Tror jeg har forelska meg i barnefar igjen

[Anonym bruker]

Nå har det seg sånn at barnefar gikk fra meg for litt over 3 år siden, jeg traff min nåværende samboer for 2,5 år siden.

Nå blir jeg sikkert ikke særlig likt her, og det skjønner jeg veldig godt, liker meg ikke noe særlig godt jeg heller for tiden. saken er altså den at jeg og barnefar for ca 6mnd siden bynte å røre å havna til sengs, siden den gang har vi hatt oss flere ganger å har de siste ukene vært mer "sammen" og det virker litt som om han også har falt litt for meg igjen, til tross for at vi bare skulle ha d fysiske, for meg var barnefaren den store kjærligheten og jeg kom nok aldri helt over han, men lærte å leve med det. Det som drev meg til å være utro mot samboeren min nå er mangel på det fysiske, han vil ikke og slik har det vært i ganske lang tid, jeg er veldi gla i ham å lever i grunnen det livet jeg ønsket meg med ham, sett bort fra utroskapen og følelsene, noe jeg tror sambo har bynt å misstenke, men ikke vil se.

Det jeg er usikker på er om jeg skal fortelle barnefaren at jeg tror jeg har fått følelser for ham igjen eller skal jeg bare prøve å legge de på hylla.

 

Off dette ble langt å rotete, men men.

Å ja jeg vet at utroskap er galt,slemt og egoistisk og jeg var helt imot det, men uansett klarte jeg å havne i denne situasjonen.

[Anonym bruker]

Håper dette skjer m meg også

 

ingenting er vel bedre enn om dere finner tilbake til hverandre? dere har jo barn sammen tross alt

[Anonym bruker]

Syns du skal gjøre det slutt med samboeren din, det er vel helt klart at du ikke virkelig elsker ham når mangel på sex får deg til å løpe tilbake til eksen..

 

Jeg har gått tilbake til BF til datteren min selv jeg(hadde vært fra hverandre i nesten fire år), men da var ingen av oss utro, vi bare begynte å være mer sammen, og bestemte oss for å prøve på nytt, det er nå fire år siden, og vi har det helt perfekt sammen!

[Anonym bruker]

Ja, det er jo det. Og jeg har en følelsesmessig tiltrekkning til ham som jeg aldri har følt for noen andre før. Men så har jeg jo en samboer som jeg er utrolig gla i, som jeg vet at jeg kan få et trygt å godt liv sammen med, og med barnefaren er jeg så utroli redd for å bli såret igjen av, for grunnen til at det ble slutt mellom oss var det at han syntes ikke det var så lett å bli far, vi var ung og fikk ikke særlig støtte fra moren hans, han ødela livet sitt ved å få barn, så ja, jeg skjønner jo godt at han ble skremt og han har jo vokst mye på disse årene og farmor elsker barnebarnet sitt, så mye har jo endret seg de siste årene.

[Anonym bruker]

Off, merker jo at jeg er et følelsesmessig vrak for tiden.