Det er så slitsomt med sånne folk..

[Anonym bruker]

Jeg var i en bursdag i går, og rett ovenfor meg satt en (tilsynelatende) hyggelig dame. En annen ved bordet sa noe om 70-tallet, og hun rett ovenfor meg sa "jeg husker 70-tallet, for jeg faktisk så gammel. Jeg bare ikke ser sånn ut.." Jeg løftet litt på øyenbrynene av replikken hennes, men tenkte ikke så mye over det. Da vi skulle spise og drikke var det offing og okking fra denne damen, om hvor lang joggetur hun måtte ut på dagen etter for å få av seg alt hun spiste, og om at brød ikke var sunt og at hun egentlig ikke spiste kaker.

 

Så da det ble snakk om alder (jeg er 32), sa hun "Er du bare 32?" og jeg svarte "Ja, men jeg ser bare ikke sånn ut.." Og hun mente at jeg var så vanskelig å sette alder på.. Egentlig tror jeg ikke det var noe vondt i dama, hun er sikkert bare en sån som teller kalorier og unner seg en liten skvett vin på fredagskvelder.. Men hvorfor MÅ man sitte og prate om det når man er i et selskap, hva med å hygge seg med god mat og hyggelige folk i stedet?..

[Anonym bruker]

Huff ja sånn er noen i familien min fæle på også.. De ber til f. eks. barnebursdag og setter frem noen kakeslag. Men mens man forsyner seg/sitter å spiser så er det snakk om hvor mye kcal. det er, å hva de skal gjøre etterpå for å få vekk de ekstra kcal.

 

Da mister jeg matlysten. Jeg er veldig streng på kosten selv, men tar meg et stykke når det er selskaper o.l. Men når de begynner sånn har jeg bare lyst til å sette kaken tilbake.

De kan la vær og snakke om slikt når de setter det frem, å man skal hygge seg!