Dere som ikke tar opp barn som gråter i senga i timesvis....

[Anonym bruker]

....hvordan orker dere det?

 

Jeg har rett og slett ikke overskudd til å legge ned ettåringen ørten ganger i timesvis hver kveld.... :/

 

Han legger seg vanligvis greit, men våkner x antall ganger iløpet av kvelden/natta. De fleste gangene går det greit å roe ned raskt, men de gangene det ikke gjør det orker jeg ikke å ta opp kampen og tar han over i vår seng.

 

Leser at en bruker 4-7 dager på hver "skrikekur" (uten å gå ut av rommet) etter hvert tannfrembrudd/sykdom. Her har vi vært mye syke i vinter, så ALDRI ALDRI om jeg orker tanken på det engang......

 

 

[Anonym bruker]

Er jo ikke noe galt med å ta ungen oppi senga til deg. Er tross alt en et åring vi snakker om, ikke en på elleve.

 

Helledussen, om man ikke tåler å få en unge på besøk i senga si, så burde man kanskje tenke seg om mer enn to ganger før man bestemmer seg for å få barn.

 

Nå kom jeg og mannen og la oss for en liten halvtime siden, vi ligger her og surfer litt med hver vår pad. Guttungen kom tussende gjennom gangen, og kløyv oppi senga til oss, og fant sin naturige plass i midten :-)

 

Hender vi har to unger oppi her, men da pleier jeg å gå på gjesterommet, he he.

 

De er store nå, og det er langt fra hver kveld de kommer, det går i perioder, og kommer an på så mangt. Velkommen er de i alle fall så lenge de trenger den tryggheten.

[Anonym bruker]

Jeg lar da ikke ungene grine i timesvis, men de får ikke ligge i senga mi, da det er det samme som en søvnløs natt for meg. Så her i gården er det streng kustus når det gjelder leggerutiner og oppfølging av den.

[Anonym bruker]

Er det bare meg som har barn som absolutt aldri våkner om natten? Sover 13 timer hver natt begge to. Skrikekur eller samsoving er fremmedord.

[Anonym bruker]

fantastisk med slike "da burde du ikke hatt barn kommentarer"! Storebror ble 2,5år før han greide å ligge i senga vår og ligge forhåndsvis stille, om han sov eller ikke spilte ingen rolle. Vi samsov to ganger når han var liten, ene gangen våknet jeg av en knytteneve i øyet, den andre endte jeg opp med et blåmerke!

 

Jeg tar opp guttene, men de får ikke ut/bort fra senga. Tar en stol og trøster ved siden av senga.

[Anonym bruker]

....nei det er ikke noe galt i å samsove, men nå har vi gjort det i ett år og jeg er sliiiiiiten av dårlig søvn.

 

Er det lov å være sliten eller burde man ikke ha barn da heller kanskje....?

[Anonym bruker]

Jeg synes absolutt du burde ha barn jeg. Var ike det jeg mente. Bare lurer på om jeg er heldig, eller dere uheldige?

[Anonym bruker]

Heldige deg!!!

 

Men ammet du lenge? Jeg synst jeg har sett en tendens i min omgangskrets til at de som gikk over til mme ganske tidlig har sove-hele-natten-barn fra de er ganske små.

 

Her fullammet jeg til 6 mnd'er og ammer fortsatt kveld og tidlig morgen.....

 

*Håper*at*han*skal*sove*bedre*når*vi*slutter!*

[Anonym bruker]

Da misforstod jeg deg.....unnnskyld.......*flau*

[Anonym bruker]

Jeg ammet vel i ca 6 mnd. Men barna mine har sovet natten gjennom fra ca 4-6 uker så mme og så ingen forandringer med mme. Men de sov utrolig mye fra dag 1. Noen har kanskje større søvnbehov. Vi har iallefall ikke gjort noe for det.

[Anonym bruker]

Min var også en skikkelig sovebaby altså. Han sov over 18 timer i døgnet til han var 5 måneder.... men han våknet hver tredje time for mat.

 

Og den soverytmen har han bare fortsatt med. *sukk*

 

hi

 

 

 

[Anonym bruker]

Heldige dere som har sovebabyer da;) Min våknet hver halvtime i en periode rundt 9 mnd - holdt seriøst på å bli sprø Da gjør man hva som helst bare for å få seg litt søvn....sover stort sett greit selv om det ligger et barn i senga.

[Anonym bruker]

Klart det er lov å være sliten.

Men det er ikke "lov" å la ungene gråte seg i søvn, det er ikke lov å stenge av for kos og nærhet på natta.

 

Klart det er vanskelig å sove godt med senga full av unger, men man vet gjerne før man får barn at det er noe barna må få om de trenger det. Det er naivt å tro at man får babyer som lykkelig sover i egen seng hele opveksten. Noen gjør det, men langt fra alle.

 

Blåmerke av at en to åing bokset i øye med knytteneven.

Tviler sterkt på at du fikk noe blåmerke av en toåring som strekker seg i senga.

[Anonym bruker]

Når barnet våkner om natten og er irritert/sint og gråter av den grunn (les: uten tårer og mye vræl.) Så er det ikke nødvendig med byssing og bæring. Barnet vil sove men får det ikke til! Det er foreldrenes ansvar å lære barnet gode soverutiner. Et barn på 1 år klarer ikke forstå dette selv.

Jeg har hatt mine runder med min 1åring. Han er stup trøtt men kan stå å vræle i sengen. Etter 0,5t så roer han seg ned å han ligger i sengen med dyna over seg å sutrer. etter 3\4 av en time har han sovnet. Ja vi må fortsette i ca 1 uke før han sover natta igjennom uten problemer. Jeg merker så stor forskjell på gutten min om han får veiledning til å sove. Forstår at det er mamma/pappa som har kontrollen og ser sin rutine. Mye bedre humør en om jeg går å bærer og bysser rundt på han i løpet av natten.

p.s min lille gutt sover ikke i sengen sammen med oss. Han blir for urolig og vrir og vrenger seg. Den beste løsningen for oss har vært å sitte ved sengen å legge han ned.