegg en del andre oppgaver som gjør jobben utfordrende. Det å jobbe med demente er veldig utfordrende som spl, fordi mange av dem også har andre diagnoser, og det er vanskelig å tolke symptomer pga utfordringene med kommunikasjon og hukommelsessvikt. Som sykepleier på sykehjem må man jobbe veldig selvstendig, man har masse ansvar og legen er kun innom 1 gang i uka. Følte ansvaret som tyngende i starten, nå er det bare spennende. På sykehuset var jeg vant med å ha legen tilgjengelig døgnet rundt, sånn er det ikke på sykehjem. Folk som havner på sykehjem er ofte alvorlig syke, med mange diagnoser og "værre" kommer det til å bli i framtiden. Politikken er jo at folk skal bo hjemme så lenge som mulig, dvs. at folk er veldig syke når de kommer inn. Jeg brenner for eldreomsorgen, skulle ønske flere gjorde det.

[Anonym bruker]

Jeg må kjøre et stykke til jobben på sykehuset. 20 min ca og begynner kl 7. Det er ikke veldig forenelig med barnehage og skole som begynner senere. Det kan gå men avhenger av mye, deriblant at lønnen til mannen går ned fordi han jobber mindre.

 

Jeg slipper også unna nattevaktene og får flere dagvakter. Lønnen er også hakket bedre i kommunen.

 

Men. Jeg er vant med underbemanning og høyt tempo på sykehuset, jobbe til man nesten kaster opp, tett samarbeid med legene og muligheten til å drive litt "hobbyforskning", sosialt samvær med fantastisk flinke sykepleiere, hjelpepleiere og leger. Vi henger mye sammen på lønningspilser, sykehusfester osv. Liker også å jobbe med studenter og turnusleger..

 

Det er virkelig ikke lett det her..

[Anonym bruker]

Ja. Jeg vurderer å prøvejobbe noen vakter for å se om det er noe for meg. Jeg setter også eldreomsorg veldig høyt men det har jeg jo også på sykehuset. I tillegg til mye annet.

 

Men er det noe å gjøre hele dagen? Har man muligheten til å delta på kurs osv? Vet jo det er opp til kommunens økonomi også men.

 

Men må man ikke være "ganske" oppegående for å bo på en demensenhet? Jobbet litt på sykehjemmet og hender vi får pasienter derfra pga de er for dårlig fysisk. Kommer selvsagt an på plasser osv på sykehjemmet også da.

[Anonym bruker]

Joda, de må være oppegående, men det er mange diagnoser man kan ha uten å være rullestolbrukere. Det er alltid noe å gjøre, en stor del av dagen går til miljørettede tiltak, sosialisering, aktiviteter osv. Men som sykepleier har man mulighet til kurs osv. Og selv om man er ansatt på en skjermet enhet vil man ofte ha ansvarsvakt for hele sykehjemmet, dvs at man kan bli tilkalt til de andre avdelingene hvis pasienter blir dårlig osv. Det gjør hverdagen spennende og uforutsigbar. Jeg tenker at jobben blir så spennende som man gjør det til selv. Jeg var ihverfall drittlei sykehuset med medisiner, iv og alt for mye adm abeid og for lite pasient kontakt. Og ikke minst stresset og følelsen av å aldri gjøre nok.

[Anonym bruker]

Det spørs jo litt hvor du havner, det finnes sikkert mange ulike typer demensavdelinger også. Jeg er sykepleier, har jobbet på sykehjem og på sykehus. Personlig klarer jeg ikke sykehjem,men det er sikkert pga dårlige erfaringer personlig. Men har en ex-kollega som begynte å jobbe på en demensavdeling. Hun syntes det var som å komme til paradis nærmest. Mye mindre stress og mindre tung pleie. Mer "sosialt" arbeid for de som liker det. Tid til å snakke, gå turer, lese avisen etc. (med pasientene da,hehe).