Selvskading? Blir man satt i et dårlig lys?

[Anonym bruker]

Jeg opplevde omsorgssvikt og endel vold i oppveksten.. Var også barnevernsbarn.

 

Jeg drev med selvskading og hadde ofte selvmordstanker..

Har nå angst og flere personlighetsforstyrrelser..

 

Men så spør jeg dere : blir folk som har drevet med selvskading satt i et dårlig lys? Uansett hvilken grunn?

 

Jeg angrer og syns det nå er dumt jeg drev med dette som yngre. Men forsent å forandre nå.

[Tante Blås Squaw]

Kjenner flere som har vært så langt nede psykisk, eller så borte vekk på dop at de har gitt seg selv imponerende samlinger med arr.

 

Noen kutter seg på lett synlige steder (armer og hender, hals) fordi de ønsker at noen skal gripe inn, mens andre lager arr som ikke er ment å synes (øverst på lårene, nederst på magen).

 

Uansett så er kutting som alle andre ventiler - de har en hensikt der og da.

 

Kutting har aldri vært noen aktuell løsning for meg (jeg har derimot SPIST angsten min og blitt feit istedet), men jeg ser ikke ned på de som velger den løsningen. Forskjellige ting funker for forskjellige folk.

 

Jeg syns heller ikke det er "spennende" eller "kult" - jeg ser på det som en av mange måter å uttrykke angst på. Mulig at det ikke er en veldig god måte, men hey - det er bedre enn selvmord.

[Anonym bruker]

Det er mange som oss, kjære HI. Stor klem til deg.

[Anonym bruker]

Man blir ikke satt i et dårlig lys, men man setter seg selv i et dårlig lys! Desverre. Arrene forsvinner aldri, og vil for bestandig blinke "psykisk ustabil" for omverdenen..

[Anonym bruker]

Ja, jeg gjorde det ikke pågrunn av oppmerksomhet eller å bli sett..

Men hendene mine har en del arr, men så tar jeg aldri av meg genseren uansett hva heller.

 

Jeg gjorde det da det var som værst, når foreldrene mine kranglet, etter trakassering eller overgrep.

Selvmordstankene gikk aldri så langt, men hadde alltids planer.

 

Nå har jeg ikke selvmordstanker så ofte, og driver heller ikke med selvskading mer. Men trakassering og overgrep har satt sine spor ganske dypt.

Klarer ikke gå ute blant folk før jeg trur noen skal gjøre meg noe, klarer ikke stole på folk heller.

 

HI.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er ikke åpen om min tidligere selvskading. Den dag i dag kan jeg si at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen, men jeg har mange arr på både armer og bein som merker fra fortiden.

Jeg undrer ofte på hva jeg skal si til sønnen min når han en gang blir til å spørre......

 

Jeg viser ikke arrene mine åpenlyst til mennesker. Men hvis noen oppdager det tilfeldig, så kan jeg fortelle litt om det.

Nå har jeg sjult kroppen min i mange år pga spiseforstyrrelser og elendig selvbilde, så ikke så mange vet om det, ihvertfall ikke hvor alvorlig det var (Bortsett fra mannen min). Men til sommeren kommer jeg til å slenge på meg en t-skjorte om jeg vil, for første gang på mange år!

 

Jeg som en åpen person vil ikke tenke noe videre over noen som har vært selvskadere. Vi er da vanlige mennesker som alle andre!

 

Men mennesker er forskjellige. Noen er åpne, noen er veldig fordomsfulle. Du vil sikker møte mange stygge blikk og kommentarer, men glem heller ikke dem som driter i arrene og heller ser deg som person. Det er de som er viktig.

 

Arrene former ikke deg som person. De er en del av din fortid, din historie, men de er ikke deg som person. Du er så mye mer!

Ikke aller tenker slik desverre, men de er det rett og slett bare å drite de! De vil alltid ha noe å klage på.

 

Du angrer. Det gjør ikke jeg. Man kan ikke forandre fortiden sin, men husk at fortiden har skapt deg som den personen du er nå. Om man kunne velge anderledes så ville man kanskje det.

Men gjort er gjort, så da er det bare å se fremover og nyte hverdagen.

 

Den dag i dag har jeg ingen tegn til depresjonene og selvmordstankene og all bagasjen jeg en gang hadde. Jeg kan bli trist og lei meg, men jeg har lært at disse følelsene er okei! Det er ikke farlig å bli lei seg! En vesentlig forskjell mellom da og nå, er at da så tenkte jeg så mye bakover. På alt det vonde som hadde skjedd, og hvor mye enklere ting hadde vært om jeg fremdeles bare var et bekymringsfritt barn.

Den dag i dag tenker jeg ikke stort på fortiden, bortsett fra gode minner! Jeg ser fremover hver eneste dag, og nyter øyeblikkene i hverdagen.

 

En annen ting jeg har lært er at det ordner seg alltid. Jeg har vært på den dypeste bunn, men den dag i dag svever jeg på en positiv sky, selv om man fremdeles opplever nedturer en gang i blant.

Positivitet og det å se fremover er tingen!

 

Dette ble veldig langt, men jeg fikk mange tanker av innlegget ditt.

En klem og masse lykke til til deg!

[Anonym bruker]

??

[Anonym bruker]

Ja, selvskading blir vel sett på som "teitere" enn alt annet lignende man kan foreta seg. Drama queen, oppmerksomhetssyke osv.

[Gjest]

Ja man blir nok dømt for det. På samme måten som folk med tatoveringer, rastafletter, vestkanten utseende, store muskler, veldig tynne, veldig tykke, pene, stygge, anonyme, blonde, rødhårede osv blir dømt for sitt utseende.

Det vil alltid være noen som missliker ting de ser hos andre, men jeg håper ikke det er verre enn som så

[Anonym bruker]

Ikke alle kan tenkes som Dramaqueen eller oppmerksomhetssyke.