Lille Holger er funnet...i live!!

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/2011/03/28/nyheter/utenriks/danmark/leteaksjon/barn/15980011/

[Anonym bruker]

Fantastisk

[Anonym bruker]

Så bra!

[Anonym bruker]

Så utrolig bra. Fantasktisk nyhet!!!

[Mamma`n til Will& Ailo]

HURRA

[KristineMed2Sønner<3]

Åh så flott!! Sov ikke godt inatt da jeg leste om forsvinningen igår kveld.. Guri så flott:)

[Anonym bruker]

Fint at de fant ham, men jeg ser ikke helt at det var noen viktig nyhet. Hver dag dør det for eksempel 15-20.000 barn av sult. Jeg skulle ønske vi klarte å engasjere oss like mye i hver av dem.

[Anonym bruker]

Så bra, jeg tenkte på han jeg også!

[Anonym bruker]

Helt fantastisk :-):-)

Nå ble nok hele skandinavia glade. Det er ås trist når noe skjer med de søte små. Sitter her med tårer i øynene.

[Anonym bruker]

Nå ble jeg glad!! :-) for en liten tøffing som har klart seg 24 timer i skogen alene! :-)

[Anonym bruker]

Helt enig. Skikkelig tøff gutt. Fikk også tårer i øyene da jeg leste at dem fant han.

[Anonym bruker]

Fint det, men kan ikke si det engasjerer meg noe spessielt.

[Anonym bruker]

Så fantastisk!

 

Klart det er synd på alle de små som ikke har det bra, men vi må jo kunne glede oss over de solskinnshistoriene som er!

[Anonym bruker]

Du som skriver at vi burde engasjere oss like mye i de titusenvis av barn som dør hver dag: Ja, det burde vi. Men det klarer vi ikke. Det er ikke situasjoner vi umiddelbart kan identifisere oss med, det er langt borte, nesten som i en annen verden. Jeg sier ikke at de ikke er like viktige og verdifulle som skandinaviske, for selvsagt er de det. Men det er vanskeligere å leve seg inn i situasjonen. Kanskje skal vi det heller ikke. Vi skal vite at det skjer, men dersom vi skulle leve oss inn i alle disse menneskenes grusomme skjebne, hadde vi antakelig vært medisinert for depresjon og avmakt alle sammen.

 

Jeg kan umiddelbart forstå redselen hos foreldre som mister sitt lille barn i skogen. Mange andre ting kan jeg ikke umiddelbart forstå, det er som om jeg har et slags filter. Jeg engasjerer meg faktisk i andres situasjon, og jeg støtter flere hjelpeorganisasjoner med et fast beløp hver måned. Jeg vet en hel del om hva som skjer i verden, og jeg vet hvor heldig jeg er som lever i et land uten sult og kulde og forfølgelse. Men jeg kan ikke sette meg følelsesmessig inn i alt det grusomme. Jeg kan faktisk ikke klare å fatte hva det innebærer at så mange barn dør fordi de mangler de mest grunnleggende medisiner, det blir for ubegripelig. Derimot kan jeg håpe på at en liten bortkommet gutt i en dansk skog skal komme til rette, og kjenne foreldrenes panikk.

[Anonym bruker]

Enig med deg 13.17.