Noen som har erfaring med jente med adhd og sosiale problemer

[Mamma+2]

Vi er snart (håper jeg ) i gang med utredning på stedattera mi for adhd. Vi har mistent dette lenge,men mor har trenert det hele. Saken er den at jenta sliter veldig med det sosiale. Ut ifra hva jeg har lest og satt meg inn i så er dette med sosiale vansker en utfordring for spesielt jenter med adhd.

 

Er det noen som har erfaringer.

 

Jenta her er 11 år og hun "bruker opp" veninnene. Hun liker best å være sjefen og klarer ikke "passe munnen" sin i de fleste sammenhenger. Jeg som ser det fra utsiden og at jeg i tillegg ikke er bilogisk mor gjør nok at jeg ser det tydeligere- hun er rett og slett ingen enkel unge å tilbringe tid med...og det begyner nå å bli et tydelig problem.

 

Håper vi kommer raskt i gang med utredning evt behandling før alle venner er borte.

 

Håper noen kan svare meg, vi tenker og grubler masse på hvilke utfordringer dette vil gi.

[Gjest Sekretøsa]

Jenta mi har vært under utredning for adhd, men er foreløpig for "flink" på skolen til at de vil gi en diagnose. Det betyr ikke at de ikke ser problemet, men hun er nok også litt for ung-enda. Hun blir 7 år nå i høst.

 

Hun er som du sier, vanskelig å ha med å gjøre over tid. Jeg blir sliten selv, fordi hun krever enormt mye. Hun vil også være sjef over vennene, og klarer ikke forholde seg til flere enn 1, maks 2 av gangen. Hun blir frustrert, og tror automatisk at andre ikke vil leke med henne fordi de kanskje ikke ønsker å leke det hun selv vil, akkurat da.

 

Det er et kjempeproblem, og hvordan vi skal løse dette i forhold til venniner vet jeg virkelig ikke. Hjemme har jeg fått "roet henne" litt ved å være veldig tydelig, gi konsekvenser for både god og dårlig oppførsel. Jeg er tydelig på hva jeg ønsker av henne, og hva jeg kan gi henne.

 

Jeg har pratet mye med henne om dette med venniner, og prøvd med eksempler som kunne gått mot henne, og brukt ting som "hva hvis Lise sa til deg sånn og sånn, hvordan ville du reagert da?" og prøvd å få henne til å forstå hvordan hun bruker sine venner. Noen ganger synker det inn, andre ganger ikke. På det mest ekstreme har jeg selv "latt som" om jeg har vært henne, og behandlet henne slik som hun behandler sine venner, for så etterpå snakke om "det er dette du gjør mot dine venner, nå forstår du at det kanskje ikke er så lett for de", osv osv....

 

Vanskelig å forklare igrunn, og vet ikke engang om det er til noe hjelp. Men dere får ha lykke til med utredningen!

[Mamma+2]

Takk for .

 

Så flott at dere er igang med å tenke i de baner ang dattera di selv om hun er såpass ung.

Jeg tror min stedatter ville fått en helt annen skolehverdag om hun hadde hadde fått hjelp for lenge siden. Hun har ikke bodd hos oss mer enn et år, men skremt av at gml læreren ikke meldte ifra - hun henger veldig etter på skolen!!

 

Det jeg syns er vondt er at hun mangler selvinnsikt, vi prøver og å forklare henne masse hvordan andre opplever måten hun behandler veninner på, men det ser ikke ut til å gå inn....hun reagerer med sinne veldig raskt...

Mangler sperrer på flere felt...så jo mer vi lærer om adhd jo mer sikker er vi...

 

Lykke til med dattera di, Mrs Palmesus