Må ta en oppvask med barnehagen :o(

[Tante Blås Squaw]

Fabian har begynt å slå, dytte og sparke hjemme.

Han har perioder hvor han tisser på seg 1-2 ganger om dagen i barnehagen - hjemme er det ikke noe problem.

 

Han har gått på avdelingen siden august.

 

Samtale ved henting IGÅR:

 

-Han sønnen min, slår han i barnehagen?

-Ja.

 

Så fikk jeg vite at det er et stort problem at han og flere andre gutter slår og sparker. dette problemet har visst vært der leeeenge.

 

IFORGÅRS fikk Bjørn vite dette;

Nei, han leker mest med Eva. Om ikke hun leker med ham, går han mye alene. Blitt bedre nå altså, var bare sånn det første halve året.

 

 

Dette betyr at han har falt utenfor hos gutta og nå prøver å bli en av dem med å kopiere deres atferd - blant annet den hersens slåinga.

 

Fabian har "gått mye alene" - hallo?! Det er en BARNEHAGE, man skal ikke være alene! Hvorfor i svarte har ikke de ansatte fulgt ham opp?

 

Og det som plager meg mest; hvorfor har vi ikke fått vite dette før NÅ?

 

HVER gang Fabian hentes spør vi om det har gått bra, om det er noe spesielt - men dette har altså aldri blitt nevnt. Derimot har de klaget til oss på at han går med belte, for det er så vanskelig for dem å hjelpe ham med beltet ved dobesøk.

 

Vi har sagt ifra MANGE ganger at Fabian trenger at noen sier "nå skal du gå på do", ellers glemmer han det. Han er fire år liksom.

 

Mange ganger når vi kommer for å hente ham, går han rundt dårlig påkledd - enda vi har sagt ifra at han fortsatt trenger litt hjelp når han kler på seg etter dobesøk. Det verste var da han gikk rundt med halve rompa utenfor buksa og gutta erta ham - den ansatte bare satt og SÅ PÅ!

 

 

Jeg er så DRITT lei! Felizia har gått i den samme barnehagen, og da var det så flott oppfølging av ungene. Jeg fikk ALLTID beskjed om hvordan det gikk. Men Fabian har altså gått mye for seg selv i et halvt år, og nå er det KLART at han sliter - han vil jo være kul som de andre gutta, og det innebærer tydeligvis å kunne slå og tøffe seg.

 

Jeg er så forbanna for at de ikke har informert oss om at han går mye alene (hjerteskjærende!) og at det er et problem med slåing.

 

Han har halv plass nå (etter et helvetes mas fra min side), så han skal ikke dit før mandag. Da skal jeg ta med ei liste over hva vi er misfornøyd med - og ikke minst vil jeg vite hvorfor de ikke gjør jobben sin!

[Sol Skippertaksdronning]

Gjør du helt rett i. Syns det der var slett oppfølging av barnehagen ja! Selvfølgelig vil han være en av gutta-og unger kopierer jo oppførselen til den/de som de vil henge med, på både godt og vondt.

Ta deg en oppvask med styrer, og så krysser vi fingra for at de våkner opp litt!

[Tired mama]

Huff... Føler sånn med deg! Det der er ikke ålreit altså. Verken for mor eller barn.

 

Håper virkelig det ordner seg for dere!

[Anonym bruker]

Huff. Stakkars liten gutt og stakkars mamman. Håper du når gjennom hos barnehagen. Lykke til <3

[Anonym bruker]

Du er litt i krisestemning ser jeg, ro deg ned og tenk igjen før du går i dialog med bhg! Velmenende råd

[Hybelkanina]

Stakkars lille Fabian, uff jeg får helt vondt av å lese dette.

 

Men jeg vil råde deg til å ringe styrer og be om en samtale med henne og med ped.leder på Fabians avdeling. Be dem sette av en time til deg (minst) og snakk ut om hva som er problemet og hvordan dere skal gripe det an.

Jeg er ganske sikker på at dere får en mye mer nyttig samtale og et bedre samarbeid hvis de får noen dager på å forberede seg til samtalen de også.

Det kan nok fort bli litt "ja, dette skal vi se på" hvis de uforberedt presenteres for en liste med ting du er misfornøyd med i en situasjon der de er opptatt med å ta imot 14 andre barn samtidig.

 

Lykke til, du får holde oss oppdatert! )

 

 

[Hortensia85]

Jobber selv som ped.leder i barnehage og slik skal det jo ikke være! Ring i dag til ped.leder og spør om du kan få en samtale med henne/han helst i forbindelse med levering på mandag eller så snart som mulig. Dette er jo noe som bør taes tak i fort for barnets beste.

I samtalen kan du legge frem saken slik du ser det (kanskje greit å ha stikkordsliste slik at du får sagt det du ønsker, og ikke kommer hjem og har glemt alt fordi du var litt "stresset" under samtalen) og hør etterpå hva de har å si. Ikke "gå til angrep" på de, men fortell hvordan dere opplever det og ser saken...De har nok ikke gjort dette med vilje (selv om det ikke er noe som skal skje for det). Prøv å vær løsningsfokusert slik at dere med godt samarbeid kan få til det beste for barnet ditt