Om å "miste et barn i skogen"

[Gjest]

På VG nett pågår en heftig diskusjon om hvordan man klarer å "miste et barn i skogen" og at foreldrene er uoppmerksomme og at det ikke skal være mulig å bare miste barnet sånn. (saken i Jylland)

Flere som skriver der har negativ holdning til foreldrene, noen mener de ikke burde vært foreldre i det hele tatt(!) mens andre synes dette er noe som kunne skjedd hvem-som-helst og orker ikke bry seg om hvordan/hvorfor han ble borte fra foreldrene.

 

Hva mener dere? Er det noe som kunne skjedd deg? Eller tror du man er uoppmerksom om man mister barnet sånn?

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10099750

 

Link til innleggene forresten. Mye meninger her i alle varianter...

[Gjest]

Jeg klønte litt der, selvfølgelig ble han borte i et uoppmerksomt øyeblikk, men var det uansvarlig?

[frk oktober]

Huff, jeg tenkte på det da jeg lese om saken, er det uansvarlige foreldre eller kunne det skjedd meg? Nå er datteren min bare et halvt år, så jeg liker å innbille meg at det aldri kunne skjedd med, men antar at en treåring kan løpe bort og forsvinne ganske kjapt om han bestemmer seg for det... Uansett, utrolig bra at det gikk godt :-)

 

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Jeg tror absolutt det kunne skje min 3 åring. Han er typen som bare går og da kan de fort bli borte. Kan ikke snu seg bort fra han.

[Gjest eelis+kian ♥]

Jeg klarte å "miste" guttungen på Peppes Pizza, så jeg vil tro det er godt mulig. Jeg satt og fulgte med, men da jeg så at han forsvant rundt et hjørne, la jeg ned glasset mitt og løp etter han, men vips! Der var han borte. Jeg fikk ikke øye på han noen steder. Heldigvis var det noen som så hvor han hadde løpt, så de pekte og guidet meg i riktig retning. Han hadde funnet noe morsomt bak et bord, og jeg så han ikke mellom stolene.

 

I tett skog, med mørke klær og en forelder i panikk, kan jeg se for meg at ting som dette kan skje, selv om det er helt forferdelig. Selvfølgelig kan man ikke holde øynene på barnet til enhver tid. Og vi vet vel alle at små barn kan være utrolig raske på labben når de vil.

 

Jeg ble så lettet når jeg så at det endte godt og lille Holger ble funnet i live :-)

[Makkapakka]

Jeg synes det hører spesielt ut, å miste et barn i skogen..... men på den annen side, vår 3-åring kunne nok ha blitt borte.

 

Et eksempel på hvor kjappe de er:

Jenta vår skulle i barnehagen og gikk ut sammen med pappaen sin. Utenfor døra da han skal låse kommer han på at nøkkelen ligger på en kommode i gangen. Han sier han skal inn å hente nøkkelen, går inn og henter den og går ut igjen. Dette tar ca 10-20 SEKUNDER!. På den tiden har jenta vår begynt å gå mot garasjen.

Pappaen får litt panikk, begynner å løpe rundt på de nærmeste veiene rundt huset o.l. På den tiden kommer 3 åringen ennå lenger, siden pappen ikke løper samme vei som 3 åringen går.

En skolebuss sjåfør har sett henne og sier i fra til pappen. Da har hun gått ca 200-300 meter.

 

'Poenget er, hvis barnet blir borte og du er uheldig å lete på de feil plassene, kan barnet komme veldig langt vekk på kort tid.

[Ugl@]

Vanskelig å si, men sånt kan skje, men synes det er litt rart. Man skal være forsiktig med å dømme uansett.

Har selv aldri mistet barn ute på tur i skogen, synes det er skumlere å dra på bytur med barna, trafikk osv...

[ellen-propellen]

Vel,jeg er mye i skogen med barn. Sammen med mine venninner og deres barn (altså en flokk unger og noen voksne).

Vi har ikke mistet ett barn i skogen enda.

[Ugl@]

Eneste gangen jeg har opplevd at et av mine barn har vært borte var da sønnen min var 5år og ble med noen nabobarn mens jeg var inne å satte på kaffe i 5 minutter. Fant ham igjen en time senere, over en km unna. Hadde blitt med noen eldre barn som skulle på kiosken. Jeg var både livredd og illsinna. Så jo for meg at noe kunne ha skjedd ham.

 

[___]

Selvfølgelig kunne det hendt meg. Jeg har gått meg bort i skogen selv som voksen og vet hvor fort gjort det er, samtidig synes jeg det er viktig at ungene får utfolde seg i skogen. Det er en skjør balansegang. I de aller fleste tilfeller mener jeg det er best for ungene å få utforske litt på egenhånd ol. Jeg er derfor villig til å slippe dem av syne.

Har man mer enn et barn kan det også lett oppstå en situasjon der du er opptatt med det ene mens det andre forsvinner. Det kan sje både i skogen og i byen.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Min tulle stakk av på ikea. 1 sekund tok det. Vips var hun borte. Gla det var der fant henne raskt.De som tror det ikke lan skje med seg selv er naive.

[MissVaiper]

DA jeg var liten og gikk i barnehage, var da ca 5 år, så stakk jeg fra barnehagen sammen med noen eldre jenter. Var hjemme hos dem, fikk godter og hadde det bra. Gikk tilbake etter ca 1/2 - 1 time, husker ikke helt, for kunne ikke klokka. Men, det var absolutt ingen som hadde lagt merke til at jeg var borte. Det er skummelt det!

 

Unger er kjappe. I det man er opptatt med noe annet kun et øyeblikk så kan de være borte. Skjer fortere enn man aner.

[Gjest Sekretøsa]

Nei, mine unger kunne ikke blitt "borte" på den måten. Men det er fordi de er så inni hampen klengete at om de ikke ser meg hører jeg "mamma, MAAAAAAAAAAAAAMMA!!" og det bare jeg går på do inne og... så ute hadde de nok ikke gått så langt, nei!

 

Men vennina mi har en mer vilter type, som liker å stikke av. På butikken skulle hun betale, og vips så var han borte. Hun fant han i andre enden av butikken, nettopp fordi hun gikk en annen vei enn det han hadde gjort. Og han sprang for å gjemme seg, fordi han syns det er hysterisk artig å tulle med foreldrene sine på den måten....

[Tipp topp]

Tror dette er noe som kan skje de aller fleste. De er utrolig raske og man kan ikke ha øyne på de 100% av tiden. Snu seg bort for å plukke opp noe kan være nok, og hvis man da begynner å lete i feil retning kan de små komme langt.

[Shinyogsmåen]

Jeg reagerte også på dette og tenkte for noen uansvarlige foreldre som mistet barnet sitt i skogen.

 

Men når jeg leste artikkelen, og fikk se hva som hadde skjedd. At de hadde kranglet for gutten ikke ville ha på seg jakken, så gutten hadde stukket av i trass.

Ja, da skjønte jeg at det kunne like gjerne vært meg.

Hadde en periode hvor vi var på kjøpesenter og gutten min plutselig kunne løpe av gårde.

 

Lett å være forhåndsdømmende når man ikke vet alt som har skjedd..

[LegallyBlond]

Jeg tror det er noe som kan skje den beste under de rette omstendighetene.

 

Ingen er perfekte, en liten glipp kan fort få større konsekvenser enn man trodde var mulig. Og noen ting kan man aldri helt passe seg for.

 

Synes folk heller burde glede seg over at gutten ble funnet i noenlunde fin form, enn å kritisere foreldrene. De har det sikkert ille nok.

[sologsommer]

Mammaen har uttalt seg om hva som skete.

 

http://nyhederne.tv2.dk/article.php/id-38557071:holgers-mor-her-er-den-sande-historie.html?forside

[Turbomamma<3<3<3]

Det var ikke krangel om jakken, som dere kan lese på linken over her! Virker ikke som foreldrene var tilstede der han var da han forsvant, eller har jeg misforstått da?

Tror nok dette kan skje, hvertfall hvis gutten hadde bestemt seg for å gå sin vei og den som hadde ansvar var opptatt med andre barn en stund.

Jeg har selv rotet meg bort i skogen i Danmark, de er kjempetette og kan ha masse veier og stier. Så jeg og venninna mi, som jobbet på en stall der, vi skulle ri en tur for første gang. Så ble det skumt, og vi red visstnok i ring. Til slutt havnet vi helt på andre enden av skogen, fordi vi så lys fra noen hus der. Så spurte vi om veien og måtte ri hele veien i rundt skogen, langs hovedveien for å finne hjem igjen!

Det var en stressende opplevelse... Tenkte mye på den stakkars gutten da han var helt alene i samme situasjon, stakkars..