Jeg la denne på ''Far svarer mor'' men trenger deres synspunkter også....

[Anonym bruker]

Så jeg kopierer bare hele innlegget hit....

 

Det ble slutt med meg x'n, tja..først i januar, men vi bestemte oss for å prøve litt til for å se om han klarte å finne tilbake til følelsene.

Desverre klarte han ikke det, ikke noe å gjøre med det. Så nå er det slutt.

Vi har fortsatt kontakt. Vi sender meldinger og oppfører oss nå som venner, snakker ikke om slike ting som kjørester gjør, men er slik vi var før vi ble sammen.

 

Ikke daglig kontakt da, men...nå og da. Og ringes av og til.

 

Idag fikk jeg vite at jeg har hatt en spontanabort. Til tross for p-stav.

Nå er jeg veldig usikker.

Skal jeg fortelle han dette?

det etiske i meg sier at det er det riktige å gjøre, men igjen så tenker jeg at vi er jo faktisk ikke sammen lenger og dette skjedde etter at det ble slutt.

Vil han vite det? Trenger han å vite det?

 

Jeg kommer ikke til å fortelle han det som ett desperat forsøk på å få han tilbake, men jeg føler at jeg lyver om jeg ikke sier det.

Det var jo ikke bare mitt foster jeg mistet, men hans også.

 

Nå skal det også sies at vi var enige om(når vi var sammen) at dersom vi skulle bli gravide så kom det til å bli abort.

Jeg har en fra før, er under utdanning, han også, ingen fast jobb enda med andre ord. Så det var vi jo enige om.

Så den spontanaborten endrer jo ingen ting.

Men jeg føler meg veldig tom, og trist. Tror kanskje det er underbevistheten som gjør meg så trist fordi jeg ikke er helt over han, men igjen...skal jeg fortelle han det?

 

Ville dere gjerne vite det om det gjald din nylige x?

[Anonym bruker]

Eventuelt, kan dere jo spørre deres menn om de ville vist det....

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke fortalt det. Ser ikke helt poenget med å skulle fortelle det.

[Anonym bruker]

Enten må du si det nå, eller klare å holde tett. Litt kjipt hvis han finner det ut av en venn av en venn liksom. Eller hvis du sier det om mange år hvis dere fortsatt har kontakt da.

[Anonym bruker]

Jeg hadde fortalt det fordi jeg ville ha visst det om det var meg.

 

Drit i hva andre synes, hvis du føler det er riktig å fortelle ham det så forteller du det!

 

Hvorfor holde tilbake sannheten?

[Anonym bruker]

Jeg vil jo fortelle han det. Fordi det faktisk var en del av han også.

Men så er det jo det at vi er x'er...er det noe han vil vite? Er dette noe han har lyst å vite?

Men igjen, JEG hadde jo ikke lyst å vite det. Jeg sitter jo med alt nå.

 

Men ja...Det endrer jo ingen ting mellom oss uansett, men jeg føler liksom at det rette er å si det. Men jeg vet ikke. Noe i meg er usikker, og jeg vet ikke hvorfor....

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg ville nok ha fortalt det på en enkel og saklig måte. Slik at han forstår at du sier det for du føler at det var det rette, men ikke som et desperat forsøk på å få han tilbake eller noe. Si at du kanskje føler for å snakke om det med en veninne elelr noe og hadde syns at det var kjipt om han fikk vite det gjennom andre, og dte var jo trossalt hans også.