Fra en førstegangs til dere flergangsfødene..

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Hva skjer etter fødselen egentlig? Og de første dagene før man kommer hjem..?

[✫milla✫]

Etter fødselen håper jeg du tar deg tid til å nyte synet av babyen din..

det er et magisk øyeblikk, og alt det andre som skjer i de minuttene, er av liten betydning:)

 

Hvis du er sliten etter en lang fødsel, bør du benytte tia på sykehuset til å få deg nok hvile. Det kan du med god samvittighet, for der finnes det jo kyndig personell til å ta seg av babyen din. Er du i god form, kan du kose deg med babyen, og familiebesøk. Ta lærdom av de erfarne sykepleierne, og få dem til å vise deg hvordan man holder babyen når den skal bades, hvordan man - raskt- skifter bleier, og skal du amme, får du hjelp til å komme igang med det!

 

Kos deg!

[Tøvsjura]

Etter fødselen skal man bli kjent med barnet og bruker mye tid på bl.a å amme, dette får man god hjelp til på sykehuset; råd, veiledning osv. Man kan også delta på samtale sammen med andre nybakte førstegangsforeldre hvor man snakker litt om den første tiden med barnet, søvnvaner, ammeteknikker, problemer man kan møte på underveis osv. Et veldig greit og godt tilbud for alle førstegangs, men jeg følte seg det ble et enormt fokus/ "press" på dette med amming da jeg lå på barselavd. etter fødsel med nr.1, sønnen vår slet fælt og klarte til syvende og sist ikke å ta bryst så han ble et flaskebarn (fikk både mm og mme), men som sagt følte jeg meg veldig overkjørt av enkelte barnepleiere ift dette med amming, det var mas konstant! Si i fra om det er noe du lurer på og/eller ikke liker, dèt skulle jeg ønske jeg hadde turt!

 

Masse lykke til med fødsel

[tina 79:)]

Dette skjedde med oss da vi fikk jenta vår på ABC avd. Ullevål:

 

Dag 1: Jeg var sliten etter fødsel som hadde skjedd 05.00 på morgenen, hadde stort blodtap og trengte hvile. Vi fikk være mye i fred, ble bare overvåket av jordmødrene. De viste pappa bleieskift og hjalp til med snuppa. På ettermiddagen kom de nysgjerrige besteforeldrene. Begynte så vidt å prøve med ammingen- dette skulle vise seg å være min store utfordring

 

Dag 2: Samtale med jordmor om fødselen, en slags debriefing der vi gikk gjennom alt som hadde skjedd, og evt spørsmål vi hadde. Fortsatte å slite med ammingen. Det var vanskelig syntes jeg, og vi hadde stadig vekk noen innom som ville gi råd. Jeg var fortsatt utrolig utafor etter fødselen, og klarte nok ikke å ta til meg alle rådene om ammestillinger og sugetak, og ble litt fortvilet, og veldig sår. Vi ga en del melk fra kopp. På ettermiddagen kom spente tanter og onkler på besøk.

 

Dag 3: Legesjekk. Barnelegen sjekker om alt står bra til med den lille. Sjekker nakke, hofter, reflekser osv osv. Spennende å se på, men det kan virke litt brutalt. De håndterer barnet "alle veier", og for en som kanskje ikke er vant til barn kan det virke litt skummelt om de "tåler" sånn behandling. Det gjør de! Det blir også gjort en blodprøve fra hælen til babyen 3 døgn etter fødsel. Husker ikke helt sikkert hva de sjekker, men tror det er for stoffskiftesykdom. Jeg fortsatte å slite med ammingen, og fikk enda flere råd. Vi fikk tilbud om å være et døgn ekstra på avdelingen, og takket ja til det.

 

Dag 4: Utskrivningssamtale med jordmor. Veldig koselig samtale der vi snakket om livet etter at vi kom hjem osv... Vi reiste fra avdelingen på ettermiddagen. Da hadde jeg fått råd om ammingen fra 16 ulike jordmødre med 16 ulike teknikker og råd. Det var vanskelig å ta til seg alle rådene, og siden jeg var så utafor og sliten klarte jeg ikke å komme ovenpå situasjonen. Jeg ammet, men det var vondt, og det hadde kanskje vært bedre for meg med litt færre råd...

 

Hjemme: Familien som plutselig var blitt tre, prøvde så godt vi kunne å slappe av og kose oss med babyen. Helsesøster kom på hjemmebesøk etter en uke hjemme. Da informerte hun om tilbudene på helsestasjonen, og fikk vite hvordan det sto til med oss. Det føltes veldig trygt, så håper det er et tilbud der du bor også.

 

Det var to "dyre" uker, med mye impulsshopping av mat, og pizza fra peppes. Man er litt småforvirra, så man glemmer litt både å spise og drikke. Døgnet går i ett, den lille skal jo ha mat ca hver 3 time, og tiden imellom bruker man til å kikke på den lille! Husarbeid og matlaging tar man igjen senere. Fjordland blir nok vår beste venn denne gangen også!

 

Jeg fikk etterhvert til ammingen kjempefint. Brukte ammeskjold på det brystet som til enhver tid var vondest, og sånne brystskjell fra Avent en liten periode. De er geniale. De ser kjemperare ut, men brystvorten får luft og frihet til å gro mellom ammingene. Blir du sår, så send gubben ut for å handle. De har sånne på apoteket.

 

http://www.philips.no/c/avent-tilbehor/seks-deler-scf157_02/prd/

 

Mitt råd er å ikke prøve å få til så mye de første to ukene. Det får dere tid til senere! Vær hjemme og slapp av, sov og hvil og senk skuldrene. Det er en intens men deilig tid! Det er svært få førstegangsmammaer som er på cafe og ammer de første månedene etter at de har fått barn

 

Masse lykke til med fødsel og barsel!!!

[lille knerten]

Det er mye idyll rett etter fødselen, men det er mye tungt også som man ikke er forberedt på.

Hvis du ønsker å høre litt "negativt" også som man egentlig ikke blir forberedt på, kan jeg skrive mer, men gi da beskjed. Hvis ikke så skal jeg la deg leve lykkelig uvitende:)

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Hehe, ja kom gjerne med det som er negativt også! Føler at alle fokuserer sånn på selve fødselen at man glemmer det som skjer etterpå. Jeg vil helst være forberedt på det som skjer etter fødsel også, ettersom jeg ikke har peiling.

 

 

[lille knerten]

Hehe, tok det litt forsiktig for tidligere når jeg har skrevet uten at man har bedt om det så har jeg fått så mye kjeft av andre som har lest som ikke har ønsket å lese noe negativt.

 

Det er selvfølgelig viktig å fokusere på det koselige og herlige med å få en baby, men både under svangerskap, fødsel og tiden etterpå kan det være mange plager som man ikke er obs på når man først starter denne prosessen. Selve svangerskapet er du jo snart gjennom så der har du sikkert noen selvopplevde plager.

 

Selve fødselen kan være greit å gå inn i med åpent sinn og ta "som den kommer" og la kroppen gjøre så mye av jobben som den klarer. Ikke ha noen romatiske forhåpninger om klassisk musikk og røde roser for å si det slik. En fødsel er vond, så enkelt er det bare, men vi er herken de første eller siste til å gjøre dette og barn får søsken så blir sikkert ikke din siste gang selv om det kan virke slik der og da.... Om du revner eller de må klippe deg så høres det helt forferdelig ut, men dette merker du ikke noe til under fødselen. Jeg revnet i øst og vest og ble attpåtil klippet, men eneste grunnen til at jeg visste at jeg ble klippe under fødselen var at jeg hørte det. Jeg hørte faktisk sakseklippet:) Riftene ble jeg fortalt om etterpå. I tillegg ble hun forløst med sugekopp. Dette var helt forferdelig, men ungen måtte ut og man klarer det også.

 

Etter fødselen kan det for eksempel svi veldig når du tisser om du har mange sting. Det kan da hjelpe å helle vann på "hufsa" når du tisser. Gjorde i allefall det for meg. Men det som var vondest og det gjorde vondt i flere mnd etterpå var å gjøre nr. 2. Man kan få litt hard mage og det å presse ut dette etter fødselen kan være veldig vondt.

I tillegg til dette kan man få en hel haug med hemorider som også kan være smertefulle. Har en venninne av meg som feiret samboerens 30-årsdag med å ligge med rompen i været og en ispose over. Ikke mye romantikk å snakke om....

 

Ammingen kan være et kapittel i seg selv. Det er mange velmenende råd der ute og alle pleierne som skal hjelpe deg har ulike råd å komme med, og kan gjerne ikke skjønne hvem som har lært deg den og den teknikken, selv om de alle jobber sammen. For det første kan det å amme gjøre forferdelig vondt. Heller ikke sikkert du får det til med det første heller. Men jo mer man stresser med amming jo dårligere går det, så sett deg godt til rette, pust godt og la barnet jobbe litt selv. Blir man stresset må man starte på nytt for stresser man så kommer ikke melken. Så enkelt og greit er det. (Husker en gang jeg skulle pumpe meg når min datter var 6-7 mnd for jeg skulle en liten tur på fest til en nabo. Vanligvis fikk jeg en 180 ml på 10 min, men denne gangen måtte jeg nesten dra ut hver en dråpe. Klarte å få 20 ml på 30 min, men da var det ikke mer). Klem sammen puppen litt ytterst slik at det blir lettere for barnet å tak på puppen.

 

Barseltårer kan man få og det er helt normalt. Men vær litt obs på om dette føles mer alvorlig. Søk da evt hjelp tidlig. Men helsesøstere er blitt flinkere til å se forskjellen på barseltårer og fødselsdepresjon.

 

Du trenger heller ikke å lære barnet et visst sovemønster med det første heller, selv om mange har visse meninger om dette.

 

Barnet kan få kolikk og skrike døgnet rundt. Dette er en fase og går over, selv om det kan virke helt forferdelig der og da. Man må bare stålsette seg.

 

Det blir gulping, nattevåk og masse tiss og bæsj. Mangel på søvn er en ypperlig grobunn for krangling mellom foreldrene, så pass på å sov når man kan. Snakk om dette i forkant slik at dere er forberedt på det.

 

Slettes ikke sikkert du klarer å ha sex med det første heller. For min del tok det 11 mnd før jeg klarte å nyte sex igjen for jeg hadde så mye arrvev nedentil. I tillegg når du først klarer sex så kan det være tørrere enn tørrest der nede så godt mulig dere vil trenge ulike typer hjelpemiddler.....

 

Hehe, bare litt sånn rett fra levra:)

Men selvfølgelig så er sjansen for at det går helt fint mye større enn for at man opplever dette (og i allefall alt dette). Alt dette er ikke selvopplevd, men noe. Tror bare man har bedre forutsetninger for å takle motgang om man vet hva man kan vente. Og husk, alt går over om du opplever noe av dette. Utrolig hva man takler når man har fått barn.

 

Men mest av alt, det er helt fantastisk å få barn. Du kommer til å elske det over alt på jord! Selv om det er tunge stunder så er det så mye som veier opp for det. Nyt permisjonstiden og barnet ditt. De vokser opp så alt for fort.

 

Nå er du klar over noe negativt også (sikkert andre som har andre erfaringer), men gå likevel fødsel og permisjonen friskt i møte. Vær klar over det negative, men ta alt det positive med åpne armer:)

Lykke lykke til.