2-åringen er så lei seg, kjeder seg hjemme...? :-/

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med toåringen vår. Vi står opp om morgenen og spiser frokost. Etter den tid er det mange tårer. Gråter når hun ikke får det som hun vil, gråter når jeg ikke forstår hva hun sier, gråter når vi skal ut, trille, skifte bleie, kle på osv osv..

Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre, virker som hun er fortvilet hele tiden.

De bruker å få is til barneTV lørdager. Men ellers i uka maser hun på is og når hun ikke får det får hun gråteanfall og blir lei seg.

 

Hun var en glad og fornøyd unge til for litt siden, men nå er alt et strev.

Det er vanskelig å feks handle, fordi hun gråter seg som regel gjennom hele butikken fordi hun ikke får gå selv. Om hun får gå gråter hun når hun ikke får de varene hun vil ha med seg.

 

Er vi å triller gråter hun fordi hun ikke får gå selv, og om hun får gå selv gråter hun når hun ikke får gå dit hun vil gå. (på veien osv..)

 

Er det bare en periode vi må gjennom eller kan det være at hun kjeder seg eller noe? Vi leker masse, leser bøker, er ute å triller/går og er på besøk hos andre unger.

 

 

[Anonym bruker]

Bare en periode. Vær konsekvent så blir alt lettere for henne å takle.

[Anonym bruker]

LEK ute!

Hva er det med det å skal ha en 2-åring så masse i vogna da?

 

Forstår det slik at hun ikke går i bhg, og om dette stemmer har du litt ansvar for at hun får utfoldet seg ute. Og hva med andre barn?

[Anonym bruker]

Hva med å la henne gå selv da? La henne gå i butikken, la henne få 1 vare som er hennes somhun kan bære. Eventuelt la henne kjøre liten handevogn. Min 2 åring var også litt slik, men det gikk raskt over når jeg lot henne gjøre ting hun ønsket...

[Anonym bruker]

08.52 - les hele innlegget mitt før du svarer i harnisk.

Vi leker ute, men vi er og triller også da vi henter storesøsken på skolen.

Om du leser litt til står det at vi leker mye, leser bøker og er på besøk hos andre med barn.

Hun er ikke i bhg nei.

[Anonym bruker]

Hos oss var dette bare en periode, gutten vår var akkurat som du. Hovedproblemet lå nok i at han ikke klarte å si hva han ville, så ble alt bare helt feil. En del av utviklingen :-)

[Anonym bruker]

Det slo meg også at det var veldig mye vogn, tv... og andre passive aktiviteter... La barnet være med på å bake, gå tur i skogen (uten vogn) LEKE... finn ett lekestativ og skli sammen med henne, leke i snø/sand... huske osv... pusle puslespill, og lese pekebok... osv

[Anonym bruker]

Hjelpes. Hvordan skal hun lære seg å ikke gå dit hun vil når hun ikke får gå selv?? En 2-åring trenger jammen ikke vogn hver dag. Heller gå en tur med henne noen få meter og bruke en halv time. Det kalles utforskning og noe du må la barnet ditt få oppleve. Dra henne på akebrett, sykle med henne snart, gå i fjæra, i skogen osv. Å trille på tur er intet "liv" for en 2-åring.

[Anonym bruker]

08.53 - hun får gå mye selv også selvfølgelig. Og når vi har tid får hun egen handlevogn og får handle selv det vi skal ha. Det er som regel når vi er ferdige at problemene starter, fordi hun vil handle mer og vi må hjem.

 

Da ender det med at jeg bærer henne og triller handlevogn til kassen, betaler og bærer henne (gråtende) ut i bilen igjen.

 

Når hun blir lei seg legger hun seg ned å gråter, og det nytter ikke snakke med henne og forklare hvorfor vi må hjem/er ferdig å handle.

[Anonym bruker]

Står ikke at dere leker ute. Det eneste som står som uteaktivitet er trilling.

 

"Er vi å triller gråter hun fordi hun ikke får gå selv, og om hun får gå selv gråter hun når hun ikke får gå dit hun vil gå. (på veien osv..)"

 

Når du i tillegg skriver dette er det jo ikke rart en ser for en unge som bor i vogna.

 

 

[Anonym bruker]

Går hun i barnehagen ellers i uken eller er hun bare hjemme?

Jeg har 3 barn, min eldste gutt var også slik som jenta di, det var veldig mye trass -og slitsomt!! Følte at folk ikke trodde vi hadde oppdragelse på han. Så fikk vi nummer to som var helt anderledes , stille og rolig og fornøyd hele tiden. Men nummer tre har litt mer temperament igjen, men hun kjeder seg aldri da hun alltid har noen å leke med...

Jeg tror jenta di kjeder seg litt uten at du behøver å stresse så mye med. Finn på noen aktiviteter med henne men ikke gjør alt på hennes premisser. Da blir hun bare enda mer krevende. Og bortskjemt i tillegg!

Noen barn er mer sta og egen enn andre -og kjeder seg lettere. :/

Hos oss avtok det en del da eldstemann fikk søsken. For han var/er veldig aktiv og trengte virkelig noen å leke med. Det ga han masse stimuli.

[Anonym bruker]

08.57 - vær så snill og les før du svarer. Jeg sier vi er mye ute å leker også. Vi er ute hver dag og leker. Vi har en barnepark rett i nærheten og der er vi og aker, klatrer og disser og leker i snøen.

Vi triller å henter storesøsken på skolen, og det gjør vi hver dag, men det vil ikke si vi alltid triller når vi er ute.

 

Dere andre;

Hun får hjelpe meg når jeg støvsuger, vasker klær, legger i oppvaskmaskinen og annet. Det er ikke bare "passiv" leking som andre sier her oppe. Vi tegner, maler, løper, kaster ball, bader.. Hun er en aktiv unge så vi er sjelden i ro. Hun er med på både spark og akebrett eller på beina når vi går og vi stresser sjeldent til noe når vi er ute - annet enn når vi henter unger på skolen.

[Anonym bruker]

Men hvordan i all verden skulle vi vite dette?

Du spør jo om hun kan kjede seg hjemme og siden du ikke skrev NOE i hovedinnlegget om at dere lekte ute,err det jo naturlig at folk reagerer på det.

 

Selvfølgelig kan det hende hun vil kjede seg uansett hva du gjør. Noen er mer aktive enn andre og krever mer.

[Anonym bruker]

Les før en svarer?

I første innlegget ditt står det ingenting om at dere leker ute så du er jo utrolig dårlig på å ta kritikk. Tross alt du som har postet innlegg her;)

[Anonym bruker]

"Vi leker masse, leser bøker, er ute å triller/går og er på besøk hos andre unger."

 

Det står i første innlegg.

[Anonym bruker]

Er hun nettopp fylt 2 eller er hun nærmere 3 år?

 

Når mitt barn var litt over 2 år fikk jeg han nesten ikke i vogn lenger i tillegg til at "gjøre-det-selv" mentaliteten sto høyt i kurs. Antagelig krever hun mer utfordringer og kanskje annen type utfoldelse enn hva hun får nå.

[Anonym bruker]

Min sønn går heller ikke i barnehage og er snart 2år.

Jeg merker godt at han har et stort behov for aktivitet, og takk for det..:-)

Hvis han ikke får nok aktivitet så blir han grinete og frustrert.

Han har 2 språk der jeg ikke snakker det ene og jeg merker at han kan bli irritert om jeg ikke forstår han.

Det er frustrerende å ikke bli forstått, alltid måtte gjøre som andre vil og ikke få viljen sin.

Men det er jo bare sunnhetstegn egentlig.

Her hos oss er vi de eneste som ikke går i barnehage på denne alderen og det er en utfordring.

Sønnen min blir så glad når han ser andre barn at han klemmer dem stryker dem på kinnet og snakker med lys stemme til dem.

Det skal sies at vi har fått barnehageplass til sommeren, og det tror jeg blir kjempegodt for han.

Jeg kan leke med han, lese,synge,stelle, kose, dulle og dalle, men jeg blir aldri et annet barn.

En som han kan samstille seg med og sosialisere med.

Vi har hatt det kjempedeilig og fint disse to årene ( jeg har arbeidet siden han var 9måneder slev om han ikke har vært i bhg), men nå er det på tide å komme seg i barnehage..:-)

 

[Anonym bruker]

Det står ikke noe om at dere leker ute. "..., er ute å triller/går...." Det er kun det som står som uteaktivitet. Underlig at du henger seg så opp i det. Mange som har tolket det slik så kanskje heller innse at det var lett å misforstås?

[Anonym bruker]

Ja, nettopp fylt to. Takk for svar.

 

Og beklager til dere andre om jeg virker krass, jeg er fortvilet og sikkert sår. Jeg lurer hele tiden på om det er noe jeg gjør feil som mamma, og da gikk jeg mer i angrep enn jeg burde. Så beklager igjen. :-/

[Anonym bruker]

Det er ikke tvil om at det er forskjell på ungene, jeg har selv ei jente som akkurat har fylt 2 år og hun trasser altså mer enn de 3 andre ungene mine gjorte til sammen!

 

Hun er så bestemt, og så sint, skriker så høyt og blir så fortvilet at det nesten er latterlig. Men siden hun er yngst av 4 søsken må hun naturlig nok både vente på tur og tilpasse seg andres behov og hun takler det dårlig om dagen

 

Jeg ser på det som en litt slitsom periode, det går over. Min går i barnehage da, og i går sa den ene assistenten til meg at denne ungen kom til å bli som en drøm i puberteten siden hun knurret så veldig nå. Hehe, vi får vente å se, har nok noe med personlighet å gjøre også.

 

Min 2-åring kan f.eks få helt anfall fordi hun vil ha på seg pannebånd når vi skal hjem fra barnehagen, men så ligger pannebåndet hjemme. Hun forstår ikke at jeg ikke kan trylle så hun blir bare dønn fortvilet og rasende.

 

Bare fortsett å være konsekvent og rolig, aktiviser henne og kos med henne, det går over.

 

Jeg lar henne aldri få viljen sin når hun skriker sånn da, og det har hun nå skjønt. Jeg ber henne roe seg og spørre pent og da trekker hun pusten, slutter skrike og sier: "Ja!". Da har hun liksom spurt pent en gang til uten å skrike

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om de som ikke forstår at du ikke har skrevet hele dagsplanen ned i minuttintervall hi.

 

Dette er ett sted for kverulanter og forsåsegpåere..... om du ønsker konstruktive svar foreslår jeg skravlesiden eller småtroll....

 

Kan hørest ut som en fase, men om hun kjeder seg kan dere kanskje finne på litt "nye" aktiviteter? Dere har ikke en åpen barnehage i nærheten? Eller en turngruppe for smårollinger en ettermiddag i uka? Svømmehallen er også gøy for en 2-åring, og den er som regel åpen på dagtid også.

 

Vi har iallfall alltid god effekt av aktiviteter som sliter de ut litt, så får de ikke tid til å huske på å trasse Ellers handler jeg nesten aldri med barn, det gidder jeg ikke!

[Anonym bruker]

Her er det mange kverulanter. De liker å påpeke feil og vri det til slik at det blir en feil om det ikke var det i utgangspunktet.

Jeg tror ikke hun kjede seg, men har behov for grenser. Fortsett å sette grenser. Hun er i en alder der språket gjerne ikke er til nok hjelp for henne til å formidle hva hun vil, dette skaper frustrasjon. I tillegg skal de jo teste grenser, og for en periode vil verden rase sammen hver gang det blir satt en grense som ikke passer for barnet.

[Anonym bruker]

HI her. Tusen takk for konstruktive svar. :-)

 

Ja, jeg tror nok mye går på grensesetting jeg også, så jeg må nok bli tydeligere der. Og selv om hun ikke selv snakker så mye så forstår hun jo mer enn jeg tror.

I går var vi på butikken og hun fikk "anfall" da vi skulle gå, hylte og la seg på gulvet. Jeg løftet henne opp på pakkedisken sånn at hun så meg og forklarte at nå skulle vi hjem og lage middag til storebrødre og at vi var ferdig og handle. Hun sluttet å hyle og ble med ut i bilen uten noe gråting.

 

Jeg blir bare så utrolig trist noen ganger, for det er liksom ingenting jeg gjør som er godt nok, og lurte på om det var andre som hadde samme erfaringer osv.

 

Jeg skal bite tenna sammen og bli flinkere å sette tydeligere grenser så håper jeg det går over snart. :-)