Hormoner?...

[Anonym bruker]

Er det flere her som ikke er helt seg selv?

 

Jeg kan bli skikkelig irritert på mannen min, og gå og lete etter negative ting ved han, som at han ikke greier å slanke seg...men det er jo ikke pent gjort av meg. Han blir skuffet og lei seg. Får masse kritikk. Ikke greier jeg å ta imot hans kjærtegn og ord om at han elsker meg etc. Jeg synes det blir TOO MUCH, må ha luft og space. Er det andre som har det slik, eller er jeg helt nuts? Jeg trodde gravide kvinner trengte ekstra mye oppmerksomhet...Pleier ikke å like FOR mye oppmerksomhet, men nå takler jeg det enda dårligere.

 

Merker også at jeg gråter så lett. Som i dag når jeg hørte at Wenche Foss var død, ja da gråt jeg. Når jeg så en film om Kennedy, og han ble drept i filmen, hulket jeg i fem minutter etterpå, og tenkte at verden er urettferdig, for et flott menneske etc.

 

Hvorfor blir man sånn når man blir hormonell? Er det normalt?

[jomfru1964]

Jeg føler at jeg har mistet meg selv,og barna kikker undrende på meg.Jeg ble uplanlagt gravid i en alder av 46 år,og er fortsatt i sjokktilstand.Og siden jeg bare er 6+1,og ikke vet hvordan dette går, så er det bare samboeren min som vet det enda.

Jeg kan ikke huske at det var så ille de andre 4 gangene.

Jeg gråter ved det minste,ofte uten noen grunn.Synes at samboer er helt håpløs,at han er ufølsom,ikke forstår meg.Og at hunden får mer oppmerksomhet enn meg..........Egentlig helt latterlig,at jeg voksne dama,mister helt kontrollen.Jeg er kjent for å være en likevektig,harmonisk person som smiler lett,og nå er hun blitt borte. Jeg håper INDERLIG at det bedres.For stakkars barn og samboer.Sukk.

 

Hvor langt er du på vei?

 

Klem