Dere som lever med angst

[Anonym bruker]

Trenger litt råd her.

 

Jeg har hatt angst i litt over 10 år med særlig frykt for å havne i en situasjon hvor jegtisser på meg offentlig. Jeg har derfor problemer med lage møter, presentasjoner, klange turer utendørs uten tilgang på toalett osv.

 

Jeg tok grep da jeg ble mor, og jobbet meg gjennom angsten. Følte meg modig og sterk, og dagliglivet ble helt annerledes. Jeg fikk en høyt lønnet jobb med mye ansvar og utfordringer. Jeg må holde foredrag som en del av jobben.

 

Nå har angsten begynt å plante seg igjen, og jeg merker at jeg mister fokus. Jeg unngår situasjoner hvor jeg må fronte mine ideer og jeg forsøker å unngå de oppgavene som involverer reisevirksomhet osv. Per i dag er det ikke noen som merker det, men jeg vet det vil bli synlig etterhvert.

 

Hva skal jeg gjøre for å hente tilbake fokus på å være angstfri? Det var en tøff periode hvor jeg jobbet meg gjennom - og jeg er oppgitt over å måtte begynne påan igjen. Symptomene er at jeg går hyppig på do, og det er fryktelig slitsomt. Det er ikke "falsk alarm" heller, og jeg tør derfor ikke å holde meg når følelsen kommer.

 

Jeg får katastrofetanker om at jeg mister jobben, går ned i lønn, mister evnen til å passe på datteren min osv. Jeg trodde virkelig at dette var over nå.

 

Vil gjerne høre fra noen med samme type angst, men det er vel ikke så lett å finne.

 

[Anonym bruker]

Tror ikke typen angst er det viktigste.

Du kan enten begynne å Sipralex tabletter, som demper symptomene, eller du kan jobbe gjennom følelsene igjen.

Jeg har gått i terapi hos vanlig psykolog i mange år og fant etterhvert en måte å leve med angsten i hverdagen vha. medisiner.

Men så blusset alt opp igjen og jeg begynte i hypnoterapi. Først nå føler jeg at jeg har funnet årsaken til angsten og hvorfor jeg er som jeg er. Både kropp og sinn husker, forstår og tar til seg informasjonen. Dette er det beste jeg har gjort for meg selv noen gang!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar Det jeg mente med type angst var at jeg syns mine symptomer er så håpløse at jeg gjerne ville vite om andre har det på samme måte.

 

Jeg vil helst slippe medisiner, og vil ikke inn i behandling. Ikke per i dag. Jeg jobbet meg gjennom det selv, men ser jo nå at det kan bli nødvendig siden jeg fikk det tilbake. Vet ikke i hvilken grad man kan klare slikt på egenhånd. Har bare virkelig lyst til å unngå stempelet. Det sto angst i helsekortet mitt, og det ble et tema over alt hvor jeg skulle mht svangerskapsrelaterte plager. Jeg vil bare være A4, en person som ikke sliter psykisk. Kanskje helt fjernt av meg, men sånn føler jeg det.

 

HI

[Anonym bruker]

Hei du anonym 15.14.

 

Hvor har du prøvd hypnoterapi? Hvor mange behandlinger, og hvor mye kostet det?

 

Jeg har slitt med angst hele livet, og har både prøvd psykolog og medisiner, men den kommer tilbake etter noen år uansett.

[Anonym bruker]

Hei HI:

Vi vil alle helst være A4.

Da jeg fikk det første angstanfallet artet det seg så dramatisk at jeg ble undersøkt for hjerteattakk. Det gav status! Men "bare angst" er lavest på rangstigen når det gjelder lidelser, det merker man på alle måter.

Det første du må gjøre for deg selv, er ihvertfall å ta signalene fra kroppen din alvorlig.

Enten det er hjerte eller hodet, er det jo kjemi det dreier seg om og vi er nødt til å forholde oss til det!

[Anonym bruker]

Anonym 15:23:

Jeg har gått i hypnoterapi hos en i Bergen som også er utdannet gestaltterapeut.

Det er dyrt. Hun har ingen offentlig avtale og jeg betaler 800, kr pr time.

Det er for en hel klokketime.

Jeg har gått mange ganger fordi jeg måtte rydde opp i feilbehandling psykologen hadde utsatt meg for, og jeg hadde fortrengt alvorlige ting.

Men det går an å avtale et visst antall timer på forhånd og gå rett på sak om det er et konkret problem du vil begrense deg til.