urimelig eller helt ok?

[081013]

er snart ferdig med permisjonen min og far skal ha sine uker. Jeg starter på jobb en tirsdag, og søndag i samme uke skal far på konsert. Konserten er ferdig såpass seint, og er i oslo, en god del timer i fra der vi bor. Skjønner veldig godt at han vil overnatte til mandagen før han kjører hjem. men....her en dag kom vi inn på denne turen som han skal ha. Da sier han at han lørdag morgen i oslo skal innom en butikk...dvs at han har planer om å reise fredag for å være vekke til mandag kveld. Han har ordnet barnevakt til minsten mandag siden jeg er på jobb.

 

Problemet mitt er; etter å ha vært vekke et helt år fra jobb og første uke i jobb, så kommer jeg garantert til å være utslitt. (Jobber med barn). hjemme har vi da en liten en som knapt har sovet fra han var 5 mnd gammel, våkner flere ganger pr natt og kan holde det gående ganske lenge. Jeg ønsket at samboeren skulle være hjemme i allefall til lørdag for å unngå minimalt med søvn natt til lørdag, søndag og mandag før jeg skal til på en full uke med jobb igjen. Vi har i tillegg en på 3 som også krever sitt/er i trass til de grader.

Er jeg urimelig hvis jeg sier at han ikke "får lov"(underforstått at jeg ikke kan bestemme over han) å reise før lørdag?synes det blir mye med to "vanskelige" unger , der den ene ikke sover om natten, den andre ikke om dagen og i tillegg skal på jobb og ha de aleine igjen om ettermiddagen.

Det erikke sånn at han aldri får reise avgårde på turer, for han har v'ært på gutteturer, jeg har hatt begge ungene med meg en uke på tur der han har vært aleine..opp til flere ganger.

 

 

[BlåBlå]

Jeg synes ikke du skal forkludre planene hans.

Min erfaring er at det er lurt å tenkte langsiktig, og gi hverandre rom.

 

Er du så sliten, kan du hvile en ettermiddag eller to i uka etter. Ikke verre enn det .

[2010 Mammaen]

Jeg hadde satt foten ned. Han får være på konsert søndagen og det synes jeg er rimelig for begge parter. Ville tatt en god prat og forklart hvorfor du vil ha han hjemme. Vil tro at han forstår dette og at det løser seg. Man må kunne stille krav til hverandre - det har jeg lært at lønner seg i lengden. Blir helt feil hvis den ene bare skal ta og den andre skal bare gi.

 

Håper det ordner seg for dere :-)

[081013]

hadd ikke vært noe problem om vi bare hadde hatt den ene som sover, men nå har vi en som krever veldig mye. jeg har ikke hatt en eneste natt fra hun på 3 ble født , der jeg har fått sovet ut uten ungene i hus eller vært vekke fra ungene. Han har dette til stadighet, gjerne en uke i slengen da jeg reiser vekk med begge to til min familie som ikke bor i nærheten. Avtalen var at han skulle på konsert søndagen, noe jeg syntes var helt ok. Det at han har tenkt seg en langhelg aleine uten å spørre eller informere meg , irriterer meg litt.Lurer egentlig på når han hadde tenkt å fortelle det til meg, hvis jeg ikke hadde kommet inn på denne turen

JEg unner han virkelig tur, men akkurat nå med manko på søvn så er det ikke bare å legge seg nedpå to dager etterpå for å ta seg inn igjen.

 

[081013]

hadd ikke vært noe problem om vi bare hadde hatt den ene som sover, men nå har vi en som krever veldig mye. jeg har ikke hatt en eneste natt fra hun på 3 ble født , der jeg har fått sovet ut uten ungene i hus eller vært vekke fra ungene. Han har dette til stadighet, gjerne en uke i slengen da jeg reiser vekk med begge to til min familie som ikke bor i nærheten. Avtalen var at han skulle på konsert søndagen, noe jeg syntes var helt ok. Det at han har tenkt seg en langhelg aleine uten å spørre eller informere meg , irriterer meg litt.Lurer egentlig på når han hadde tenkt å fortelle det til meg, hvis jeg ikke hadde kommet inn på denne turen

JEg unner han virkelig tur, men akkurat nå med manko på søvn så er det ikke bare å legge seg nedpå to dager etterpå for å ta seg inn igjen.

 

[Gjest]

Men hvorfor sier du ikke bare dette til ham da? Skjønner deg godt, jeg, og hadde sagt det til ham med en gang vi snakket om det.

[Odine!]

Det er mulig du "forkludrer planene hans" hvis du sier at det ikke passer at han er borte hele denne helga, men han har like mye forkludret dine planer om å ta det med ro helga før du starte jobben. Slikt må man avtale med hverandre.

 

Det handler ikke om å be hverandre om lov, men å samkjøre det man skal få til som en familie. Hvis du er sliten så får dere ei veldig kjip helg, og en kjip start på uka.

 

En del damer her inne er litt sånn: "Det må han få lov til, stakkars mann, du kan ikke nekte ham det", men det er ikke bare mannen som skal ha det greit i en familie, den er en familie som skal fungere best mulig. Man "lar hverandre" selvsagt gjøre mest mulig moro, men ikke på bekostning av fellesskapet.

 

Det har sikkert vært greit for deg at han gjør en del slike ting mens du har vært i permisjon, så han er godt vant, og tenker ikke over at nå begynner en ny hverdag. Si det til ham på en grei måte, så bør han forstå det.

[NiT&miniputt]

Jeg har ville tatt opp med han hvorfor du syns det er vanskelig at han blir borte så lenge og høre hva han har å si til det. Han har mest sannsynlig ikke tenkt over at det blir vanskelig for deg, har har kanskje sluppet litt billig unna før(?).

 

Om det er veldig viktig for han å få dratt, så kanskje du kan få et par netter med gode nettets søvn forut slik at du lader opp da. Da kam jo han ta på seg kveldsstellet og natten slik at du blir uthvilt til helgen.

Snakker dere sammen så finner dere sikkert en løsning som passer før dere begge:)