Noen som har blitt oppsagt?

[Anonym bruker]

Hvorfor det?

 

 

*nysgjerrig*

[Gjest]

Da jeg studerte hadde jeg ekstrajobb i en gullsmed-butikk i Oslo. Hadde jobbet der en stund da jeg fikk låseansvar. Dvs. at jeg kunne åpne og stenge butikken samt at jeg hadde nøkkel til safen der alle smykkene lå om natten.

 

En dag jeg hadde åpnet butikken kom en dame innom og skulle hente en dyr diamantring hun hadde levert inn til rensing. Jeg fant ikke ringen og ba henne komme tilbake om en times tid for da var sjefen tilstede.

Sjefen kom på jobb og damen kom tilbake, men ingen fant ringen. Da sier sjefen høyt til kunden, mens det også var andre mennesker i butikken, "man kan nå aldri stole på de som jobber her!" og pekte på meg.

 

Etterpå ble det skikkelig oppvask. Han beskylte meg for å ha stjålet ringen og jeg fikk sparken på dagen.

 

Utrolig fælt! Jeg hadde ikke stjålet ringen og jeg kunne faktisk bevise det for sjefen hadde satt opp ulovlige overvåkningskamera på bakrommert og i butikken. Men før jeg kom så langt som å skulle ringe ham for å si at jeg visste det så ringte en annen ansatt i butikken og kunne fortelle at sjefen hadde funnet ringen i sin egen bag. Han hadde tatt den med hjem for å rense den.

 

Jeg fikk aldri noen beklagelse og han er fortsatt skyldig meg penger for siste lønn. Men jeg gjorde aldri noe mer med det.

 

Det var min historie om da jeg fikk sparken fra jobben.

[Anonym bruker]

Fy F så urettferdig Vinterflickan! Du burde ha gjort noe med det!

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Det jeg gjorde var å ringe hjem til pappa og grine på telefonen. Han ble fly forbanna, mildt sagt, men jeg orket ikke gjøre noe mer.

Når man er 18 år, ung og uerfaren så blir det gjerne slik. Og jeg var litt pinglete på den tiden;) Angrer som en hund når jeg tenker på det, men gjort er gjort.

En erfaring rikere. Er det ikke det de sier?

[Gjest]

Glemte å huke av. 21:11 er meg da;)

[Anonym bruker]

Jeg jobbet for en grusom sjef. Han anklaget meg blant annet for å stjele diverse drikkevarer som forsvant da jeg hadde vært sist på jobb. Drikkevarene var lagret et sted, der folk med lange tynne armer kunne ha fisket de ut av varelageret. (Det var også kun i øverste hylle flaskene manglet, og lageret var rett utenfor toalettene i kjelleren)

 

Jeg tilbydde meg å finne nr til taxien som kjørte meg hjem etter jeg var feridg på jobb, for hadde jeg hatt med meg 10 flasker, hadde han nok merket litt klirring.

Det var han ikke interessert i.

Jeg hadde i tillegg vært på hemmelig møte med en fagforening to dager før, for å prøve å få oss organisert - (noe som vi ikke fikk lov til av sjefen), og det mistenker jeg at ble tipset om av en av hans egne landsmenn, som var en kollega av meg.

 

Godt mulig han fjernet flaskene selv, slik han skulle ha en unnskyldning for å sparke meg.

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Jeg har blitt oppsagt en gang, men det lå ikke så mye dramatikk i det.

 

Var når finanskrisen startet, og jeg var innleid konsulent hos et stort firma i olje- og gass bransjen. Prosjektene ble færre, og de måtte la stort sett alle konsulentene (pluss noen faste ansatte) gå. Over 200 kontrakter ble terminert, deriblant min.

Heldigvis hadde jeg termin noen uker senere, og når jeg var ferdig med permisjonen hadde markedet stabilisert seg. Så fikk nytt oppdrag hos dem, og er fortsatt der.

[Anonym bruker]

En veninne av meg fikk valget: Si opp selv eller bli sagt opp. Hun jobbet på H&M og var litt for treig i følge sjefen.

[Anonym bruker]

Jeg ble presset til å si opp da jeg var psykisk syk. Jeg visste at jeg fungerte svært dårlig i jobben, men var for samvittighetsfull til å få en varig sykemelding. Det jeg var for syk til å forstå var at jeg egentlig var til belastning for kollegaer og brukere. Det var fælt å innse det i ettertid. MEN, hadde jeg blitt rådet til å få en sykemelding, framfor å bli presset til selv å si opp, så hadde jeg sluppet å være sosialklient i over ett år og jeg hadde nok blitt raskere frisk!