"Ååh, stakkaaar"

[Anonym bruker]

Blir så provosert. Saken er den at jeg er 22, har ei jente på 2 og venter andre barnet i slutten av Mai:) Jeg studerer og er for tiden ute i praksis der jeg treffer på en hel del forskjellige mennesker. Gravidmagen er godt synlig og både medstudenter, veiledere og kolleger finner det helt ok å kommentere dette. De stiller seg litt skeptisk til at jeg har valgt å få barn i ung alder men blir enda mer sjokkerte når jeg forteller at jeg har en toåring hjemme. "Å stakkaaars deg" , "for en skjebne", "det ville jeg aldri ha ønsket for meg selv" , "jeg kunne aldri ha gjort det" Det verste er at de er helt seriøs når jeg sier det og prater til meg som om jeg har begått en eller annen kriminell handling. Må man virkelig forvente denne type respons når man velger å bli ung mor? Jeg vet at det krever mye, jeg vet at ikke alle hadde egnet seg som ung mor(eller mor i det hele tatt for den del...) men jeg har tatt dette valget og jeg trives med det. Hva med dere andre unge mødre? Har dere opplevd lignende erfaringer?

[Anonym bruker]

Det er trist når unge mennesker uten fast jobb og god inntekt får flere barn. Man burde lært etter det første barnet.

[Anonym bruker]

Samfunnet har dessverre blitt slik. Beklageligvis!

 

Men når du er i arbeidslivskretser samtidig som du er gravid, treffer du på mange av de halvfeministiske karrierekvinnene.

Unge kvinner som studerer pleier tross alt å bygge opp en karriere, der barn vil være i veien.

[Tante Blås Squaw]

Men fanken da! Hva skjedde med gode gamle "gratulerer!" ?

[Anonym bruker]

Jeg tror nok ikke at fol mener det så bokstavlig, men at de mener stakkars deg som har en to åring og venter en baby.

 

[Anonym bruker]

Oi, det var sært! Greit nok at ikke alle hadde klart det, for det krever faktsik veldig mye å være både mor og fulltidsstudent, men når de ser at du klarer dette så bra og er glad for situasjonen du er i så er det utrolig frekkt å komme med slike kommentarer.

 

Jeg er også 22 år, student og gravid med nr. 2. Begge barna har vært godt planlagt. Så langt har jeg bare fått hyggelige kommentarer på det. Det er jo en fordel for karrieren å gjøre unna fødsler og permisjon mens man fortsatt studerer slik at man er ferdig med å få barn når man begynner å jobbe. Jeg har lest forskning om dette temaet, men husker selvfølgelig ikke hvor her og nå. Så her kan jeg altså ikke dokumentere mine påstander

 

Og til deg over her ; Hvorfor skal man absolutt ha utdanning og fast jobb på stell før man får barn ? Ikke alle passer inn i et typisk A4 liv der ting skal skje på et bestemt tidspunkt - noen klarer faktisk å tenke selv. Jeg er i hvertfall sjeleglad for at vi har skaffet oss familie på det tidspunket vi syns det er mest gunstig for oss. Noen klarer faktisk å ta utfordringer på strak hånd. Og ikke kom her med "dårlig økonomi"-argumentet, for her i huset har vi mer enn nok penger, og ellers "alt på stell". Til opplysning er mannen min student også - jøss, "stakkars oss"..

 

 

Uansett, gratulerer så mye HI!