Dårlig samvittighet ovenfor sønnen min..

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 3 mnd, vårt første barn som er HØYT elsket av meg og mannen. Vi tenker å begynne å prøve å få en liten bror eller søster til ham om ikke så lenge, men jeg har i det siste fått så utrolig dårlig samvittighet ovenfor ham, fordi han ikke vil være enebarn lenger da :S

Vet at dette er teit, men jeg blir nesten på gråten når jeg tenker på dette for tiden, fordi jeg syns så synd på sønnen vår som snart skal dele oss med en annen liten baby. Vi ønsker oss flere enn et barn, men jeg GRUER meg også!

Noen som har opplevd det samme og kan berolige meg??

[Anonym bruker]

Hvorfor kan dere ikke bare vente litt med en til? Jeg har 1,5 år mellom mine, og det kan jeg egentlig ikke anbefale videre...

[Anonym bruker]

Joda, vi kan godt vente, jeg ser egentlig at det blir en to-tre års mellomrom mellom hvert barn, men da tenker jeg videre at dette er jo ennå mer synd på han første, fordi da husker han mer hvordan det var å bare ha mamma og pappa.. Uff, føler meg så utrolig teit men følelsen bare vokser og vokses :S

 

HI

[Anonym bruker]

vi har 3år mellom våre å eldste tok det helt fint, vi forberedte henne godt mens jeg gikk gravid å det har så å si ikke vært noe sjalusi, lillebror er når 7,5 mnd. Men jeg syntes 3år var litt mye så om vi skal ha en til håper jeg på ca 2år imellom.

[Anonym bruker]

jeg har 4 år mellom mine... helt passe. storebror er ikke sjalu, han viste godt at det kom en baby... han hjelper til og er stolt som en hane ;)

 

tror det er lettere enn å plutselig gi en ettåring en liten i hus, de skjønner så lite...

[Anonym bruker]

Jeg tenkte akkurat motsatt. I tillegg til at jeg og mannen selv ønsket oss et barn til, så jeg på det å gi datteren vår søsken, som den største gaven jeg kunne gi henne.

[Anonym bruker]

Det er så veldig vanlig å tenke slik, kjære deg :-))) Det går over! Det er ikke synd på han, det er en gave å få et søsken. Kjør på om det er det dere vil. Hjertet ditt og følelsene dine vokser i takt med antall barn :-))

[Anonym bruker]

Min mening: Det er bedre for et barn å ha søsken, enn å ikke ha! Han lærer seg (etterhvert) å dele på ting og å vise omsorg. Jeg syns det virker som alenebarn "tåler mindre" og er mer avhengig av voksenkontakt hele tiden. Men uansett: når babyen er tre måneder dreier alt seg om barnet (spesielt med første barn), og det er ikke nødvendig å tenke så mye på evt flere søsken enda. Etter en stund kommer du sikkert til å kjenne at du ønsker det, og at det vil være godt for det eldste barnet også.

 

(Det var jeg som svarte deg først)

[Anonym bruker]

Søskene er bar herlige. Den kjærligheten og den omsorgen de viser hverandre er bare helt herlig. Joda det kan nok bli litt sjalusi, det kan blir litt konkuranse, men så gode venner som søsken blir særlig når de er tette er helt enormt.

 

 

[Anonym bruker]

Åh, tusen takk for svar snille dere

 

Jeg håper det bare er resten av mine svangerskaps hormoner som trekker i meg, og det var godt å lese at jeg ikke er alene om å ha følt på dette Var litt redd for at jeg kom til å bli "skutt ned" av sure kommentarer, fordi dette er sårt for meg samtidig som jeg ser at dette egentlig er et luksus problem

 

Takk igjen, jeg tror jeg bare skal prøve å nyte tiden med en liten en i hus og heller utsette prøvingen noen år, hvem vet, kanskje jeg føler meg mer klar da

 

HI

[Anonym bruker]

He, he da jeg hadde født nr to gråt jeg hele natten fordi jeg syns så syndt på eldstemann som måtte dele mammaen og pappaen sin... Litt vel hormonell Jeg skal love deg at det går over! Ungene elsker hverandre og eldstemann har ikke vært sjalu en eneste gang.

 

men jeg kjenner meg godt igjen i det du forteller- det er bare hormoner og overfølsomhet som skaper den følelsen. Det går over når du venner deg til den nye situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid når førstemann var 8 måneder, så det er under 1,5 år mellom dem. Begge var hjemme med meg i permisjonen med andremann, så det var jo bare en fordel for han da, for han fikk være hjemme til han var 2,5 år, og vi var på tur hver dag og hadde det flott. men slitsomt for mamman å ha 2 hjemme da.

[Anonym bruker]

Skjerpings...

[Anonym bruker]

Tenker helt omvendt jeg da. Et søsken er en gave. Tro meg, vi koser oss like mye med nr 1 selv om vi har fått en til. Og det er mer en nok av kjærlighet!

[Tante Blås Squaw]

Da jeg ventet Fabian var jeg så jævlig hormonell at jeg trodde jeg kom til å ødelegge barndommen til Felizia fordi jeg lesset på henne søsken...

 

Det er lett for meg å flire av det i ettertid, men der og da var jeg helt overbevist om det.