Utroskap - erfaringer?

[Anonym bruker]

I det sosialdemokratiske Norge er utroskap fy fy, for alle skal jo kun tenke på hva som er det beste for fellesskapet og sin "neste."

I Ayn Rands objektivisme f.eks.., finner man at individet står i sentrum og at personlig lykke er et mål.

 

Om noen da er ulykkelige i ekteskapet sitt, er ikke lenger tiltrukket av partneren sin, er det da egentlig så ille å være utro? Om man blir litt mer lykkelig av det, er det jo av det gode.

 

Høres ut som jeg strever med å rettferdiggjøre utroskap for meg selv nå, men er faktisk motsatt: Jeg har planer om å være utro, fordi jeg hverken elsker eller er tiltrukket av mannen min lenger. Da er det jo selvsagt bedre å tilfredsstille seg selv delvis ved å være utro enn å gå rundt år etter år i et liv som er kort i utgangspunktet, basert på en idiotisk offermentalitet som sier at det er edelt å lide og være ulykkelig så lenge man ofrer seg til fordel for andre - bare ikke seg selv.

 

Uansett, dere som har vært utro, hvor vanskelig er det å holde det hemmelig (om man f.eks. ser for seg å ha flere forskjellige affærer gjennom noen år), for jeg vil jo ikke skape problemer for meg selv og familien ved å la det bli kjent?

 

[Anonym bruker]

skjønner ikke hvorfor du vil være sammen med en du ikke elsker?

Det er urettferdig ovenfor HAN... Du bør iallefall gi han ett valg. Si det rett ut, at du har lyst å ha ett åpent forhold. Eller er det spenningen ved å være utro du søker?

[Anonym bruker]

var i lag med en som var utro, han ble jeg kvitt fort. jeg godtar ikke utroskap, og jeg er ikke utro selv. har man problemer i forhold så kan man ordne opp eller gå hver til sitt

[Anonym bruker]

For meg var det ikke et problem første 2 gangene, men 3 gangen gjorde jeg den feilen å bli forelsket, eller feil nummer 1 var å gi etter for en felles kompis av oss som var forelsket i meg. Og som jeg nok hadde et ekstra godt øye til.. dette forholdet pågikk i over 1 år, samboeren min visste om det nesten hele tiden, men han fant seg i det.. ikke at jeg skjønner hvorfor.

 

Vi har det veldig bra idag, venter barn. Men jeg vet at jeg kommer til å være utro igjen, men ikke bli forelska. Vi får det bedre i forholdet etter jeg har gjort mitt, og når han ikke vet årsaken, så betyr vel ikke det noe ..

[Anonym bruker]

23:32 her igjen.. må bare si at jeg elsker samboeren min, og er tiltrukket av ham, men han er ikke nok for meg. Og jeg tror han har innfunnet seg meg det og syntes det er ok egentlig.

[Anonym bruker]

23:32 tipper samboeren din også er utro Og det er greit for deg?

 

 

kalles ikke det et åpent forhold?

[Anonym bruker]

Erfaringen er jo at man blir ulykkelig av å være utro.

Man er ikke bare utro mot sin partner, men mot seg selv og sine håp og drømmer om den trofaste kjærligheten.

 

Hvis du ikke elsker mannen din og ikke vil leve sammen med ham lenger, slutter du å leve i en løgn, tar du konsekvensen av det, er ærlig både mot deg selv, ham og eventuelle barn og går fra ham.

[Anonym bruker]

Han er ikke det nei, for han har ikke behov for det, sier han.. Jeg har sagt at jeg forstår hvis han føler for det, så lenge han beskytter seg godt.

 

Han har vært det, 1 gang, jeg så det på ham, han kan ikke lyve til meg om noe.. jeg likte det ikke.. man blir jo lei seg, men så etter en liten tenkestund så jeg jo at det er dette jeg "krever" av ham, og da må han tåle det.. jeg har foreslått åpent forhold, men han sier at han ikke trenger det.

 

For meg er sex en handling som ikke har noe med følelser å gjøre, det er et behov.

 

23:32

[Anonym bruker]

Utroskapen i seg selv er jo en ting. Hemmeligholdelsen og løgnene som følger med er en annen.

 

Men hvis du er så opptatt av å være tro mot deg selv at du må være utro mot mannen din, hva med å droppe hemmeligholdelsen og heller si til gubben at du akter å ta deg en elsker? Så slipper du løgnene. Det er jo de som ødelegger mest.

 

En annen del av det er om du kan be noen andre forplikte seg til å holde på din hemmelighet. Jeg har hatt en elsker selv, da vi begge var i et forhold. Men jeg likte ikke den jeg ble, jeg likte ikke løgneren jeg ble gjennom å være i to forhold i stedet for ett. Han jeg lå med var nøye på å ikke skulle avsløres, men var også veldig forelsket i meg og "stolt" av å ha sjans på en ekstra dame.

 

Så da jeg avsluttet det og sa jeg ikke ville lure noen mer, og at jeg ville vi skulle glemme det, være bare venner og begrave alle hendelsene dypt, ville han ikke holde det hemmelig lenger! Han ville ut i det fri med dette, fordi han "sørget", og trengte å kunne sørge synlig! Ikke for kona, men for en del av de menneskene vi begge kjenner.

 

Jeg ble faktisk sur og lei meg av det. Å gå inn i forholdet var frivillig, han var nøye med hemmeligholdelsen, men å se meg gå igjen taklet han ikke, og jeg oppfattet det som et ønske om å degradere meg. Synliggjøre mitt svik slik at jeg muligens ville bli forlatt av samboeren min, for eksempel! Og det føltes illojalt. Men jeg skjønte at ridderlighet og lojalitet IKKE er noe man kan kreve av en illegitim partner, det kan du bare kreve av din daglige faste partner.

[Anonym bruker]

Dette er så dumt at jeg tror du er et troll.

 

Men om du ikke er det, så bør du nesten slutte å rasjonalisere rundt noe så simpelt og egoistisk som utroskap, og heller ta valget om å være sammen med en mann du ikke elsker, eller å gå fra ham og gi deg selv muligheten til å finne ekte kjærlighet etter du har gjort det mannen din fortjener først.

Jeg vet hva jeg ville gjort ihvertfall i din situasjon. Og nei, barn har ikke godt av å vokse opp med ulykkelige foreldre som forbilder. De er veldig vare og ser mer enn du tror! Skuespill funker dårlig, det opplevede jeg selv som barn.

[Anonym bruker]

Hva med smerten du påfører din mann for din egen "lykke", hva sier Ayn Rand om det? Er det greit å ødelegge et ekteskap, bare fordi du mener du selv vil ha glede av å knulle andre?

Hvorfor avslutter du ikke bare livet sammen med mannen, så kan du gjøre akkurat som du vil?

Man kan ikke få både i pose og sekk bestandig, og synes du er umoden som i fullt alvor mener det er greit å gjøre dette mot mannen din.

[Anonym bruker]

Signerer NN 0125 her... Utroskap = hemmeligheter og løgner for sin partner. Man bryter en tillitserklæring osm alle forhold er tuftet på. Om du mener han er inneforstått med at du "trenger " en elsker, så vær åpen om det. Han trenger ikke vite HVEM eller NÅR du møter noen, men han bør få vite at du akter og ha sex med flere..

 

Om han ikke godtar det, så drar han, om han godtar det, er du pr. definisjon ikke utro. Du bør også tillate at han finner inteligent stimuli, har sex, eller driver andre aktiviteter med andre kvinner eller menn for den saks skyld. Det må godtaes begge veier (gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg)