Noen her som har spontanabortert, som har gitt barnet navn?

[Anonym bruker]

Hvor langt var du på vei da du mistet?

Jeg vet om folk som bare var få måneder på vei, men som likevel har gitt barnet navn, og sørger over å ha mistet et av barna sine. Og jeg vet om andre som var i siste fase av svangerskapet, måtte føde barnet sitt, men som likevel ikke har navngitt barnet eller omtaler det (iallfalll ikke offisielt) som et av sine barn. Hva er årsaken til at folk reagerer så ulikt, tross i fullstendig ulik lengde på svangerskapet, størrelse på mage, merkbare bevegelser/spark osv?

 

Selv spontanaborterte jeg da jeg var 18 år. Var under 3 mnd på vei, og har aldri tenkt nevnbart over dette (merket ikke at jeg var gravid før spontanaborten var et faktum) før etter at jeg ble mor. Sørger ikke over det, og tenker aldri "lengtende", men må samtidig si at jeg iblant tar meg i å lure på hvordan det hadde vært å ha en 14åring. Hvordan h*n hadde vært. Hvordan jeg hadde vært. Hvordan livet hadde vært. Sikkert litt teit...