Har barna vondt av å ikke gå i barnehage?

[Anonym bruker]

Her er begge våre barn hjemme nå. De er 4 og 2 år. De gikk i barnehage før, men grunnet mye rart i den barnehagen så valgte vi å ta de ut. Nå vurderer vi å ikke ta barna inn i ny barnehage, men la de få være hjemme til de begynner på skolen. Jeg er i full jobb og far er hjemmeværende grunnet dårlig rygg osv. Vi har veldig lite nettverk, så barna blir gående mest hjemme med far. Men han er flink til å aktivisere de og finne på ting med de. Lurer litt på om dette er rett for barna? Kommer de for eksempel til å slite med å tilpasse seg når de begynner på skolen?

[Anonym bruker]

Jeg tror de har vondt av å gå hjemme ja! Barn har godt av å komme seg i barnehagen og være sammen med andre unger. Bli sosialisert, få venner, og lære seg å dele! Barn som ikke er i barnehagen har en tendens til å bli meget spesielle, ja jeg snakker av erfaring da jeg kjenner 5 stykker som ikke gikk i barnehage da de var små. Spesielle folk ass...

Og desverre så tror jeg at de kommer til å slite med å tilpasse seg på skolen. Ingen venner... vil dere virkelig dette?

 

 

[Anonym bruker]

Kan anbefale deltidsplassi barnehagen og gjerne bruk av åpen barnehage, aktivitetstunder på biblioteket etc.

[Anonym bruker]

Om de kun skal gå hjemme med far så høres det litt stusslig ut. Mener ikke at far vil gjøre en dårlig jobb, men jeg er av den oppfatning av at barn, som voksne, også trenger stimulering utenfor hjemmet, være i aktivitet med andre barn, lære seg det sosiale samspillet osv.

 

Men om de deltar på aktiviteter med andre barn, som åpen barnehage, svømming, lek osv. med andre barn så, tja, hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

hvor får barna bygge sitt sosiale nettverk da? Jeg jobber i barnehage og jeg ser allerede fra ettårsalder at venner og andre barn er viktige for barna. De trives med å ha andre rundt seg... En 4åring trenger litt annet selskap enn en toåring.. Jeg tenker også i forhold til språkutvikling og å bygge ordforråd.... Jeg ville ivertfall hatt en deltidsplass for barna... Rett og slett for barnas skyld slik at de kan få venner å leke med!

[Anonym bruker]

Min lillesøster har aldri gått i bhg, og aldri hatt noe problem med tilpasning når ho begynte på skolen og har mer enn nok av venner. Da har ho lekt litt med søskenbarn da:-)

[Anonym bruker]

Jeg tror det er lurt å være i barnehage pga sosialiseringen, ja. Jeg gikk ikke i bh selv, men da var det flust av andre barn som ikke gikk der heller, så jeg fikk det sosiale inn likevel.

Nå er det veldig få som ikke er i barnehagen, og de kan fort bli utilpass i sosiale settinger om de ikke omgås andre barn noenlunde regelmessig.

[Anonym bruker]

De burde i alle fall ha deltidsplass. Da blir det ikke for mye av hverken barnehage eller det å være hjemme.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg syns de burde gå i bhg , ikke nødvendigvis 100% .

.

Uannsett hvor flink far er til å aktivisere de ,kan hverken du eller far leke som en 2 åring eller 4 åringen . Og for 4 åringen er det sikkert kjedelig å bare leke med en 2 åring .

 

Hadde det vært flere unger i gata som ikke gikk i bhg hadde det vært greit ,for da hadde de hatt andre unger å leke med .

[Anonym bruker]

Ja, all forskning sier at barn har vondt av å ikke gå i barnehage. Barnehagebarn ligger foran barn som ikke har fått delta i denne sosial læringsarenaen.

[Anonym bruker]

Ja, sosialt vil de nok slite litt. Kanskje ikke, men sjansen er stor.

 

De bør lære å sosialisere med jevnaldrende, og ikke bare voksne(eller søsken).

 

Barn i dag bør faktisk minst gå i barnehagen siste året før skolestart. Grunnen er at de fleste barn i dag går i barnehage, og lærer mye de bruker i skolen(sosialt). Barn som går hjemme med foreldre, vil jo ikke lære dette.

 

Synd, men sånn er samfunnet blitt.

[Anonym bruker]

Jeg er ped.leder og det at barna har vondt av å ikke gå i bhg er bare tull!

Men barn har brukt for å bli sosialisert med andre barn, og få læring hjemme. Men det kan gjøres andre steder enn i bhg.

[Anonym bruker]

I Norge tror jeg ofte det kan bli litt lite kontakt med andre barn. Jeg har bodd i USA og der er det kjempevanlig med hjemmeværende mammaer og barn som da ikke går i barnehage. Siden det er så mange barn som ikke går i barnehage er det mange flere tilbud for barn på hverdagene. Masse playgroups, playdates, forskjellige aktiviteter osv.

 

 

[Anonym bruker]

De har ikke vondt av å ikke gå i barnehage! Men det er såklart viktig at de har venner på sin egen alder som de kan leke med, og at far er flink til å aktivisere de både ute og inne.

 

Barnet mitt (5) har ikke gått i barnehage og er både en trygg og sosial gutt. Han skal gå deltid i bhg det siste året før han begynner på skole, jeg tror kanskje overgangen til skole da blir lettere (?).

[Anonym bruker]

All forskning sier på ingen måte dette. Det finnes forskning som tyder på det motsatte også. Jeg har barna i barnehage selv altså, men jeg vet godt at det finnes barn som klarer seg utmerket selv om de ikke går i barnehage. Meg selv for eksempel.

[Anonym bruker]

Tror absolutt ikke at barna har vondt av å ikke gå i barnehage.

 

Men jeg ønsker det for min sønn i allefall. Slik at han kan få seg venner, og sosialisere med andre barn på sin alder.

Trenger jo nødvendigvis ikke å være fulltid, men deltidsplass kan jo være noe.

Tror nok at far må legge mye til rette for barna om de skal være hjemme hver dag. Det er kjedelig for et barn å bare gå hjemme sammen med søskene sine, så da må far eventuelt være flink til å ta de med på besøk til andre som har barn, åpen barnehage, bassenget, osv.

 

Jeg vokste opp med to brødre. Mine foreldre har begge vært hjemmeværende, og da de valgte å flytte til en avsideliggende plass uten særlig mange barn i nærheten til å leke med, så sier det seg selv at jeg hadde det veldig kjedelig. Søskene mine var flere år yngre enn meg.

Det var barnehagetilbud på stedet, men jeg gikk hjemme. Husker jeg kjedet meg veldig mye, og det "morsomste" som skjedde var å dra på besøk til slektninger. Men de var jo gamle, så det var intressant i 1 minutt ca. Brukte fantasien og naturen mye, men skulle gjerne gått i barnehage og fått lekt litt med andre barn!

 

Som voksen er jeg veldig sjenert. Er ikke den som har letterst for å få seg venner, heller ikke den som roper høyest for å si det sånn. Fins kanskje andre grunner til det, men hvem vet?

 

Sønnen min skal gå i barnehage i allefall.

[Anonym bruker]

Du skriver jo fasiten HI.

Dere har lite nettverk...og da mener jeg at dine barn absolutt burde ha gått i barnehagen!

Samme om far er flink til å aktivisere dem, de trenger jo kontakt med andre barn, dette er veldig viktig.

Jeg er kanskje litt drøy nå, men synes faktisk det er veldig dårlig selvinnsikt og på kanten til omsorgsvikt at barna ikke får utvikle seg på alle plan, og da mener jeg sosialt.

 

Mine bare er jevngamle med dine, vi har heller ikke verdens største nettverk, vi finner på ting med andre i helgene men i ukedagene er det uansett ikke mange barn hjemme på dagtid og jeg kunne aldri tenke meg å ta barna ut av barnehagen og det så var at både jeg og faren var hjemmeværende.

Barna elsker å være sosiale med andre barn, og noen ganger vil de jo nesten ikke hjem da de leker så godt sammen med andre barn.

 

Kan faktisk ta meg selv som et lite eksempel her, jeg var hjemme med en hjemmeværende mor, jeg hadde det veldig fint men jeg trengte sosial stimulans, mor fikk ikke plass til meg i barnehage og i tilegg var jeg en ganske "usikker" og "klengete" liten jente, altså veldig mammadalt.

Dette var ikke så bra for meg, for da jeg begynte på skolen var jeg allerede litt usosial..dette tok seg jo opp da jeg fikk venner, men både mamma og meg selv tror at jeg hadde nok hatt godt av og fått vært i barnehage!

[Anonym bruker]

Jeg (og min søster) var også hjemme med hjemmeværende mor, vi tok ikke skade av det i det hele tatt. Hadde ingen problem med å starte på skolen, få nye venner osv. Jeg tror at enten er man mammadalt eller så er man det ikke.