redd for jenta mi :( hjelp

[silhah og emilie]

Hun har alltid hatt en sterk vilje...og alltid hatt mye følelser, men nå de siste mndene har det tatt helt overhånd.

Hun er som en tikkende bompe, plutselig kan hun klikke i vinkel for ting som at vi kjøper vaskemiddel i blå pakke når hun mener vi skal kjøpe den som har grønn pakke, at hun må kle på seg, at hun ikke får viljen sin på små ting osv.

Da reagerer hun med å begynne å hyle/rope/brøle, slå rundt seg, rive meg i håret, sparke og være helt vill...jeg mener det hun ser nesten besatt ut.

Jeg må holde henne fast for at hun ikke skal skade seg selv eller andre, og hun slutter ikke før hun nesten slutter å puste.

Slike episoder har vi sikkert en gang 50 % av dagene, og det er ikke bare til meg, men til pappan sin, min pappa, min mormor, min mamma osv

Hun har det trygt og godt, jeg og samboer krangler så og si ikke og aldri når hun er til stede.

Hun har mange rundt seg som viser henne omsorg, hun leker godt med andre barn (kan bli litt sint av og til men tyr aldri til vold), hun spiser normal sunn mat, får frisk luft hver dag sov

Vil påstå at hun lever et godt og stabilt liv...så jeg skjønner ikke hvorfor hun er sånn.

Jeg kan bli så sint på henne at jeg skriker til henne av og til og vet nesten ikke hva jeg gjør, og noen ganger har tårene kommet.

jeg har aldri tatt hardt i henne eller noe som kan ha bidratt til at hun kan tro at å ty til vold kan løse ting.

jeg forteller henne hele tiden at det er helt greit å bli sint men at hun ikke må slå osv.

hun trigger alt av følelser i en mens det pågår og når det hele er over så ser man at hun har kjempe dårlig samvittighet og er ikke seg selv lenge etterpå.

Hun blir veldig stille og ser trist ut.

Hun er ellers en veldig "normal" unge, alltid ligget litt i forkant på det meste og er flink til å lære, vise andre følelser osv

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg er blitt redd for å ta henne med ut for plutselig så starter det...

Vi er ganske flinke til å si ifra i forkant når ting skal skje, bruker ofte klokka, feks at når det står 19.00 på mobilen skal vi pusse tenner osv.

 

I tillegg sliter hun veldig med separasjonsangst, det er bare mamma som duger.

hun gråter når jeg drar på jobb om morgenen, eller når jeg leverer i barnehagen.

hun gråter når jeg sier natta og skal gå ut av rommet, hun hylgråter når hun skal til pappan sin og det er bare å glemme å levere henne til pappan min eller noen andre heller.

Noen som har innspill eller tips?

Jeg begynner å bli rimelig desperat

Hun er forresten 4 1/2 år

jeg er så sliten

[overrumplet]

Må bare svare her, for dette hørtes så kjent ut! Jeg skrev i dag tidlig innlegget "Flere som har barn som er vanskelige når det gjelder klær?", fordi vi hadde en så dårlig morgen. Det er jo en litt annen problemstilling, men jenta vår har også masse følelser, blir fryktelig glad og fryktelig lei seg eller sint. Jeg føler vi må være mer "på vakt" enn andre foreldre, legge ting meg er til rette, og det blir man så sliten av! Full støtte til dere på det! Og som hos dere, så skjønner vi virkelig ikke hva vi gjør galt. Vi skjønner iallfall ikke hva vi gjør mer galt enn andre foreldre. Men hun har alltid vært veldig "intens" på alle måter. Veldig sjarmerende og søt - og veldig slitsom!

 

Dette med "mammadalting" kjenner jeg også igjen. Hun har alltid favorisert meg, og de siste månedene har det blitt verre igjen. Nå er det bare jeg som skal gjøre ting, og hun gråter når jeg drar i barnehagen, på butikken eller på trening. Jeg blir veldig frustrert av det også, lurer jo på om hun ikke har det bra osv. Men jeg tror mest at hun bare er sånn. Barn er forskjellige. Lillebroren hennes (14 mnd) er ganske annerledes, mye roligere og "stabil". Og jeg tror ikke noen av oss gjør noe galt. Så vi må kanskej bare bite tennene sammen? Og ting forandrer seg jo stadig, så det trenger ikke være sånn for alltid. Men jeg tror alltid at storesøsteren hos oss kommer til å gi oss mer hodebry enn lillebror.